Faglige sammendrag

 

 

Adriana Magalhaes Santos Andresen, Single nucleus RNA sequencing reveals endothelial and phagocytes as main responders in ISAV infection

Type bidrag: Innlegg

Firma: Veterinærinstittutet

Medforfattere: Richard S. Taylor, James J. Furniss, Dan J. Macqueen, Johanna Hol Fosse

Finansiert av: Forskningsradet

Kategori: Virussykdommer, Immunologi og vaksineutvikling

Pathogenic infectious salmon anemia virus (Isavirus salaris, ISAV) replicates actively within the endothelial cells of Atlantic salmon, releasing virus particles into the bloodstream to attach to erythrocytes. Gaining a deeper understanding of the immune response in Atlantic salmon can help guide strategies for managing ISAV outbreaks and improving fish health in aquaculture. In this study, we applied single-nucleus RNA sequencing to analyze the head kidney, a central immune organ that also clears erythrocytes from the circulation during ISAV infection. Our aim was to characterize the transcriptional responses of individual cell types, identify the strongest responders, and reveal cell-type-specific activation during infection. We analyzed 56,421 cells from 12 individuals, collected at 12 and 16 days post-infection (dpi) following immersion exposure to ISAV. Viral transcription was primarily observed in endothelial cells, with peak levels detected at 12 dpi. Among cell types, endothelial cells and mononuclear phagocytes showed the most pronounced changes in gene expression. Further analysis revealed two distinct infection-specific endothelial cell phenotypes: one supporting viral replication and another representing bystander cells. While the first subtype facilitated ISAV production, bystander cells upregulated genes involved in antiviral defense and immune signaling. Mononuclear phagocytes also demonstrated infection-specific transcriptional subtypes: one dendritic cell subset and one macrophage cluster, with a profile indicative of roles in immune modulation and efferocytosis. This research provides the first in-depth view of cell-type-specific transcriptional profiles in response to ISAV, highlighting the important role of endothelial cells in infectious salmon anemia, and suggesting that T cell inhibition by innate immune cells may contribute to ISAV immune evasion. Understanding their roles may help identify cellular and molecular factors that influence disease susceptibility, contributing to improving health management strategies for farmed salmon in aquaculture.

 

Andreas Borchel, Lokal transkripsjonsregulering i lakseskinn som respons på forskjellige livsstadier av lakselus

Type bidrag: Innlegg

Firma: Universitetet i Bergen

Medforfattere: Helena Marie Doherty Midtbø, Aina-Cathrine Øvergård

Finansiert av: FHF

Kategori: Lakselus

Atlantisk laks (Salmo salar) har en begrenset evne til å kvitte seg med lakselus (Lepeophtheirus salmonis), til tross for at laksen oppregulerer en rekke immungener lokalt i huden der en lakselus har etablert seg. Disse responsene er til nå bare blitt kartlagt ved å analysere reguleringen av et fåtalls gen. En bedre forståelse av laksens respons kan imidlertid bidra til å bedre forstå hvorfor laksen ikke evner å frastøte eller drepe lusen, og på lengre sikt kan slik kunnskap gi nye muligheter til å utvikle immunbaserte behandlingsmetoder. Lakselusen har åtte forskjellige livsstadier og fiskens adferd og respons varierer avhengig av hvilke livsstadier av lus som infiserer laksen. Her sammenligner vi derfor forandringer i laksehudens transkriptom i respons til kopepoditter, chalimus og adulte lus i prøver tatt direkte fra stedet hvor lus hadde etablert seg. Kontrollprøver uten lus ble også tatt, både fra infisert og uinfisert fisk. Som tidligere vist, så man først og fremst en lokal regulering av gener rett under lusen, der kontrollprøvene uten lus viste et relativt likt uttrykk uavhengig om de var tatt fra fisk infisert med eller uten lus. Mange av de regulerte genene viste en konstitutiv regulering gjennom alle stadiene, men samtidig fantes det flere gener som viste en stadie-avhengig regulering. Et videre forsøk der laks ble ko-infisert med chalimus og voksne lus ble derfor gjennomført, for å bekrefte funnene og for å kaste lys over den generelle variasjonen i genuttrykk i laksehud. I tillegg til prøver rett under lusen, ble området direkte i nærheten til denne prøven samplet under fire ulike chalimus på samme fisk, i tillegg til en prøve under adulte lus. Utvalgte gener ble analysert, der immunresponsen også ble korrelert til uttrykket av lakselusens immunmodulerende proteiner.

 

Anette Furevik, Sikkerhet og effekt av en ny vaksine mot Moritella viscosa: Resultater fra storskala feltforsøk med atlantisk laks

Type bidrag: Innlegg

Firma: PHARMAQ part of Zoetis

Medforfattere: Hege Jørstad Sekkenes; Bjørn Ellingsen; Ane Sandtrø; Svein Alexandersen; Øyvind Tønnessen; Binoy Rajan; Lars Gaute Jørgensen; Ingrid Margrethe Hagerup; Lisa Marie Leknes; Monica Gausdal-Tingbø

Finansiert av: PHARMAQ part of Zoetis. Prosjektet er delvis finansiert av SkatteFUNN (prosjektnummer 318932)

Kategori: Bakteriesykdommer, Immunologi og vaksineutvikling, Forebyggende helsearbeid og bekjempelsesstrategier, Fiskevelferd, Sårproblematikk

Vintersår, forårsaket av bakterien Moritella viscosa (M. viscosa) utgjør en betydelig utfordring for oppdrett av atlantisk laks (Salmo salar) i Norge, særlig ved lave sjøvannstemperaturer. Sykdommen forårsaker overfladiske hudlesjoner som kan utvikle seg til kroniske sår og i alvorlige tilfeller føre til terminal septikemi. Vintersår resulterer i dårligere fiskevelferd, redusert tilvekst, økt dødelighet og betydelig nedklassing på slaktelinjen. Samlet sett påfører sykdommen oppdrettsnæringen betydelige økonomiske tap, og effektive forebyggende tiltak er avgjørende for å sikre både fiskevelferd og økonomisk bærekraft. I dag vaksineres all oppdrettslaks med en flerkomponentsvaksine som inkluderer antigener av klassisk M. viscosa. Fra 2016 ble det imidlertid rapportert en økende forekomst av vintersår, og videre undersøkelser avdekket at en ny variant av M. viscosa var årsaken til redusert vaksineeffekt. PHARMAQ part of Zoetis har derfor utviklet en ny monovalent vaksine, spesifikt rettet mot den nye varianten av M. viscosa. Vaksinen har gjennomgått omfattende prekliniske studier etterfulgt av klinisk utprøving i et storskala feltforsøk for å evaluere sikkerhet og effekt. Resultatene har vist en god sikkerhetsprofil og effekt, med en betydelig reduksjon i nedklassing på slaktelinjen. Detaljerte resultater fra feltforsøket vil bli presentert.

 

Annika Krutto , Cause-specific mortality data in Norwegian aquaculture: A collaborative project between the Norwegian Seafood Federation, AquaCloud and the Norwegian Veterinary Institute

Type bidrag: Innlegg

Firma: Veterinærinstituttet

Medforfattere: Victor Henrique Silva De Oliveira (VI), Ingunn Sommerset (VI), Hege Løkslett (VI), Kristian Blom (AquaCloud) og Henrik Stenwig (Sjømat Norge)

Finansiert av: Sjømat Norge

Kategori: Dødelighet

Categorization and insights into causes of farmed fish mortality is a prerequisite for unlocking the knowledge for improving the fish health and fish welfare in today's aquaculture industry. A standardized hierarchical system of mortality causes has been developed by the Norwegian University of Life Sciences (NMBU) and implemented by the producers. This standardization allows for comparisons of mortality causes over time and across production areas. The AquaCloud Data Platform contains unique high-resolution mortality categorization data collected from participating companies, established as an industry initiative of voluntary sharing of production and mortality data from salmonid sea farms. Currently, the database has increased to cover around 50% of the standing salmonid biomass at sea. However, the producers implementation of the standardized mortality categorization system is an ongoing task, with continues improvements affecting the quality of the mortality data. The Norwegian Veterinary Institute (VI), through a collaboration with the Norwegian Seafood Federation (Sjømat Norge), has been given an access to the AquaCloud Data Platform. The Norwegian Veterinary Institute’s tasks in the project are mortality analysis including quality assurance and validation by comparing it against other available sources. As part of the project, VI has started to share the analysis of the standardized causes of mortality, first time published in the Fish Health Report 2023. In this presentation, we present the data in an anonymized form that does not enable identification of individual companies. Topics that to be discussed are general considerations regarding data quality and validation, as well as the mortality causes and trends between 2020 and 2024, per groups of production areas. Suggestions for future improvements and implementations will also mentioned.

