Tekna med tilbud til over 9000 elever
Med pengestøtte fra Tekna vil over 9000 skoleelever kunne få besøk, eller selv besøke sitt Vitensenter i år.
Interessen for realfag daler blant barn og unge. Tekna håper å kunne bidra til å snu trenden ved å støtte skolebesøk fra vitensenterne over hele landet.
– Skolebesøk er med på å skape større engasjement for realfag, noe som er viktig allerede fra tidlig alder, mener Marit Wangen ved Nasjonalt senter for realfagsrekruttering.
– Hmm, det ser ut som en tier på skalaen, sier Åsa Kaspersen Rengård (11).
Hun har akkurat dyppet en papirlapp med universalindikator ned i et glass med grønnsåpe, og sammenligner nå blåfargen på testlappen nøye med fargene på PH-skalaen.
– Så da er den basisk da, svarer labpartner Maria Sørflaten (11), og noterer i skjemaet.
Klasserommet til jentene, og resten av klasse 6A på Alstad barneskole i Bodø, har i dag blitt omgjort til en slags kjemilab i regi av Vitensenter Nordland som er på besøk. Første oppgave er å finne ut av hva som er surt, nøytralt og basisk av ulike ting på bordet fremfor dem.
Appelsin viser seg å være en femmer på skalaen og sur, sitronsyre enda surere, mens vann er nøytralt og natron basisk.
– Hva med munnen din? sier Maria og ler, og gir en lapp til Åsa.
– Den er forhåpentligvis ikke sur i hvert fall!
Tekna + Vitensentrene
I forbindelse med Teknas 150-årsjubileum har foreningen gitt 150 000 kroner til hvert av landets 13 vitensentre. Dette er ulike populærvitenskapelige opplevelses- og læringssentre hvor barn lærer ved å eksperimentere selv.
Sentrene er et viktig supplement til realfagsundervisningen i skolen, og gaven vil bidra til at over 9000 elever får muligheten til å få besøk av eller besøke sitt vitensenter. Målet er å skape realfagsglede og at enda flere barn og unge skal bli glad i realfag.
Kjemien i brus
Etter at skjemaene er fylt ut, og alle er inneforstått med at det faktisk er baser som er farligst for oss mennesker, selv om syrene kan etse, er det klart for neste oppgave.
Pedagog Kristoffer Flatås deler ut trakt, desilitermål og sil, mens kollega Jørgen Eivik Pedersen er i full sving med å skjære opp sitroner og appelsiner.
– Er dere klare for å lage deres egen brus? sier Kristoffer.
Les også Naturfag er gøy fordi det alltid er noe nytt å lære
– Hæ, er det mulig, da? Og kan vi drikke den? ropes det fra bakerste rad.
– Ja, en god regel til vanlig er aldri å smake på noe på laben, men her er det lov. Men pass opp for sukkerkick, svarer Kristoffer og ler.
Klassen følger spent med da oppskriften dukker opp på tavlen. Nå skal den nye kunnskapen om syrer og baser testes ut i praksis.
– Prøv dere frem med sukker og frukt, men ellers er det lurt å følge oppskriften nøye, råder Jørgen, mens det starter å sitre i flaskene rundt om i klasserommet.
Jenteduoen går raskt for en 50/50-smaksblanding av sitron og appelsin, mens kompisene William Høyvarde Clausen (11) og Aksel Stiberg Lunderøy (11) er mest opptatt av å få nok sitronsyre og natron for mest mulig futt.
– Fort, ta på korken, sier William etter å ha puttet oppi noen teskjeer natron.
– Nå er det bare å riste og se om det blir kullsyre. La oss åpne den ute!
Les også Interessen synker fra 10-12-årsalderen
Et viktig bidrag i realfagsrekrutteringen
Ifølge Nasjonalt senter for realfagsrekruttering (NSR) er kompetanse innen realfag og teknologi kritisk for å nå klimamålene vi har satt oss. Mangel på denne typen arbeidskraft kan sette oss i en posisjon der vi ikke kan gjennomføre den grønne transformasjonen slik vi ønsker og trenger.
Samtidig daler interessen for realfag blant norske skoleelever. I NSR sin egen undersøkelse om kunnskap, kjennskap og holdninger til STEM-fagene (Science, technology, engineering og mathematics) oppgir 35 prosent av de spurte (unge mellom 16 og 20 år) at de synes realfag er kjedelige, og hele 55 prosent at det er vanskelig å få gode karakterer i disse fagene på VGS.
For å snu trenden tror Marit Wangen, som er kommunikasjonsansvarlig ved NSR, at det er viktig å vekke interessen for realfag i tidlig alder.
– Elevene trenger å vite mer om hva man faktisk kan bli med en utdanning innenfor STEM, og hvilke utfordringer de kan være med på å løse, sier hun, og legger til:
– Dagens barn ønsker å være med å redde verden, og her tror vi skolebesøk og Vitensentrene kan ha en betydning. De kan vise relevansen av STEM-fagene og vekke interessen hos flere.
