Hva skjer når det settes et glass over et brennende stearinlys som flyter i rødt vann og hvorfor? Det finner Jakob og Heine ut på vitensenteret ViteMeir i Sogndal.
Med kule eksperimenter og programmering av robotbiler er dommen fra Heine (10) klar: – Naturfag kan være skikkelig gøy!
På med brillene, sier Heine Nes Lægreid (10) til kompisen Jakob Lauvsnes Lapp (10).
– Klart! Tenn på fyrstikkene, instruerer Jakob tilbake, mens han plukker opp et glass.
Fyrstikkene som skal tennes står i et stearinlys som flyter i rødt vann, og nå skal de se hva som skjer når glasset settes opp ned over stearinlyset.
Gutta følger spent med når det røde vannet stiger opp i glasset. Eksperimentet er en suksess!
– Wow, det var kult! utbryter Heine.
– Det er fordi trykket inne i glasset har blitt lite, så lufttrykket utenfor skyver vannet inn, forklarer Jakob entusiastisk.
I forbindelse med Teknas 150-årsjubileum har foreningen gitt 150 000 kroner til hvert av landets 13 vitensentre. Dette er ulike populærvitenskapelige opplevelses- og læringssentre hvor barn lærer ved å eksperimentere selv.
Sentrene er et viktig supplement til realfagsundervisningen i skolen, og gaven vil bidra til at over 9000 elever får muligheten til å få besøk av eller besøke sitt vitensenter. Målet er å skape realfagsglede og at enda flere barn og unge skal bli glad i realfag.
Kompisene, som er på klassebesøk hos vitensenteret ViteMeir i Sogndal, er godt i gang med dagens eksperimentløype, arrangert av formidler Veronica «ViteVero» Danielsen.
Hit til vitensenteret i Sogn kommer det i snitt to til tre skoleklasser på besøk daglig, i tillegg til barnehager og andre besøkende, for å oppleve vitenskapens vidunderlige verden. Senteret, som ligger i Kaupanger, åpnet i 2021 og har allerede rukket å bli et svært populært tilbud i området.
– Jeg har hørt barn kalle det verdens beste lekeplass, forteller Veronica, som selv brenner for å dele gleden med realfag med både store og små på besøk.
Les også Realfaginteressen dør ut i klasserommet - opprett forskersklubber!
Tilbake i eksperimentrommet sier gutta seg fornøyde med dagens første forsøk, og gjør seg klar for neste post i løypa. Her skal de lage en vulkan av eddik, bakepulver og oppvaskmiddel.
– Ææ, det spruter over, ler Heine, og passer på at kompis Jakob får det med seg, før de løper ut i gangen for å teste rakettoppskytingen med egenlaget papirrakett.
På bordet ved siden av prøver en duo å få en rosin til å flyte med kullsyrebobler, mens et annet makkerpar lager lavalampe av blant annet matolje, salt, konditorfarge og vann.
– Hva har vært morsomst, spør Veronica, når alle har gått gjennom løypa.
– Å lage vulkan, roper klassen i kor.
– Nei, vent, å skyte rakett! Eller nei, å få vannet til å stige!
På programmet på dagens klassebesøk står også utforskning av utstillingene til ViteMeir, og det tar ikke mange sekundene før hele femteklassen fra Trudvang skule er i full gang med å utforske de ulike etasjene.
Fire elever jobber sammen for å bygge en demning, der oppgaven er å produsere energi og få lys i husene, uten å ødelegge for fiskene. Andre utfordrer seg i reaksjonsspillet ala nattesten i Mesternes Mester, mens en gjeng funderer på hvor mange murstein det er mulig å få med på ett lass i heisekranen.
– Vi trenger flere murstein her oppe fort, sender dere opp, roper Heine ned til gjengen som styrer kranen på gulvet.
– Vi sender opp!
Det er tydelig at dagens viktigste regel fra ViteVero følges; å ha det gøy!
– Jeg merker at elevene blir mer engasjerte, og synes at det er morsomt. Her får de teste, se og føle på – og det fenger alle, sier Runa Kjøsnes Andersen.
Hun er lærer for klasse 5C, og er ikke i tvil om at eksperimenter og det å kunne leke seg i de ulike utstillingene er positivt for elevene.
– Jeg synes vitensentrene er et kjempeviktig og godt tilbud. Vi har litt dårlig utstyrt naturfagsrom for tiden, så det er helt topp å kunne komme hit. Det er også enklere å snakke om teorien i klasserommet senere når vi kan trekke inn erfaringene vi har med oss herfra, sier læreren.
– Ja, her kan vi gjøre morsomme eksperimenter og får på en måte lære hvordan ting fungerer i virkeligheten. Det er skikkelig gøy, skyter Heine inn.
Les også Beretningen om en varslet mattekrise
Dagens klassebesøk nærmer seg slutten, men først skal det programmeres. Auditoriet er fylt opp av spente femteklassinger, og en rekke bilbanematter.
– Da kan en fra hvert par komme og hente en micro:bit og en BitBot, sier formidler Eskil Nore Kveim.
Oppgaven er å programmere Bitboten, en slags liten bil, til å kjøre én meter frem, snu og kjøre tilbake. De ivrigste kan også velge at lysene skal lyse i forskjellige farger, eller lage en mer komplisert kjøreløype.
– Nei, den kjører skjevt, sier Heine.
– Da må vi programmere om. La oss prøve 2500 millisekunder, svarer Jakob, og er allerede i gang med å plotte om på PC-en.
– Yes, nå snur den! Eskil se, roper gutta ivrig.
– Kjempebra, da er det bare å få den til å kjøre tilbake også, svarer Eskil.
Gutta jobber konsentrert videre, og kobler micro:biten til på nytt.
– Det er lenge til jeg blir voksen, men kanskje jeg skal jobbe med naturfag, undrer Jakob, i det bilen endelig kjører rett begge veier.
– Da kan du sikkert gjøre morsomme eksperimenter hele tiden, svarer Heine.
Akkurat hva som er morsomst med naturfag blir ikke de to kompisene helt enige om. Men hvorfor det er gøy er de ikke i tvil om:
– Fordi det alltid er noe nytt å lære!
Bli med og feire jubileumsåret!
Tekna ble opprettet i 1874. Vi feirer 150 år med ingeniørbragder.
Følg med på jubileumsaktiviteter gjennom jubileumsåret: Tekna.no/150.