 

David Persson, Renibacterium salmoninarum påvist i produksjonsmiljøet ved BKD-utbrudd

Type bidrag: Innlegg

Firma: Veterinærhøgskolen, NMBU

Medforfattere: Bernharð Laxdal, Heiðdís Smáradóttir, Liv Østevik, Simen Nørstebø, Letemichael Negash, Liv Sandlund

Finansiert av: FHF, prosjektnummer 901942 ("BKDsafeguard")

Kategori: Bakteriesykdommer

Høsten 2024 ble klinisk bakteriell nyresyke (BKD) påvist i et landbasert oppdrettsanlegg på Island som har fisk fra rogn til slakt. Klinisk sykdom ble kun sett hos fisk i enkelte kar i anlegget, fortrinnsvis fisk fra 2 kg frem til slakt som holdes i utendørs kar. Sykdommen har blitt påvist med ujevne mellomrom siden 2017, og fiskepatogenet, Renibacterium salmoninarum ser ut til å persistere i anlegget. Dødeligheten har vært lav til moderat i forbindelse med sykdomsutbruddene. Anlegget bruker både ferskvann og sjøvann fra flere inntak, og i prosjektet «BKDsafeguard» følger vi dette pågående utbruddet for å forbedre prøvetakingsmetoder for tidlig påvisning av bakteriene, både i fisk og miljø. Prøver fra produksjonsmiljøet ble tatt med svaber og analysert med RT-qPCR for deteksjon av R. salmoninarum. Vannprøver ble filtrert gjennom filter på både 45 og 22 µm, og filtrene ble deretter analysert med RT-qPCR. Prøvetaking i vann og miljøet ble gjennomført på steder som ble vurdert som de mest sannsynlige smitteområdene, med mål om å spore eventuell smitte tilbake til en potensiell smittekilde. Frem til desember 2024 har det blitt tatt ut 36 prøver fra produksjonsmiljøet, i tillegg til prøver fra utløpsvann fra tre kar, samt inntaksvann fra to punkter. Bakterien ble påvist i vannprøvene fra utløpet i to av tre kar (Ct-verdier mellom 31.93-36.03). Bakterien ble ikke påvist i inntaksvannet. I svaberprøvene fra produksjonsmiljøet ble R. salmoninarum påvist i 25 av 36 prøver, med Ct-verdier mellom 29,3-35,62 Resultatene viser tilstedeværelse av bakterien i både vannet og miljøet, selv om Ct-verdiene er høye. Arbeid pågår nå for å sammenstille data og gjøre nærmere undersøkelser rundt smittefaren.

 

Egil Karlsbakk, Verter og vektorer i sjø for Spironucleus salmonicida, mikroparasitten som forårsaker systemisk spironucleose i oppdrettslaks

Type bidrag: Innlegg

Firma: Havforskningsinstituttet

Medforfattere: Nina Sandlund, Maren H. Austgulen, Håkon Stig Mæhle, Berg-Rolness, Cecilie Skår, Astrid Lofnes, Julie Aga, Dawit B. Ghebretnsae, Joachim Nordbø, Amarjargal Sengee, Thomas B. Røttingen, Bjørn Olav Kvamme

Finansiert av: FHF

Kategori: Parasitter, Rensefiskhelse, Sårproblematikk, fiskehelse ved oppdrett av marine arter

Spironucleus salmonicida er en liten flagellatparasitt som infiserer oppdrettslaks i sjøfasen. Flagellater i slekten Spironucleus er oftest harmløse tarmmikrober, men S. salmonicida har evne til å trenge inn i blod, vevsvæske og hjerne. Parasitten kan også forårsake bylldannelser, blant annet i muskulaturen på slakteklar oppdrettslaks. Villaure og røyr kan være smittebærere i ferskvann, og anadrom fisk kan potensielt spre smitte i sjø. Rognkjeks eksponeres for smitte i merd når brukt som rensefisk, og er blitt funnet infisert og syk.. Som en del av SpiroFri prosjektet (FHF) har vi undersøkt mottageligheten til Atlantisk laks, sjøaure, røyr og rognkjeks for parasitten etter badsmitte i sjø. I disse smitteforsøkene fungerte Atlantisk laks som mottagelig vert, og infeksjon i laksen viste at de øvrige artene også hadde vært utsatt for smittepress. Fiskene ble undersøkt for infeksjon ved tarmsvabring og blodprøvetaking. All fisk ble undersøkt for lesjoner ved forsøksslutt, og det ble også gjort histologi. Vi fant at laksene ble smittet og utviklet spironucleose i løpet av en måneds tid. Få sjøaure utviklet systemiske infeksjoner, og ingen utviklet spironucleose. Men smittet sjøaure ble funnet å kunne smitte laks ved kohabitering. Få røyr ble smittet, og de fleste av disse hadde infeksjoner i sår. Parasitten kan ha forårsaket sårdannelse, men trolig koloniserte den småsår ved badsmittingen, og det kan være at flagellatene forverrer eksisterende sår og sinker eller hindrer sårheling . Rognkjeks ble smittet i større grad enn laks, og det oppstod dødelighet som medførte at forsøket måtte termineres. Syk døende rognkjeks var sløv og anemisk, men der var lite ytre og indre forandringer . Sjøaure og sjørøyr har potensiale til å være smittespredere i sjø. Rognkjeks kan være mere mottagelig enn laks, og bør derfor ikke brukes hvor der er smitte.

 

 

Erik Sterud, Livet som høyteknologisk produkt

Type bidrag: Innlegg

Firma: Pure Salmon Technology

Medforfattere: Ragnhild Hanche-Olsen

Finansiert av: Pure Salmon Technology

Kategori: Settefisk og landanlegg, Produksjonslidelser, Fiskevelferd

Livet som høyteknologisk produkt Erik Sterud & Ragnhild Hanche-Olsen, fiskeombud i Pure Salmon Technology Er jeg liten eller stor? Er det sommer eller vinter? Er det dag eller natt? Er jeg i ferskvann eller saltvann? Skal jeg vokse eller bli kjønnsmoden? Den lille laksen må sannelig stille seg mange spørsmål gjennom sin korte oppholdstid i våre moderne settefiskanlegg. Og som det relativt lite domestiserte husdyret den er, vil alle dens ulike livsstadier ha en forventning om at omgivelsene stemmer overens med dens naturlige biologi. Det store spørsmålet vi alle bør stille oss er om vi besvarer laksens eksistensielle spørsmål på en måte som laksen forventer, og er forberedt på. Enten vi snakker om oss selv, om hunder eller oksen Ferdinand, tyder alt på at våre liv som voksne preges av vår barndom. Det er liten grunn til å tro at det stiller seg annerledes for fisk. Det er bred enighet, både i industrien, i politikken og i opinionen, at helse og velferdssituasjonen til oppdrettslaks er for dårlig. Men det snakkes høyest om matfisken i sjøanleggene, og lite om settefisken. Summen av dødelighet og utkast i settefiskfasen er like høy som i sjøfasen, og attpåtil er det sannsynlig at mye av problemene fisken opplever på sjø, nettopp har sin årsak det den har vært igjennom i settefiskfasen. Med dagens årstidsuavhengige smoltproduksjon har vi tatt farvel med det vi kjenner som intensiv akvakultur. Vi er over i det ultraintensive akvakulturspekteret. Vi stiller spørsmålene om vi smoltifiserer fisken rett, tilbyr den beste vannkvaliteten og håndterer fisken på en måte som ivaretar dens biologiske integritet. Og vi gir kanskje noen gode svar.

 

Ernestine Fanjara, En kolorimetrisk tilnærming for påvisning av en utvalgt kortisolmetabolitt i avføring som en stressbiomarkør hos atlantisk laks

Type bidrag: Innlegg

Firma: Innolipid AS

Medforfattere: Reidar Arneberg, Olav M. Kvalheim, Yanran Cao, Grete K. F. H. Aas, Vera Kristinova, Asgeir Sæbø og Anne Stene

Finansiert av: Forskningsrådet (NFR 298685)

Kategori: Fiskevelferd

Laks (Salmo salar) er en nøkkelart innen akvakultur. Å legge til rette for optimal velferd og lavt stressnivå er avgjørende for bærekraftige produksjon. Kortisol og kortisolderivater er vist å være pålitelige biomarkører for stressvurdering hos fisk. Selv om tradisjonelle metoder for kortisolmåling er effektive, krever de vanligvis komplekse, arbeidskrevende laboratorieprosedyrer, noe som begrenser deres anvendelighet i feltbruk innen akvakultur. Kolorimetribaserte UV-Vis-spektrofotometriske metoder derimot er et raskt og kostnadseffektivt alternativ, men deres bruk i fiskestudier er fortsatt lite utforsket. Målet med denne studien var derfor å utvikle en enkel og kostnadseffektiv kolorimetrisk analyse for påvisning av fekal tetrahydrokortison (5β-THE), den dominerende kortisolmetabolitten i avføring fra atlantisk laks. Fekalprøver samlet inn over en seksmåneders periode ble først analysert ved hjelp av en validert LC-MS/MS-metode, som viste konsekvent lave 5β-THE-nivåer i ikke-stressede fisk (gjennomsnittlig 533,81 ± 66,7 ng/g). Videre ble en UV-Vis-spektrofotometrisk analyse basert på kvantifisering av 5β-THE som kompleks med blå tetrazolium utviklet. Viktige parametere, som tid, temperatur, løsningsmiddelsystemer og reagenskonsentrasjoner, ble systematisk optimalisert. Metoden viste utmerket linearitet (R2 = 0,997) og tilfredsstillende deteksjonsgrenser (394,75 ng/mL og 498,54 ng/mL for henholdsvis metyl tert-butyleter og tert-amylalkoholsystemer). Deteksjonsgrensene var høyere enn forventet i hydrolyserte fekalprøver, men funnene viser at det trolig kan utvikles en rask, feltbasert metode for stressvurdering ved bruk av råprøver. Fremtidig forskning vil fokusere på å kombinere derivativ spektroskopi, bedre prøveopparbeidelse og bruk av reell-matriks-referanseprøver bestemt med LC-MS/MS for validering av metoden.

