Som pensjonist er det sosiale blitt en enda viktigere grunn enn tidligere, til at Roy-Gunnar Dahlberg engasjerer seg i Tekna.
Roy-Gunnar Dahlberg (78) har vært med i Tekna siden foreningen talte 10 000 medlemmer. Han mener alle ansatte bør være med i sin fagforening. – De som står utenfor snylter, synes pensjonisten som fortsatt er aktiv i foreningen.
Jeg meldte meg inn i Tekna (den gang NIF) i 1969 som nybakt og stolt sivilingeniør. Det er 53 år siden i år, sier pensjonist Roy-Gunnar Dahlberg (78) som fortsatt er aktiv i foreningen.
Tekna passerer i disse dager 100 000 medlemmer
Vi har spurt 3 utvalgte medlemmer i ulike faser av livet og karrieren om det å være medlem
Han forteller om en studietid ved Sunderland Technical College – en periode da det var nesten 200 norske studenter der. Studiestedet ble faktisk kalt Norges andre tekniske høyskole. Det norske studentforeningen het Dovre. Av kjente nordmenn studerte Carl I. Hagen der, som allerede da bemerket seg i studentpolitikken.
– Det summet av norsk i gangene der, minnes han. Noen årskull hadde stort flertall av norske studenter på bygningsingeniørlinja (civil engineer). I 1969 åpnet Norske Sivilingeniørers forening (NIF) for at studenter kunne bli medlem, og generalsekretær Bjørn Slungård var på turné til engelske læresteder for å verve. Jeg var en av mange som ble rekruttert som medlemmer i NIF da.
Det totale medlemstallet i Tekna i 1969 var cirka 10 000 – bare en tiendedel av dagens medlemstall. Sjef i Oslo veivesen P. H. Ulstad var den gang president i foreningen.
– Jeg er forbauset over den enorme veksten, sier Dahlberg som synes det er helt tydelig at foreningen har blitt mer synlig i samfunnet.
Han synes han ser navnet «Tekna» mye mer i media og på andre flater enn for eksempel siviløkonomenes forening eller andre akademikerforeninger.
– Vi er blitt en stor aktør, og jo større medlemstall en forening har, jo større slagkraft har den, både i samfunnsdebatten og på arbeidsplassene. Det er viktig!
Roy-Gunnar Dahlberg er blant de som gjerne hadde sett at Tekna og NITO slo seg sammen.
– Det er nok kontroversielt, men personlig tror jeg ikke medlemmene hadde tapt på det.
Han mener at det i Tekna er blitt en dreining mot samfunnsmessig påvirkning og sosiale arrangementer for medlemmer i tillegg til å drive rent lønns- og interessearbeid.
I tråd med utviklingen i samfunnet har han opplevd store endringer.
– En tydelig og positiv utvikling har vært stadig flere kvinner blant medlemmene og den faglige bredden i medlemsmassen. I mitt kull av bygningsingeniører var det bare et par kvinner. Nå utdannes det vel omtrent like mange kvinner som menn på bygglinjene.
Før og under representantskapsmøtet i 2003 var det en heftig debatt om foreningen skulle skifte navn. Navneendringen gikk gjennom og fra 2004 gikk tidligere Norske Sivilingeniørers Forening over til å hete Tekna – Teknisk-naturvitenskapelig forening. Et av hovedargumentene var at det gamle navnet kunne virke ekskluderende for andre utdanningsgruppene enn de typiske sivilingeniørene.
Jeg har alltid tenkt at de som sto utenfor snyltet på det arbeidet som ble gjort av foreningene.
– Jeg har alltid vært åpen for nye medlemsgrupper, og navneendringen har nok bidratt til å få med flere, tror Dahlberg.
Selv har det vært lønns- og interessearbeidet som har vært drivkraft for Roy-Gunnar i hans engasjement i foreningen. Han mener at de økonomiske fordelene gjennom bank- og forsikringsavtaler bør være underordnede årsaker til å melde seg inn i Tekna.
– At medlemskap kan være en forsikring om du trenger juridisk hjelp, er verdt å ha i bakhodet. Dessuten får man fratrekk i skatten for medlemskontingenten, minner han om.
Han synes at alle ansatte bør være med i sin fagforening.
– Jeg har alltid tenkt at de som sto utenfor snyltet på det arbeidet som ble gjort av foreningene. Hvis du ikke er med, har du heller ikke noe forum der du kan påvirke arbeidsforholdene. Det blir som om du deltar på turer i Turistforeningen, men ikke er medlem. Det koster å gjøre jobben for andre, sier Dahlberg som også er turleder i DNT/Turistforeningen.
