Hei, det ser ut som du bruker en utdatert nettleser. Vi anbefaler at du har siste versjon av nettleseren installert. Tekna.no støtter blant annet Edge, Firefox, Google Chrome, Safari og Opera. Dersom du ikke har mulighet til å oppdatere nettleseren til siste versjon, kan du laste ned andre nettlesere her: http://browsehappy.com
Hopp til innhold
Ser skeptisk på fisk

– Det var rart at vi ser ting opp-ned gjennom øyet til fisken. Det oppdager søskenparet Alfrico og Caroline Hildre når de dissekerer en sei sammen med akvarist Maria Dahle Bekjorden.

– Interessen synker fra 10-12-årsalderen

Barns interesse for realfag og teknologi synker fra 10-12- årsalderen, ifølge Nasjonalt senter for realfagsrekruttering. Tekna håper bidrag til Vitensentrene kan være med på å spre ny realfagsglede rundt om i landet.

Får vi se hjernen, spør Ilias Muravjovs (11) spent. Akvarist Maria Dahle Bekjorden har akkurat dratt frem en liten sei, som før den skal bli otermat litt senere i dag, skal dissekeres av sjette- og sjuendeklasse fra Hildre Montessoriskule.

– Ja, både hjernen, gjellene, ørene og masse mer. Og så må vi finne ut av om det er en jentesei eller guttesei, svarer Maria, og finner frem en kniv og en skjærefjøl.

Les også Beretningen om en varslet mattekrise

 

Jente med fiskehov i fjæra
Caroline Hildre har fått på vadebukser og redningsvest, og fylt håven med ulike skatter fra fjæra.
Barn i vadebukser i sjøen
I fjæra utenfor vitensenteret er det mye spennende å finne for unge forskerspirer.

Besøket skaper realfagsglede

Elevene, som i dag har en litt annerledes naturfagstime, er på besøk hos Vitensenteret i Ålesund i regi av Tekna. Vitensenteret, som er en del av Atlanterhavsparken, åpnet i 2021 og er Norges første marine vitensenter.

I snitt kommer det to skoleklasser hit daglig, som kan velge mellom flere ulike aktiviteter, blant annet matverksted, disseksjon og LydLab, og selvfølgelig utforsking av det spennende dyrelivet i Atlanterhavsparken.

– Målet er at de etter besøket skal vite mer om livet under vann og hvordan vi best kan ta vare på havet. Vi tror at det de vet noe om, bryr de seg om, sier Maria.

Les også Naturfag er gøy fordi det alltid er noe nytt å lære

At skoleklasser får gjøre slike besøk, som til Atlanterhavsparken vitensenter, kan ha en viktig betydning på flere måter, mener Marit Wangen ved Nasjonalt senter for realfagsrekruttering.

Kvinne med langt lyst hår
– Vi tror absolutt at skolebesøk til Vitensentrene kan være med på å gjøre en forskjell, sier Marit Wangen ved Nasjonalt senter for realfagsrekruttering.

Ifølge Utdanningsdirektoratet velger færre elever realfag som program- og valgfag på videregående skole. Bare på de siste ti årene har det vært en nedgang på nesten 10 prosent blant dem som går studiespesialiserende program, og spesielt har tallet på elever som tar kjemi, biologi og fysikk gått betraktelig ned de siste årene.

Å skape engasjement og interesse for realfag allerede i barneskolealder kan dermed ha en positiv – og nødvendig – effekt for realfagenes fremtid.

– Det er viktig å starte tidlig for å vedlikeholde den naturlige nysgjerrigheten som barna har. Den største utfordringen etter hvert som de blir eldre er nok å nå frem til de som ikke er så interessert fra før, og som ikke vet så mye om utdanningstilbudet og jobber innenfor realfagsfeltet, sier Wangen, og legger til:

– Og der tror vi absolutt at skolebesøk til Vitensentrene kan være med på å gjøre en forskjell!

NSR jobber ut fra et bredt perspektiv og er opptatt av å øke elevenes «realfagskapital», som består av flere faktorer; interesse, holdninger, kunnskap og relasjoner. Wangen tror Vitensentrene kan være med på å styrke flere av disse, blant annet ved å vise frem relevansen av faget, at det kan være gøy, og gi dem  rollemodeller de kan se opp til.

– Jo høyere realfagskapital elevene opparbeider seg i barne- og ungdomsskolealder, jo høyere sannsynlighet er det for at de velger fagene senere, sier Wangen.

Fra milt til magesekk

Seien har fått sprellet seg ferdig, og ligger nå klar på «operasjonsbordet» til akvaristen.

– Her kommer gjellene!, sier Maria, og sender dem på en tallerken som går på rundgang mellom elevene som nysgjerrig pirker borti.

I tur og orden sendes både milten, leveren og magesekken, som er fylt med rekebiter, stein og tentakler. Og fiskens ører, som elevene mener minner mest om harde, hvite tenner.

– Men hvor er hjernen da, spør Ilias, og følger spent med når Maria viser den frem.

– Ææh, det var litt rart, utbryter Caroline Hildre (11), som har vært tøff og lagt hjernen i håndflaten.