 

Evelina Veronica Berntsson, Datakvalitet i overvåkning av oppløst oksygen i norske sjømerder

Type bidrag: Innlegg

Firma: NMBU

Medforfattere: Tor Kristian Stevik, Kristian Hovde Liland

Finansiert av: NMBU

Kategori: Fiskevelferd, Miljø/vannkvalitet/villfisk

Tilstrekkelige mengder oppløst oksygen i sjømerder er sentralt for laksens velferd og vekst, og det foreligger krav fra myndighetene om å systematisk overvåke nivåene av oppløst oksygen. Men hvordan bør systematisk overvåkning av oksygen foregå, for å danne et pålitelig datagrunnlag om vannkvaliteten, og hvordan blir overvåkningen gjennomført i merdene i praksis? Oppløst oksygen er en kompleks og utfordrende vannkvalitetsparameter å måle i det dynamiske havmiljøet, hvor mange faktorer i samspill skaper variasjon, både i tilførselen av oksygen gjennom merdene og behovene fiskene har for oksygen. Vannkvalitetsparameteren er kjent for å kunne variere fra optimale til skadelige nivåer over korte avstander og tidsintervall. I en bred kvantitativ studie med data fra over hundre anlegg langs norskekysten, har vi analysert datakvaliteten og finner avvik mellom kompleksiteten i hvordan variasjon kan oppstå i sjømerdene ifølge litteraturen, og hvordan det oppløste oksygenet blir overvåket i praksis. Foreløpige resultater viser at det er stor variasjon mellom hvordan miljøovervåkningen foregår blant oppdrettere, men generelt har majoriteten av anleggene i studien utfordringer med datakvalitet, både fra det vi kan utlede om systematikken i prosessen for overvåkningen samt i tidsseriene vi har analysert fra miljøloggerne. Det er stor usikkerhet og begrensede muligheter for å verifisere dataene. God datakvalitet er fundamentalt for å kunne sikre dyrevelferd og resultat, men også for å kunne digitalisere driften. Det er behov for å utvikle økt standardisering og rammeverk for hvordan miljøovervåkningen bør foregå for å fange pålitelig data som oppfyller kravene etablert i loven og samtidig bidrar til økt verdiskapning i driften for oppdretterne.

 

foreløpig uavklart, Moritella viscosa og Tenacibaculum smittepress i sjøvann

Type bidrag: Innlegg

Firma: Veterinærinstituttet

Medforfattere: Snorre Gulla, Ottavia Benedicenti, Bjørn Spilsberg, Hanne Nilsen, Anne Berit Olsen, Saima Mohammad, Duncan Colquhoun

Finansiert av: FHF

Kategori: Bakteriesykdommer, Sårproblematikk

Alvorlige bakterielle sårlidelser som vintersår og tenacibaculose, med påfølgende dødelighet, dårlig velferd og nedklassifisering på slaktelinja, truer i dag bærekraften innen norsk sjøbasert lakseoppdrett. De bakenforliggende årsakene kan være mange og komplekse, men noen få, spesifikke varianter av Moritella viscosa og Tenacibaculum påvises svært ofte fra oppdrettslaks med sår, enten hver for seg eller i blanding. Det er imidlertid i stor grad uvisst hvordan risikoen for sårutvikling fra disse bakteriene påvirkes av det til enhver tid gjeldende smittepresset i sjøen. Gjennom et pågående FHF-prosjekt (nr. 901838) benyttes molekylære metoder og ukentlige sjøvannsprøver fra et utvalg geografisk spredte matfiskanlegg til å studere hvordan populasjonsdynamikken til M. viscosa og Tenacibaculum utvikler seg i sjøen, gjennom året. Dette oppnås gjennom utvikling og bruk av et ‘batteri’ av PCR’er, designet for å detektere spesifikke slektslinjer/varianter innad i disse bakteriegruppene. Dette vil så relateres til sårutvikling og tilhørende bakteriefunn ved de involverte lokalitetene, som vil gi et inntrykk av hvilken betydning smittepress i sjøvann kan ha for sårrisiko. Foreløpige resultater fra dette arbeidet vil presenteres.

 

foreløpig uavklart, Kan stress hos laks skape ‘hissigere’ bakterier?

Type bidrag: Poster

Firma: Veterinærinstituttet

Medforfattere: Snorre Gulla, Basma Asal, Mark Lyte, Duncan Colquhoun

Finansiert av: NFR

Kategori: Bakteriesykdommer, Fiskevelferd

Bakteriesykdommer utgjør en stadig økende trussel mot fiskehelse- og velferd, og i sin tur verdiskapning, innen norsk oppdrettsnæring. Flere gamle ‘kjenninger’, såvel som noen tidligere ubeskrevne arter, har økt i omfang gjennom de senere årene. Dette har sammenfalt påfallende godt i tid med introduksjon og utbredt anvendelse av fysiske avlusningsmetoder (f.eks. termisk). Felles for flere av disse metodene er at de innebærer mye og til dels hardhendt håndtering av fisken, som vil medføre mye stress og ofte også mekanisk skade. Det er veletablert at stress kan gi immunsupprimerende effekter hos vertebrater. Imidlertid er det også vist at en gruppe stresshormoner kalt katekolaminer kan stimulere virulensmekanismer hos flere bakterier assosiert med sykdom i pattedyr. Dette fenomenet, ofte omtalt som ‘mikrobiell endokrinologi’, opptrer via signalsystemer som er evolusjonært konserverte på tvers av ulike bakterie-phyla. Det er derfor all mulig grunn til å mistenke at tilsvarende reaksjoner også vil kunne utløses i bakterier assosiert med sykdom hos fisk, og dermed potensielt igangsette eller forsterke et sykdomsutbrudd. Gjennom et pågående NFR-prosjekt (nr. 336037) studeres mekanismer knyttet til ‘mikrobiell endokrinologi’ hos et utvalg bakteriearter av stor relevans for fiskehelse. I laboratoriet undersøker vi hvordan fenotypiske egenskaper som f.eks. veksthastighet påvirkes når disse bakteriene eksponeres for katekolaminer eksperimentelt. Etter hvert vil også evt. innvirkninger på genutrykk hos utvalgte bakterier kartlegges. Foreløpige resultater på de bakteriene som til nå er undersøkt, vil presenteres.

 

Frederike Keitel-Gröner, Enhancing health monitoring in Norwegian Atlantic salmon farming: Establishing blood parameter reference intervals

Type bidrag: Innlegg

Firma: Skretting AS

Medforfattere: Eirik Hoel, Christina Husebø, Hoang Thi My Dung Le, Kristine Marie Bjerkestrand, Leidy Lagos, Margunn Sandstad, David Lausten Knudsen, Johan Rennemo, Kjetil Berge

Finansiert av: Delvis finansert av forskningsrådet prosjekt #328674: Green Platform "Low emission offshore aquaculture value chain"

Kategori: Forebyggende helsearbeid og bekjempelsesstrategier, Fiskevelferd

Norwegian salmon farming faces several challenges, including high mortality rates due to infectious diseases, environmental stressors, and the difficulty of maintaining biosecurity and best management practices. Proactive health monitoring is one strategy to improve fish welfare and consequently productivity. Haematological and plasma biomarker are used in veterinary medicine as diagnostic tools, enabling the early detection of potential health and welfare issues. To implement effective monitoring strategies, reference intervals (RIs) are needed to determine when deviations in these parameters become clinically relevant. Here, we present haematological and plasma biochemical RIs for 29 biomarkers in Norwegian Atlantic salmon (Salmo salar L). The reference population was divided into two subgroups based on water type: pre-adult salmon in freshwater (166.8 ± 118.4 g, N = 979) and adult salmon in seawater (2655 ± 2883 g, N = 4941), sampled from 93 fish farms along the Norwegian coast. Although the influence of various pre-analytical variables on RIs is well documented, aquaculture practitioners often face challenges in controlling these variables in the field. Consequently, RIs were calculated from blood samples collected under local pre-analytical practices and processed under standardized conditions (analytical phase), making them highly relevant for field application. We further tested the stability of several biomarkers under different storage conditions. It is recommended to centrifuge whole blood samples as soon as possible to separate the plasma, while plasma parameters remain stable for up to 168 hours at 4°C or 72 hours at room temperature.