I de første årene forteller han at han ofte deltok på medlemsmøter i festsalen i Ingeniørenes hus i Oslo, som gjerne samlet flere hundre tilhørere. Etter småbarnsperioden ble han tillitsvalgt på jobben og etter hvert styremedlem i KIE (Kommunale ingeniørers ervervgruppe). Det tilsvarer dagens lønns- og interesseutvalg i kommunal sektor.
– Det er ofte litt tilfeldig om man kommer inn i tillitsvalgtarbeid. For meg skulle det bare en samtale til, og så plutselig var jeg med. Jeg synes ikke man skal sitte for lenge i et slikt styre, så jeg ga meg etter fem år i KIE.
– Sammen med tiden i Yngres utvalg og Styret i Oslo avdeling samt KIE deltok jeg mange ganger som delegat i Representantskapsmøtene som vedtar lover og velger hovedstyrerepresentanter i Tekna.
Dahlberg er født og oppvokst i Oslo, men er svensk statsborger, og har bodd på Oppegård stort sett hele sitt voksne liv. I tillegg til utdanningen som «civil engineer» har han utdanning som Reserveoffiser i Ingenjörtrupperna der han deltok til han var 62 år.
For NORAD-midler ble det kjøpt inn skrivemaskiner med kulehode til avdelingens sekretærer og PC-er til ingeniørene
– Jeg har alltid arbeidet i det offentlige systemet, mest i Oslo veivesen og fra 1980 i Oppegård kommune. Jeg kaller meg vei- og trafikkingeniør. Fra 1985 til 1989 hadde jeg et avhopp med NORAD i Kenya– en fantastisk tid!
Dahlberg forteller at han gikk tidlig av fra full jobb i Vei- og parkavdelingen i Oppegård kommune, men fortsatte deltid fram til han ble 75 år, vesentlig med gang- og sykkelveiprosjekter.
Roy-Gunnar forteller opplevde at den store digitale revolusjonen opprant under hans NORAD-engasjement i Nairobi 86-89.
– For NORAD-midler ble det kjøpt inn skrivemaskiner med kulehode til avdelingens sekretærer og PC-er til ingeniørene. Ved tilbakekomsten til Norge var skrivemaskinene borte og sekretærene hadde fått andre oppgaver enn å renskrive manus.
Han forteller at nivellement i veibyggingen var på vei ut og nye avanserte hjelpemidler på vei inn.
– Stadig nye programmer og oppdateringer kunne skape hoderisting for flere enn meg, og vi spurte oss om alt må endres hele tiden?
– Den samme tvilen gjør seg noen ganger gjeldende når pressen beklager seg over enorme budsjettoverskridelser for å få nytt billettsystem i kollektivtrafikken og bedre oversikt i helsesystemet.
Roy-Gunnar finner det lettere å glede seg over utviklingen av biler, hvor så mye gjøre for sikrere trafikk og gjøre den enklere, enn for eksempel strømming av musikk og filmer til telefonen.
Han synes det er viktig å møte folk, særlig som pensjonist. Og han er veldig fornøyd med aktivitetene i Oslo-området.
– Vi er heldige i Oslo i forhold til andre steder i landet. Det er stor aktivitet i seniorgruppene i Oslo avdeling, og vi har fine lokaler der vi kan ha møter. Dessuten er det et sekretariat i Oslo avdeling som hjelper oss. Det er gøy å ha en så effektiv og proff medspiller som har orden i sakene og sørger for at ting blir gjort.
Som pensjonist oppdaget han aktivitetene til seniorgruppene, Seniorteknologene og Seniorforum, med møter på dagtid i Klubben i Ingeniørenes hus.
Mens Seniorteknologene først og fremst arrangerer faglige temamøter, har Seniorforum både et faglig og et mer sosialt opplegg der også ledsagere kan være med.
– Jeg meldte min interesse for å bli styremedlem i Seniorforum. Der er jeg på femte året, og deltar på de aller fleste senioraktiviteter.
Det er først og fremt det sosiale som er viktig for Roy-Gunnar nå. Han har deltatt på noen strømmede arrangementer, men det er ikke førstevalget, forteller han.
– I seniorgruppene er det et stort spenn i arrangementer og det er fine sosiale møteplasser der vi møter likesinnede, sier Roy-Gunnar Dahlberg som ikke har tenkt å gi seg med det første.