– Det er også viktig å få frem at STEM-fagene har plass til flere, ikke bare de som har toppkarakterer i matte. For å skape gode løsninger trenger vi ulike mennesker og perspektiver i teamene, sier Wangen.
Å skape et realfagsløft, og øke interessen for realfag i tidlig alder, kan dermed være et viktig bidrag til fremtidens samfunn. Det er også et av Teknas mål med støtten til Vitensentrene, som gir rundt 9000 elever muligheten til å få besøk av, eller besøke sitt nærmeste vitensenter.
Klasserom på hjul
Pedagogene Kristoffer og Jørgen, som i dag har tatt turen til Bodø, jobber til daglig på Vitensenter Nordland i Mo i Rana, men reiser ofte ut i distriktet for å spre realfagsglede, både med sitt eget VitenShow og på skolebesøk.
– Opplegget «Kjemien i brus» er noe vi har utviklet spesielt for disse besøkene i regi av Tekna. Vi ønsket å tilby et kjemisk forsøk som elevene får gjøre aktivt og faktisk får noe ut av, forteller Kristoffer.
Både han og Jørgen synes det å få reise ut og møte nysgjerrige elever er et friskt pust i jobbhverdagen:
– Det er veldig gøy, og det virker som at de også synes det er artig, selv elever som ikke er så glad i skolen lyser opp. Forhåpentligvis kan vi være med å vekke en interesse for faget, sier Jørgen.
Klassens lærer Geir Helland er enig, og mener det er kjempepositivt med slike type besøk.
– Jeg merker at elevene blir engasjerte og elsker å lære på denne måten.
– Naturfag er jo aller morsomst i praksis, så dette er midt i blinken!
Vår egen «syden-fanta»
Tilbake i klasserommet er det klart for den store smakstesten.
– Mmm, det smaker litt som «syden-fanta», eller Fanta Lemon da, sier Maria og ler.
– Ja, skikkelig suksess, stemmer Åsa i, og tar en stor slurk.
For gutta er det litt mer delte meninger.
– Jeg synes den var god jeg, og det ble nok kullsyre, sier William.
– Nei, fyy, jeg holder meg til Pepsi og Cola, takk, svarer Aksel, og rynker på nesa.
Og da lappen etterhvert viser en PH på åtte, er det kanskje ikke så rart.
– Smaken får dere ta på deres egen kappe om dere ikke fulgte oppskriften, sier Jørgen og ler.
– Brus skal ha en PH mellom to og tre, det er derfor tannleger ikke er så glad i det.
En inspirerende dag
Selv om dagens eksperiment førte til ulik suksess, er hele klassen enige om at det har vært en gøy og litt annerledes naturfagstime.
– Det var veldig morsomt å faktisk lage noe, helt annerledes enn å bare i lese boka, sier Åsa.
– Nå synes jeg faktisk at naturfag er både spennende, lærerikt og skikkelig gøy!
William nikker enig, og sier:
– Nå gleder jeg meg enda mer til å ha kjemi på ungdomsskolen. Håper vi får gjøre eksperimenter som sprenger!
Men først skal det prøves å lage mer egen brus hjemme.
– Neste gang vil jeg prøve å lage med bringebærsmak, eller kanskje mango, sier Åsa.
– Nei, vår egen trocadero-brus!
Les mer om Teknas realfagsatsing her
Derfor støtter Tekna landets vitensentre
Norge har et udekket kompetansebehov innen STEM-fagene, ifølge Nasjonalt senter for realfagsrekruttering (NSR). Hvis vi ikke rekrutterer flere til STEM-fagene, risikerer vi å bli stående uten den kompetansen vi trenger for å nå klimamål og sikre en bærekraftig utvikling.
Parallelt oppgir NHOs kompetansebarometer at 44 prosent av bedriftene har behov for kompetanse innen ingeniør- og tekniske fag, og 30 prosent av bedriftene oppgir at de trenger personer med utdanning innen naturvitenskapelige og matematiske fag.
I NSRs årsrapport for 2023/2024 kommer det fram at det er en dalende interesse for realfag blant norsk skoleelever. Færre velger 1T matematikk i førsteklasse på videregående skole, og man ser en nedgang i antall som velger en realfaglig retning i andre- og tredjeklasse på videregående skole.
Samtidig har norske elever på ungdomstrinnet kun 88 timer i naturfag per år, mot 131 i Sverige og 142 i Finland. Tall fra fra PISA (2023) viser også økt matteangst og en betydelig tilbakegang i matematikk og naturfag blant norske elever. Norge ligger nå på gjennomsnittsnivået blant OECD-landene i lesing og matte, og under snittet i naturfag.
Statistikken viser at det er viktig å skape mer engasjement for realfag, og jobbe for økt rekruttering til disse utdanningene i Norge.
Gjennom å støtte Vitensentrene håper Tekna å kunne bidra til å spre realfagsglede til skoleelever over hele landet – til morgendagens forskere, ingeniører, biologer, matematikere, lærere og andre viktige ressurspersoner innen matematikk- og naturvitenskapelige fag.