 

Grunde Heggland, Kalsiummangel hos settefisk

Type bidrag: Innlegg

Firma: Åkerblå AS

Medforfattere: Per Anton Sæter

Finansiert av: Åkerblå AS

Kategori: Settefisk og landanlegg, Produksjonslidelser, Fysiologi, Miljø/vannkvalitet/villfisk

Vannkvaliteten som fisken tilbys er av stor betydning for fisken. Dette gjelder ikke bare for innholdet av gasser, partikler, metaller eller smittepresset, men også innholdet av ioner. Funn tyder på at kronisk lave nivåer av kalsium i råvannet kan ha svært negative konsekvenser for laks. Gjennom en produksjon kan råvannet fisken tilbys endres, samt at behovet gjennom opptak/tilgjengelighet av stoffer fra vannet endres med tilvekst, størrelse og tetthet i kar. Første del av produksjonen, inkubasjon og plommesekkfasen, gikk uten vesentlige utfordringer, og fisken utviklet seg normal. Etter overføring til startfôring utviklet etter flere uker en betydelig andel av fisken krummede og bulende gjellelokk og tendens til bøyd nakke, hvor hodet ble vinklet i dorsal retning. Disse trekkene ble mer framtredende etter som ukene gikk, men det var ingen tegn til økende dødelighet, dårlig appetitt eller dårlig tilvekst så lenge fisken stod i avdelingen. Flytting av fiskegrupper til nye avdelinger var svært utfordrende og ga gjentagende tilfeller av akutt svært høy dødelighet, hvor flere hundre tusen fisk kunne dø. Etter flytting til ny avdeling utviklet symptomene beskrevet over seg ytterligere og ved utsett hadde en stor andel av fisken utviklet svært krummede gjellelokk og uttalt nakkeknekk. Etter utsett i sjø var symptomene fortsatt synlige, men fisken utviklet seg ellers normalt. I dette tilfellet ble to ulike vannkilder benyttet. Grunnvannskilde til klekkeri/plommesekkstadiet og elvevann til startfôring og påvekst. Grunnvannskilden ble vurdert som normal og egnet til oppdrett av fisk. Elvevannskilden var ionefattig og spesielt forekomsten av kalsium var svært lavt. Enkelte målinger viste verdier på under 0,5 mg/l, noe som er under 10 % av anbefalt minimumsnivå. Det var ingen tilsetting av kalsium gjennom buffer eller andre tiltak. Kalsiummengden i fôret dekket heller ikke opp for behovet. Over tid førte dette til for lave kalsiumnivåer i fisken. Kalsium er en viktig komponent for å «tette» gjellene og fisken måtte bruke mye energi på å opprettholde et stabilt indre miljø. I tillegg er kalsium viktig for å få en god beinstruktur. Funn tydet på både skjelettdeformasjon og «krampeaktige» gjellelokk kom som en konsekvens av dårlig beinstruktur og kompenserende respirasjon. En annen svært negativ konsekvens av mangelen var svært lav toleranse for vannkvalitetsendringer, hvor de «lekke» gjellene fungerte for dårlig etter flytting til ny vannkvalitet som igjen medførte noe som minnet om en forgiftning og akutt høy dødelighet. Ved å bytte til kalsiumholdig buffer og regelmessig overvåkning av forbruket har senere generasjoner verken hatt krummede gjellelokk, nakkeknekk eller dødelighetsepisoder ifm med flytting til ny avdeling. Ionefattige ferskvannskilder er relativt vanlig forekommende flere steder i Norge og tilsvarende eller lignende tilstander regnes som sannsynlig for fiskegrupper i andre settefiskanlegg.

 

Gry Løkke, Hvordan dokumentere forebygging

Type bidrag: Innlegg

Firma: Blue Lice

Medforfattere:

Finansiert av: Kunde og investorkapitalfinansiert

Kategori: Forebyggende helsearbeid og bekjempelsesstrategier, Rensefiskhelse, Fiskevelferd, Lakselus, Dødelighet

Overgangen fra en behandlingsbasert til en forebyggende strategi for å bekjempe lakselus kan gi betydelige fordeler for fiskevelferden i sjøfasen og redusere behandlingsindusert dødelighet. Dokumentasjon av effekten av nye forebyggende metoder er imidlertid utfordrende på grunn av store sesong- og årlige variasjoner i lusepress samt hydrodynamiske forskjeller mellom merder og lokaliteter. Blue Lice har utviklet en teknologi som bruker spesifikke lyssignaler for å tiltrekke seg og fange frittsvømmende luselarver før de når laksen. Systemet monteres på anleggets rammefortøyning, med tilstrekkelig avstand til merdene for å unngå påvirkning på fisken og daglige operasjoner. Teknologien er testet på syv lokaliteter, der det er observert en reduksjon i antall behandlinger, og at det tar lengre tid før første tiltak mot lakselus er nødvendig. Det er også dokumentert lakselus i filtersystemet gjennom flere analyser. Per i dag finnes det ingen standardmetode for å analysere effekten av forebyggende tiltak mot lakselus. Derfor har Blue Lice i samarbeid med Åkerblå, Stim, NTNU Taskforce Lakselus og kundene, utviklet en metode som inkluderer historiske data, miljøparametere, smittepress, antall lus som fanges, samt informasjon om nabolokaliteter. Dette gir et mest mulig helhetlig bilde av situasjonen og tiltakets effekt. I FHF-prosjektet LUSEFELLE skal fellesystemets effekt dokumenteres over tid i samarbeid med Sintef Ocean, Norsk Regnesentral, NINAGEN og Sintef ACE. Effekten skal dokumenteres ved bruk av fem metoder: sanntidsovervåkning med maskinsyn, ddPCR-analyser av fangede luselarver, ukentlige lusetellinger, matematiske populasjonsmodeller for produksjonsdata og spredning av luselarver (NRMOD, SINMOD). Foredraget vil presentere dokumenterte resultater frem til nå, samt gi en intro til det pågående FHF-prosjektet.

 

Hanna S.Bjerke-Ertenstein, Nødvendige forbedringer i biosikkerheten ved fartøy

Type bidrag: Innlegg

Firma: Aqua Kompetanse

Medforfattere: Birgit Stautland, Tore Hovland

Finansiert av: Aqua Kompetanse

Kategori: Forebyggende helsearbeid og bekjempelsesstrategier

Året 2024 vil for mange bli husket som et svært krevende år innen akvakulturnæringen. Med sjøtemperaturer over 3 grader varmere i perioder sammenliknet med 2023 har man hatt store luse- og kapasitetsutforringer flere steder i landet. I tillegg til økte lusenivåer ble det også registrert tilfeller av bakterielle sykdommer i en lokalisering og omfang som har gitt stor grunn til bekymring. I kampen mot lusa, er det grunn til å stille spørsmålet: Har biosikkerheten måtte vike som følge av kapasitetsproblemer på båter og behandlingsutstyr? På samme tid har næringen fått en ny «hygieneveileder» som både stiller strengere og mer omfattende krav for å bedre kvaliteten på hygienekontroller av fartøy. Mange selskap og fiskehelsepersonell har implementert veilederen i sine prosedyrer, men er påvisning av nye bakterielle sykdommer et tegn på at vi er for slepphendte med kontroll-, vaske- og desinfeksjonsrutinene på fartøy? Aqua Kompetanses innlegg vil gjennomgå kritiske faktorer som omhandler biosikkerhet innen transport i akvakulturnæringen. Det vil belyse områder med store kunnskapshull og mangler, men også ha et hovedfokus på tilgjengelige tiltak, verktøy og arbeidsform som direkte kan bedre biosikkerheten i næringen i dag. Hva kan oppdretter, myndigheter, fiskehelsepersonell, og andre leverandører gjøre?