Akvarist dissekerer fisk
Akvarist Maria Dahle Bekjorden viser frem innvollene til seien, mens elevene Caroline Hildre og Ilias Muravjovs følger spent med.

Rognpose eller melke?

Rare viser også øynene til fisken seg å være.

– Du er opp-ned jo, sier Ilias, mens han titter på Caroline gjennom fiskeøyet.

– Ja, fiskens øyne er akkurat som hos oss mennesker. De ser ting opp-ned, men så snur hjernen bildet på en måte, forklarer akvaristen.

Elevene nikker bekreftende.

For klassenes naturfagslærer, Emina Brkan, er det flere positive sider med dagens vitensenterbesøk:

– Det er veldig fint for elevene å få komme seg ut av klasserommet, og få se, ta og føle på ting. De lærer mye av å være her, og jeg merker at elevene blir mer engasjerte i naturfag i ettertid, sier Emina, og legger til:

– I tillegg er det veldig sosialt og gøy å være her!

Og så er det endelig på tide å finne ut hva slags sei vi har studert innvollene til.  

– Er det en jente har den rogn, og da vi må se etter en oransje rognpose. Hvis det er en gutt har den noe som heter melke, forklarer Maria.

– Se! Det er en jente, sier Caroline, og peker på den lille posen inni fisken.

Jente holder vannkikkert
Å få utforske hva som befinner seg under vannoverflaten med vannkikkert var et høydepunkt for femteklasssing Maja Gåserud Blø og de andre som var på besøk fra Hildre Montessoriskule.

Nærmøte med livet i havet

Etter en vellykket dissekering går turen videre inn i senterets aktivitetsrom, der barna får ta og føle på ulike arter som er å finne i havet.

Caroline løfter opp en knuddersjøstjerne, som er rød i fargen og litt rar å ta på. Andre hilser på alt fra trollkrabber og sjøanemoner til kråkeboller, tangsprell og piggkorstroll, før dyrene igjen skal hvile. Aktivitetsrommet er nemlig åpent maks tre timer hver dag, men det er fast på programmet for skoleklasser på besøk.

– En piggvar, roper Ilias.

Han står nå foran det enorme akvariet, der både piggvar og atlantisk kveite svømmer side om side med blant annet torsk, steinbit og skate.

Atlanterhavstanken, som er en av Europas største saltvannstanker, rommer over fire millioner liter sjøvann som pumpes direkte inn fra 45 meters dyp omtrent 800 meter ut i havet.

Plutselig dukker også en dykker opp med en pose full av mat, og vips flokker store stimer av fisk seg rundt dykkeren, til stor jubel fra publikum.

Les også Realfaginteressen dør ut i klasserommet - opprett forskersklubber!

Spenning på fjøresafari 

Etter å ha vært med å matet oterne, Muffe og Nusse, og hilst på både pingvinene og selene utendørs, tar vi turen til den lille stranda i Sandvika, som ligger en kort spasertur fra vitensenteret.

Solen stråler, og på få minutter befinner hele mellomtrinnet på Hildre Montessoriskule seg uti vannet, utstyrt med redningsvest, vadebukser og håv, for å lete etter skatter under vann.

– Det er så mye spennende man kan finne! Her, se gjennom denne, sier femteklassing Maja Gåserud Blø (10), og rekker frem en vannkikkert.

– Den fungerer som et slags mikroskop, så du kan se tingene under vannoverflaten bedre, fortsetter hun.

I bøtta har hun allerede rukket å samle både reker, krabber, lopper og ulike skjell.

– Vi har fanget noe rart! Kom med bøtta, roper en gjeng litt bortenfor.

I håven ligger en uidentifisert gjenstand.

– Kan det være et hjortebein tro?

Barn går langs akvarieglass
Atlanterhavstanken, som er en av Europas største saltvannstanker, er et høydepunkt for både store og små på besøk i Atlanterhavsparken. Taren som henger ned langs kanten dannes naturlig, og akvariet får inn naturlig sollys som bidrar til bedre vekstvilkår.

Akvariets store stjerne

Når bøttene er fulle, og forskertrangen mettet, får dagens fangst finne veien tilbake i vannet. Men det stopper ikke unge forskerspirer fra å gjøre spennende funn.

– Oj, se! Et sneglehus! Jeg har ikke funnet et sånt et på lenge, sier Maja stolt og plukker det opp.

Vi undrer på om det kan ha tilhørt en flekkdiskossnegle, før Maja på vei tilbake til Vitensenteret utbryter:

– Har du fått sett halloween-hummeren da? Det er det kuleste de har her!

– Jeg så den først på Supernytt på NRK, og ble så glad da jeg fikk vite at den hadde kommet hit. Den er kjempesjelden!

I fullt firsprang viser hun vei inn til akvariet der den spektakulære hummeren ligger og gjemmer seg bak en stein.

Og hvordan hummeren har fått sitt mystiske navn, har selvfølgelig Maja et svar på:

– Daah, det er jo selvfølgelig fordi den er svart på den ene siden, og oransje på den andre!

Les mer om Teknas realfagsatsing her