 

Hanna Sahlström, From Protein Structure Modeling to Pesticide Binding Site Identification: Detecting SNP Mutations That Affect Imidacloprid Binding

Type bidrag: Innlegg

Firma: Norges Miljø og Biovitenskapelige Universitet (NMBU)

Medforfattere: Marit Jørgensen Bakke, Tor Einar Horsberg

Finansiert av: NFR og NMBU

Kategori: Parasitter, Forebyggende helsearbeid og bekjempelsesstrategier, Lakselus

Nicotinic acetylcholine receptors (nAChRs) are pentameric transmembrane proteins essential in signaling pathways in both vertebrates and invertebrates. These receptors are common targets for pesticides such as imidacloprid, which has been licensed for use to control the salmon louse (Lepeophtheirus salmonis) in Norway since 2021. There are three known nAChRs in salmon lice, Lsa-nAChR1, Lsa-nAChR2, and Lsa-α7. Our aim was to identify amino acids in the salmon lice nAChRs that are important for binding of pesticides like imidacloprid, and where mutations could lead to resistance. We created 3D models of the protein structures in silico using Alphafold2 and determined the highest scored model composition. Following this, we docked acetylcholine, imidacloprid, and other pesticides in silico to identify key ligand binding residues. A SNP analysis to identify possible mutations was then carried out, based on transcriptomic data from 112 adult salmon lice sampled from sites off the Norwegian coast prior to the introduction of imidacloprid treatments in 2021. The position of some of the missense mutations may affect imidacloprid binding to these nAChRs. Thus, variants of nAChRs that increase pesticide tolerance were probably present in salmon lice before imidacloprid treatment was even introduced. Overusing imidacloprid can therefore select for salmon lice with reduced binding affinity, limiting the industry’s options to minimize the damage caused by the salmon louse.

 

Hans Berg Nåvik, Fordeler ved å bygge tillit for automatisk lusetelling

Type bidrag: Innlegg

Firma: DNV AS

Medforfattere: Nafiha Usman, Mari Vold Bjordal, Nabil Panchi, Lisa-Victoria Bernhardt, Hans Berg Nåvik & Bente Pretlove

Finansiert av: DNV AS

Kategori: Forebyggende helsearbeid og bekjempelsesstrategier, Fiskevelferd, Lakselus

Automatisk lusetelling har et uutnyttet potensial til å gjøre overvåking og håndtering av lakselus-problematikken mer datadrevet, bevisbasert og proaktiv. Automatisk lusetelling representerer en håndteringsfri metode for å estimere antall lakselus, og har potensial til å forbedre de sosiale, velferdsmessige, økonomiske og miljømessige aspektene i det norske havbruket. Dersom identifiserte tillitshull blir addressert, kan oppdrettere og regulering bruke dataene som grunnlag for beslutningstaking med tillit, til det beste for næringen som helhet. DNV har utarbeidet et posisjonsdokument basert på omfattende erfaring innen digital kvalitetssikring, datastyring og den nylig lanserte Recommended Practice for Assurance of AI-enabled systems (DNV-RP-0671). Her forklarer vi hvordan man kan bygge tillit til estimeringene. Vi forklarer også hvorfor ikke-konkurransevridende datadeling er viktig og hvordan man kan oppnå dette. Basert på analyser av lakselus-data fra Barentswatch, argumenterer dokumentet også for hvorfor kontinuerlige data kan forbedre overvåkning og håndtering av lakselus.

 

Harriet Romstad, Resultater fra forsøk med ikke-letal blodprøvetaking fra Atlantisk laks

Type bidrag: Innlegg

Firma: Aqua Kompetanse AS/Nord Universitet

Medforfattere: Christine Klykken, Silje Stensby-Skjærvik, Alf Seljenes Dalum, Simen Foyn Nørstebø, Torstein Kristensen

Finansiert av: FHF, Aqua-Kompetanse as

Kategori: Fiskevelferd

Det er økende interesse for å anvende blodkjemi som beslutningsstøtte i norsk akvakulturnæring. I kjølvannet av denne interessen har ønsket om å gjennomføre ikke-letal prøvetaking vokst fram. For å kunne bidra med dokumentasjon på de fiskevelferdsmessige konsekvensene av ikke-letal blodprøvetaking har vi i FHF prosjektet INDIKATOR gjennomført karstudier med gjentakende, ikke-letal blodprøvetaking fra den caudale vaskulaturen hos Atlantisk laks. Forsøket ble gjennomført med standard utstyr for å gjenspeile en praktisk situasjon. De viktigste spørsmålene vi ønsket å belyse var 1) Hvilke traumatiske skader kan oppstå i vevene rundt prøvetakingspunktet? 2) Hvordan responderer laksen på tap av ulike blodvolum? 3) Hvilken betydning har fiskestørrelse, vanntemperatur og salinitet for de to første spørsmålene? 4) Kan vi identifisere risikofaktorer for uakseptabel påvirkning på fiskevelferden. Forsøket ble delt inn i en ferskvannsfase med fisk fra 50-100 gram og en sjøvannfase med fisk fra 250-500 gram. For begge vannkvalitetene ble det gjennomført parallelle prøvetakingsregimer ved tre forskjellige vanntemperaturer (5 °C, 12 °C og 15 °C). Alle forsøksfiskene ble pit-tag merket slik at det kunne gjøres individuelle vurderinger av kliniske symptomer, tilvekst og blodkjemi. For å beskrive og gradere vevsskadene i tilknytning til stikk kanalen ble det laget histologiske seriesnitt som deretter ble vurdert etter en fast mal. Resultatene viste stor variasjon i velferdsmessige konsekvenser mellom ulike temperaturer og fiskestørrelser.

 

Helge-Andre Erikstad, Utvikling av nye vaksiner mot T .finnmarkense hos laks i Norge

Type bidrag: Innlegg

Firma: Vaxxinova Norway AS

Førsteforfatter: Helge-Andre Erikstad 
Medforfattere: Tone Sundal Haganes, Eivind Isdal og Hege Spigseth Hovland 

Finansiert av: Vaxxinova Norway

Kategori: Bakteriesykdommer, Forebyggende helsearbeid og bekjempelsesstrategier, Fiskevelferd, Sårproblematikk, Dødelighet

Utvikling av nye vaksiner mot T. finnmarkense hos laks i Norge Tenacibaculose er en sykdom som fører til hudsår og munnerosjoner hos Atlantisk laks. Denne sykdommen, som forårsakes av medlemmer innen den relativt nyoppdagede bakterieslekten Tenacibaculum, har fått økt oppmerksomhet som sykdomsagens de siste 10-15 årene. I dag vet man at Tenacibaculum spp. sammen med andre «sår- bakterier» bidrar til en stor andel av mortaliteten, redusert fiskevelferd og sykdom som blir rapportert for laksenæringen i Norge. Tenacibaculum finnmarkense genomovar finnmarkense dominerer som sykdomsagens ved ikke-klassiske vintersår. Tradisjonelle vaksiner (formalin inaktiverte heilceller) mot T. finnmarkense har vist lovende resultater, med påvist oppbygging av nøytraliserende antistoffer, men uten å gi beskyttelse mot sykdommen i bad smitteforsøk. Per i dag finnes det ikke markedsførte vaksiner mot tenacibaculose. Vaxxinova Norway AS har sammen med en samarbeidspartner et pågående prosjekt hvor målet er å utvikle nye vaksiner mot T. finnmarkense hos laks i Norge. Innledende vaksineforsøk in vivo i fisk, der man har testet ulike kombinasjoner av vannbaserte immersjonsvaksiner (dypp-vaksine) og oljebaserte intraperitoneal vaksiner (IP vaksiner), har vist lovende resultater. Vi så signifikante forskjeller mellom uvaksinert kontrollgruppe og vaksinerte grupper med hensyn på dødelighet. I et pågående arbeid søkes resultatene reprodusert på et større antall fisk, og med ulike vaksineregimer. Potensielt vil dette kunne bli den første vaksinen som effektivt kan avhjelpe opprettsnæringen i Norge mot tenacibaculose.

 

Helle Holm, UTVIKLING AV MASKINLÆRINGSVERKTØY FOR VURDERING AV HJERTE- OG HUDHELSE HOS LAKS

Type bidrag: Innlegg

Firma: PatoGen AS

Medforfattere: Johanna Baily, Anneli Siiri Yrjönheikki, Alf Seljenes Dalum, Even Thoen

Finansiert av: PatoGen AS, MOWI

Kategori: Virussykdommer, Forebyggende helsearbeid og bekjempelsesstrategier, Ernæring

Histopatologiske vurderinger av fiskeprøver blir vanligvis utført av erfarne fiskehistopatologer som undersøker vevssnitt under et mikroskop eller studerer høyoppløselige bilder av slike snitt som er skannet og digitalisert. I prosjekter der målet er kvantifiserbare resultater for et bestemt antall forhåndsdefinerte parametere fra histologiske prøver av mange fisk, vil bruk av AI-teknologi og maskinlæringsverktøy være aktuelt. Maskinlæring for analyse av histologiske prøver bidrar til å fremme reproduserbarhet og presisjon i de histopatologiske analysene og muliggjør effektiv analyse av et stort antall prøver på kort tid. Utvikling og kvalitetssikring av slike verktøy er spennende arbeid, men inngående forutgående kunnskap om histopatologi er essensielt. I presentasjonen vil ulike prosjekter utført hos PatoGen som omhandler bruk av maskinlæringsverktøy for vurdering av hjerte- og hudhelse hos laks bli diskutert. Det ene prosjektet involverer bruk av maskinlæring for å kvantifisere betennelsesforandringer relatert til kardiomyopatisyndrom (CMS) fra flere tusen hjerteprøver for MOWI Genetics. Resultater fra dette prosjektet bidrar til å fremme videre avlsarbeid for motstandsdyktighet mot CMS. Et mindre prosjekt relatert til hudhelse med analyse av prøver fra hud tatt fra fisk fôret ulike fôr vil også bli presentert, der slimceller i hud hos laks ble kvantifisert med maskinlæring. Videre muligheter og utfordringer relatert til bruk av maskinlæringsverktøy for histologiske prøver fra laks vil også bli diskutert.

 

Håvard Bjørgen, Fettnekrose som driver av kronisk betennelse og melanisering i muskulaturen hos oppdrettslaks

Type bidrag: Poster

Firma: NMBU Veterinærhøgskolen

Medforfattere: Håvard Bjørgen, Malin Brimsholm, Charlotte Finstad Asserson, Kirstin Skaar, Geir Magne Knutsen, Øyvind Oaland, Randi Haldorsen, Per Gunnar Fjelldal, Tom Hansen, Espen Rimstad, Britta Andrea Kleist, Marius Lund-Iversen, Mariusz Kowalewski, Erling Olaf Koppang

Finansiert av: Fiskeri og Havbruksnæringens Forskningsfond (FHF) - Prosjekt 901501

Kategori: Produksjonslidelser

Svarte flekker i fileten hos oppdrettslaks er et stort kvalitetsproblem. Forandringene antas å begynne som akutte røde flekker (‘blødninger’) som utvikler seg til kroniske svarte flekker over tid. Nye funn har indikert at hypoksi kan være viktig i deres utvikling, som trolig fører til nekrose, både av myocytter og adipocytter. Målet med denne studien var derfor å undersøke mulige hypoksiske forhold i røde flekker og de påfølgende inflammatoriske responsene og lesjonene i fettvevet i både røde og svarte flekker. Flere uttak av røde flekker, svarte flekker og kontrollmuskelprøver fra ulike fiskegrupper ble studert. Ved bruk av immunhistokjemi fant vi induksjon av hypoksi-induserbar faktor 1-patway (HIF-1) i røde flekker. Histologiske undersøkelser av røde og svarte flekker avslørte forskjellige stadier av fettnekrose, inkludert nekrotiske adipocytter, en myospherulose-lignende reaksjon og dannelsen av fettholdige pseudocystiske rom. Akkumuleringer av skum-celler (lipidholdige makrofager) ble oppdaget i svarte flekker, noe som indikerer nedbrytning og fagocytose av lipider. Ved bruk av in situ hybridisering viste vi tilstedeværelsen av tyrosinase- og tyrosinase-relatert protein 1-uttrykkende amelanotiske celler i røde flekker, som deretter ble melanisert i svarte flekker. Basert på disse funnene, foreslår vi en utviklingssekvens basert på fettnekrose som fører til dannelsen av svarte flekker.

 

Ida-Kathrin G. Nerbøvik, Fullskala kommersiell produksjon uten fiskeolje - kan det gå bra?

Type bidrag: Innlegg

Firma: Biomar

Medforfattere: Kjell A Måsøval , Vegard Denstadli

Finansiert av: Biomar og samarbeidspartnere

Kategori: Ernæring

Fullskala kommersiell produksjon uten fiskeolje - kan det gå bra? Kjell A Måsøval (kjema@biomar.com), Vegard Denstadli (vegde@biomar.com) Besøk: Pirsenteret Havnegata 9, Trondheim Post: Pb. 1282 Sluppen, N-7482 Trondheim, Norway Fullfinansiert av BioMar For å kunne møte mangelen på fiskeolje og opprettholde økningen i produksjonen av fiskefôr ble rapsolje tatt i bruk som fôrråvare rundt århundreskiftet. Dette førte til en reduksjon i konsentrasjonen av langkjedede omega-3-fettsyrer i fôret. Store ressurser ble brukt for å finne ut hvor lavt innholdet kunne være uten at det gikk ut over laksens helse og uten at sluttproduktet ble sett på som annenrangs. Mikroalger har bedre markedsaksept enn genmodifiserte planter som kilde til langkjedede omega-3-fettsyrer. Derfor brukes mikroalger i dag både for å øke omega-3-konsentrasjonen og for å redusere avhengigheten av fiskeolje. Biomar har gjennomført et storskala forsøk for å dokumentere om et fôr med mikroalger (Schitzochytrium sp.) som eneste oljekilde til langkjedede omega-3-fettsyrer ga like god ytelse, overlevelse og kvalitet som et fôr med fiskeolje under kommersielt relevante produksjonsforhold. Det var ingen signifikante forskjeller i tilvekst (gjennomsnittlig vekstfaktor 3,42), biologisk fôrfaktor (gjennomsnitt på 1,07) eller superiorandel (gjennomsnitt på 90,2%) ved slakt. Fisk fôret med mikroalger hadde noe høyere innhold av sum EPA og DHA i muskel enn fisken i kontrollgruppen, noe som er vist i andre forsøk å skyldes høyere retensjon av DHA enn EPA. Sannsynligvis pga. retrokonversjon, var det relative innholdet av EPA høyere i fisk enn i fôr ((EPAfisk/(EPAfisk+DHAffisk)) > ((EPAfôr/(EPAfôr+DHAfôr)). Sterolbalansen (kolesterol/fytosterol-ratio) var lavere i fôret til forsøksgruppen, noe som skyldes lavere innhold av kolesterol og høyere innhold av fytosterol enn kontrollgruppen. Dette resulterte ikke i en signifikant effekt på ytelse og kvalitet, noe som tyder på at den biologiske kostnaden av å måtte syntetisere kolesterol ikke er høy nok til å påvirke hverken ytelse eller overlevelse. Forsøket viste at det er fullt mulig å produsere laks fôret med mikroalger og helt uten fiskeolje, under kommersielle betingelser, uten at dette går utover økonomisk viktige produksjonsparametere og fiskehelse.

 

Ida-Kathrin G. Nerbøvik, Iselin L. Møllerstuen, Marte Hauge, Strategisk bruk av klinisk ernæring i kombinasjon med funksjonelle komponenter for å redusere sårutvikling og dødelighet i vinterperioden 

Type bidrag: Innlegg

Firma: Biomar

Medforfattere: Iselin L. Møllerstuen, Marte Hauge, Ida-Kathrin G. Nerbøvik, Torunn Forberg

Finansiert av: Biomar og samarbeidspartnere

Kategori: Forebyggende helsearbeid og bekjempelsesstrategier, Ernæring, Fiskevelferd, Sårproblematikk, Dødelighet

Strategisk bruk av klinisk ernæring i kombinasjon med funksjonelle komponenter for å redusere sårutvikling og dødelighet i vinterperioden  Navn: Marte Hauge, Iselin L. Møllerstuen, Ida-Kathrin G. Nerbøvik, Torunn Forberg BioMar AS, Havnegata 9, 7010 Trondheim    Email: mahau@biomar.com, isemoe@biomar.com, idane@biomar.com, torfo@biomar.com Finansiering: BioMar og samarbeidspartnere    Gjennom vinterhalvåret står laksen overfor en rekke utfordringer. Særlig er utviklingen av sår et alvorlig problem for velferd, dødelighet og kvalitet. Ved kalde temperaturer går biologiske prosesser tregere og sårhelingen vil ta lengre tid. For å minimere skadene og bidra til bedre sårheling er det viktig å sikre god skinnhelse og en robust fisk. Ulike funksjonelle komponenter og økt nivå av omega-3 fettsyrer som EPA og DHA kan ha positiv effekt på fiskehelsen.  I 2018 lanserte vi et nytt funksjonelt fôr for å støtte fisken igjennom vinteren. Fra kunder fikk vi tilbakemelding om god effekt på sår, med raskere sårheling og redusert avgang. Dette ønsket vi å undersøke videre på en vitenskapelig måte, og igangsatte en rekke forsøk for å dokumentere effekt i felt. Det ble gjennomført totalt 10 storskala feltforsøk på ulike lokaliteter langs kysten fra Rogaland til Finnmark i perioden 2019-2024. Anleggene ble delt i to, der halvparten av merdene ble fôret med vår anbefalte vinterfôrstrategi og den andre halvparten med kommersielt vekstfôr. Fisken ble fulgt gjennom vinterhalvåret, og det ble gjennomført jevnlig velferdsscoring med fokus på sår. To av forsøkene utgikk grunnet produksjonsmessige forhold. Av de 8 gjenværende forsøkene viste 6 av disse bedre sårscore og overlevelse for merdene som gikk på anbefalt vinterfôrstrategi. Utfordringen med utvikling av helsefôr med funksjonelle komponenter er at dokumentasjonen ofte bygger på kontrollerte forsøk i kar, som ikke gjenspeiler det faktiske miljøet fisken møter i sjø. Gjennom gjentatte forsøk i felt har vi vist at riktig fôringsstrategi og fôrvalg gjennom vinteren kan redusere sårutvikling og øke overlevelse i sjø.   

 

Jinni Gu, Developing Tenacibaculum dicentrarchi challenge model in Atlantic salmon

Type bidrag: Innlegg

Firma: Biomar AS

Medforfattere: Nicolas Macaya, Gabriela Carril Leiva, Elisabeth Aasum

Finansiert av: BioMar Group

Kategori: Bakteriesykdommer, Forebyggende helsearbeid og bekjempelsesstrategier, Ernæring, Fiskevelferd, Sårproblematikk

Tenacibaculosis is a significant issue in fish farming, affecting a wide variety of farmed marine fish globally. Salmonid farming in both Norway and Chile have been experiencing severe losses associated with either primary or secondary Tenacibaculum infections. The lack of an effective vaccine against Tenacibaculum infection, variable responses to antibiotic treatment, and the desire to limit antibiotic use have made preventative strategies crucial for managing this disease in aquaculture. Feeds with optimal combination of macro- and micronutrients play an important role in supporting fish immune function, increasing resilience to infections and speeding up wound healing. Incorporating a feed strategy with adapted nutrition into the holistic farming management will contribute to improve fish welfare, reduce losses and decrease dependency on antibiotics. A stable and reproducible challenge model is essential to validate the efficacy of feed strategies. In order to evaluate functional feed in managing tenacibaculosis, we recently conducted an in-house trial to develop Tenacibaculum challenge model in Atlantic salmon. A 5-week bath challenge trial was carried out using a factorial design that included three strains of T. dicentrarchi, two fish sizes, and two salinity regimes, following the principle of 3Rs. After the challenge, fish developed skin lesions characteristic of tenacibaculosis. The mortality analysis showed significant differences in virulence among the three strains of T. dicentrarchi, and significantly higher mortality in the smaller fish (80 g vs. 150 g). A combined salinity regime of 25 ppt and 32 ppt was found to be more suitable for mortality development compared to using 32 ppt throughout the entire period. More details of the results will be presented and discussed at the conference.

 

Johan Rennemo, An Atypical Course of Cardiomyopathy Syndrome (CMS) in Farmed Atlantic Salmon (Salmo salar) Fed a Clinical Nutrition Diet

Type bidrag: Innlegg

Firma: Skretting AS

Medforfattere: Kjetil Berge, Muhammad Naveed Yousaf, Tommy Berger Eriksen, Eirik Welde, Camilla Robertsen, Bjarne Johansen, Charles McGurk, Espen Rimstad, Erling Olaf Koppang, Håvard Bjørgen

Finansiert av: Norwegian Research Council project #328674: Grønn Plattform «Low emission offshore aquaculture value chain». The project is partially funded by Innovation Norway.

Kategori: Virussykdommer, Forebyggende helsearbeid og bekjempelsesstrategier, Ernæring, Fiskevelferd, Dødelighet

Abstract: Cardiomyopathy syndrome (CMS) poses a significant threat to farmed Atlantic salmon (Salmo salar), leading to high mortality rates during the seawater phase. Given that controlled experimental challenge trials with PMCV do not reproduce the mortality observed in severe field outbreaks of CMS, field trials on natural CMS outbreaks are warranted. This field study explored the impact of a clinical nutrition intervention, specifically a diet enriched with eicosapentaenoic acid (EPA) and docosahexaenoic acid (DHA), on a severe CMS outbreak in a commercial sea farm. CMS was diagnosed in a single sea cage with high mortality rates. Histopathological analysis, RT-qPCR in situ hybridization for virus detection, and fatty acid composition analysis were used to monitor the impact of disease and the inclusion of EPA and DHA in heart tissue. Following the implementation of clinical nutrition, a decline in mortality rates, regression of CMS-associated changes, and a significant reduction in piscine myocarditis virus (PMCV) RNA load were observed within the salmon population. Fatty acid composition analysis of heart samples demonstrated increased levels of EPA and DHA, reinforcing the association between dietary factors, viral load dynamics, and overall fish health. Although further validation is needed in future studies, as field trials may not be sufficient to establish causation, our resultsindicate that optimizing the EPA + DHA levels may prove beneficial in severe CMS outbreaks.

 

Johanna Hol Fosse, Kan distribusjonen av lokkereseptorer påvirke mottakeligheten for infeksiøs lakseanemi?

Type bidrag: Innlegg

Firma: Norwegian Veterinary Institute: Veterinaerinstitut

Medforfattere: Johanna Hol Fosse, Lisa Furnesvik, Haitham Tartor, Brit Tørud, Adriana MS Andresen, Simon Weli, Sonal Patel, Lada Ivanova

Finansiert av: NFR

Kategori: Virussykdommer, Fysiologi

Infeksiøs lakseanemivirus (ILA-virus) binder seg til vertsceller via 4-O-acetylerte sialinsyrer. Disse finnes på epiteloverflater, blodkar og røde blodceller hos mange fiskearter. Sykdom er tett knyttet til virusets evne til å infisere blodkar. Lokkereseptorer i overflateslim kan hemme en rekke virusinfeksjoner, men har ikke blitt beskrevet for ILA-virus. Når det gjelder ILA-virusreseptoren på blodceller, vet vi ikke om den fungerer som en lokkereseptor som hemmer infeksjon eller bidrar til virusspredning. Det er heller ikke kjent om mengden av ILA-virusreseptor i ulike vev varierer mellom salmonider eller kan påvirkes av ytre faktorer. For å belyse dette har vi analysert sialinsyreinnholdet i slim- og blod fra oppdrettslaks, villaks, regnbueørret og villørret (3 fisk per gruppe) ved hjelp av ultrahøytrykks væskekromatografi koblet til høyoppløselig massespektrometri (UPLC-HRMS). Foreløpige analyser tyder på at hudslim inneholder ILA-virusreseptor (Neu4,5Ac2) som kan hemme virusbinding, og at nivået av denne potensielle lokkereseptoren er høyere i slim fra regnbueørret enn laks. Dette er interessant, siden regnbueørret er mindre mottakelig for ILA. Blant undersøkte vev fra oppdrettslaks, fant vi høyest nivåer av Neu4,5Ac2 i blodceller og svært lite i plasma. Vi oppdaget også at nivået av Neu4,5Ac2 i blodet mangedoblet seg hos ikke-infisert fisk som ble utsatt for stress i forbindelse med jevnlig håndtering. I fisk som ble smittet med ILA-virus var det også en svak økning i Neu4,5Ac2 tidlig i infeksjonsforløpet, men nivået falt kraftig etter hvert som virusmengden i blodet steg, noe som stemmer overens med vår tidligere oppdagelse av at viruset ødelegger sin egen reseptor. Resultatene tyder på at Neu4,5Ac2 finnes i flere laksevev hvor den kan virke som en lokkereseptor og at nivået varierer mellom ulike salmonider og når fisken utsettes for stress. Dette må tolkes med forsiktighet, siden vi har analysert et begrenset antall fisk. Fremtidige studier bør teste observasjonene i en større målestokk, undersøke om økningen i Neu4,5Ac2 i stresset fisk påvirker mottakeligheten for ILA, og vurdere om Neu4,5Ac2 har potensiale som en biomarkør for å overvåke stress i oppdrettsnæringen.

 

Jonatan Nilsson, Regnbueørret mister likevekten under termisk eksponering

Type bidrag: Innlegg

Firma: Havforskningsinstituttet

Medforfattere: Lars Eirik Myklatun, Tone Vågseth, Thoms Fraser, Samantha Bui, Angelico Madaro

Finansiert av: NFR og FHF

Kategori: Fiskevelferd

Under termisk eksponering til temperaturer over 28° responderer laks med panikkatferd som rask svømming og kraftige kroppsbevegelser. Regnbueørret har ikke den samme atferdsresponsen som laks. Når vi eksponerte regnbueørret til 32° stoppet de fleste individene å svømme og snudde buken opp i løpet av de 30 s de ble eksponert. I et oppfølgende forsøk ble både laks og regnbueørret med innopererte hjerterateloggere eksponert til 32° i 30 s. Dette forsøket indikerte at det er forstyrrelser av hjerterytmen som forårsaker likevektstap hos regnbueørret, men ikke hos laks. For å undersøke ved hvilke fiskestørrelser og ved hvilke temperaturer som likevektstap oppstår har vi eksponert både små (200 g) og store (3 kg) regnbueørret i i 30 s til 28°, 30°, 32° og 34°. For stor ørret ble forsøket utført med fisk akklimert til både 6° og 12° for å undersøke effekten av ΔT° på likevektstap. Alle eksponeringene er gjort på enkeltfisk. Ingen av de små ørretene mistet likevekt under eksponering, men noen gjorde det når de ble satt tilbake til normaltemperatur igjen. Av de store ørretene var det et flertall som mistet likevekten ved alle eksponeringstemperaturer, unntatt kontroll (eksponert til akklimeringstemperatur). Når ørreten hadde mistet likevekten våknet de som regel ikke til og svømte igjen før de ble overført til akklimeringstemperatur igjen, etter 5 s til 9 minutter. Særlig ved 34° brukte en stor andel av fisken lang tid på å våkne til. Ingen fisk hadde dødd og ingen makroskopiske skader som kunne kobles til termisk eksponering ble observert 3 dager etter eksponering.

 

Julie Margrete Falken, Genekspresjonsdemping av spenningsstyrte natriumkanaler i lakselus ved hjelp av RNAi

Type bidrag: Innlegg

Firma: NMBU Veterinærhøgskolen

Medforfattere: Nadia Lekanova, Tor Einar Horsberg, Marit Jørgensen Bakke

Finansiert av: NMBU Veterinærhøgskolen

Kategori: Parasitter, Lakselus

Pyretroider er et medikamentelt avlusningsmiddel som er antatt å virke på spenningsstyrte natriumkanaler (Na V) i lakselus (Lepeophtheirus salmonis). Ettersom lakselus har tre gener som koder for disse kanalene (NaV1.1, NaV1.2 og NaV1.3), kan det være forskjeller mellom dem. Virker pyretroider på alle tre? Er den ene kanalen viktigere enn de andre for utvikling og overlevelse? Dersom én settes ut av spill, kan de andre erstatte denne kanalen sin funksjon? Slike spørsmål står per dags dato ubesvart, og i dette prosjektet har målet vært å øke forståelsen for betydningen av de ulike kanalene i lakselusa. Dette har blitt utført ved hjelp av RNA interferens (RNAi). RNAi er en cellulær prosess som er naturlig forekommende hos eukaryote organismer, hvor messenger RNA (mRNA) brytes ned i cytoplasma ved hjelp av enzymkomplekser. Enzymene bruker dobbelttrådig RNA (dsRNA) som en ledetråd for å gjenkjenne den korresponderende mRNA-tråden for kløyving og nedbrytning. Proteinet som mRNA-tråden kodet for vil dermed ikke bli oversatt til et protein, og RNAi fungerer på denne måten som en regulatorisk mekanisme for uttrykningen av gener. I dette prosjektet ble larver i det tidligste lusestadiet (nauplius I) eksponert for dsRNA rettet mot hver av de tre NaV-homologene. Utviklingen fra nauplius I til det infektive stadiet (kopepoditt) ble overvåket og sammenlignet med en kontrollgruppe hvor mRNA for NaV-kanalene var intakte, og effekten av genekspresjonsdemping har blitt analysert ved hjelp av kvantitativ sanntids-polymerasekjedereaksjon (qPCR). Resultater på effekt av utvikling og overlevelse vil bli presentert og satt i sammenheng med genekspresjonsdemping.

 

Kari Olli Helgesen, Azametifosbehandlinger mot lakselus og resistens 2014-2022

Type bidrag: Innlegg

Firma: Veterinærinstituttet

Medforfattere: Annika Krutto

Finansiert av: FHF

Kategori: Parasitter, Lakselus, Behandling, legemiddelbruk

Azametifos brukes til behandling av lakselus. Virkestoffet har blitt brukt mot lus siden 1994 og resistens er utbredt, likevel har behandlingshyppigheten økt siden 2018. De siste årene har bruken delvis skjedd såkalt «off-label», det vil si ikke etter godkjent protokoll, med forlenget holdetid i behandlingsløsningen. Vi har analysert data fra enkeltlokaliteter som angir forekomsten hos lus av den eneste kjente resistensmekanismen mot azametifos, for perioden 2014 til 2022. Dette har vi sammenholdt med antall resepter på azametifos forskrevet til de samme lokalitetene, hentet fra Veterinært legemiddelregister (VetReg). Resultatene viser at hvilken produksjonssonen lokaliteten tilhører har mest å si for hvilket resistensnivå anlegget har. Dernest betyr antallet behandlinger utført på lokaliteten noe, samt antall behandlinger som er utført på nabolokaliteter. I perioden der off-label bruk har vært utbredt er effekten behandlinger på eget anlegg har på resistensnivå noe forøkt sammenliknet med effekten av behandlinger før off-label bruk. Denne forskjellen er imidlertid ikke signifikant (p=0.12). Resultatene viser også at lus i perioden har blitt mindre resistente mot azametifos på landsnivå, noe som kan tyde på at det å være azametifos-resistent innebærer en viss kostnad for lakselus.

 

Kjetil Korsnes, Bruk av biomarkører i blod for vurdering av smoltifiseringsstatus hos Atlantisk laks (Salmo salar)

Type bidrag: Innlegg

Firma: AquaPredict AS

Medforfattere: Saad Zah, Eric Bendiksen, Ioannis Vatsos, André Madsen

Finansiert av: Mabit, RFF Nordland

Kategori: Settefisk og landanlegg

Smoltifisering er en kritisk fase i livssyklusen til atlanterhavslaks, der fisken går gjennomen en stor fysiologisk endring for å vandre fra fersk- til sjøvann. Dagens metoder for å måle sjøvannstoleranse er basert på måling av plasma-kloridnivået etter en sjøvannstest eller gjennom analyse av genuttrykking av Na+K+ATPase i gjellene. Dette prosjektets målsetning var å undersøke et panel av flere biomarkører i blodet hos laks som gjennomgår en smoltifiseringsprosess, og etablere en maskinlæringsmodell for mer nøyaktig måling av smoltifiseringsstatus. Det er gjennomført et forsøk der fisk ble undersøkt sekvensielt fra parr til ferdig smolt ved bruk av et point-of-care-blodtestingssystem med 11 biomarkører som analyseres samtidig og bruk av qPCR for måling av uttrykking av NKA1a og NKA1b. Resultatene fra blodanalysene ble statistisk behandlet (ROC-kurveanalyse), og brukt til å trene en maskinlæringsmodell. Resultatene viste at plasmaklorid gav den største prediktive verdien for å skille parr og smolt. Kalsium, natrium, glukose og kalium ga også gode prediktive verdier og viste signifikante forskjeller mellom gruppene. Økte plasmakloridnivåer i sjøvannstestet fisk indikerte en forbigående desmoltifisering under eksperimentet. Resultatet fra bioprofileringen i blodet viser at plasmaklorid har best evne til å skille mellom smolt og parr, men analytten ga tvetydige resultater og viste liten evne til å gi informasjon om graden av smoltifisering, samt hvilken retning smoltifiseringsprossen går. Resultatene demonstrerer svakheten ved å kun bruke én enkelt biomarkør for å bestemme smoltstatus. Blodprofilen viser at biokjemisk profilering av flere markører samtidig kombinert med en maskinlæringsmodell kan gi bedre estimater for hvor fisken står i smoltifiseringsprosessen. Det gir mulighet for prediksjon av gunstig tidspunkt for sjøvannsoverføring. Denne metoden kan brukes nær fisken med rask informasjon om fiskens smoltifiseringsstatus. Prosjektet ble finansiert av Regionalt Forskningsfond Norland og Mabit.

 

Lars G. Jørgensen, Felterfaringer med ILA-vaksinering

Type bidrag: Innlegg

Firma: Pharmaq

Medforfattere:

Finansiert av: Pharmaq

Kategori: Virussykdommer, Immunologi og vaksineutvikling, Forebyggende helsearbeid og bekjempelsesstrategier

I sammenheng med økningen i antall påvisninger av infeksiøs laksenanemi (ILA) i Norge de siste årene, har man sett en betydelig økning i bruken av ILA-vaksine. Historisk er ILA-vaksine benyttet i Nordland, Troms og Finnmark, men i perioden 2023-2024 har bruken spredt seg til hele kysten, og nærmere 200 millioner fisk ble ILA-vaksinert i 2024. Arnfinn Aunsmo har, på bestilling fra PHARMAQ, gjennomført en statistisk analyse på vaksineeffekt. Aunsmo benyttet tall fra Fiskeridirektoratet og PHARMAQ for å gjøre en analyse på effekten av ILA-vaksinering i Nordland og Troms i perioden 2015-2020. PHARMAQ har bygget videre på denne statistiske analysen for å se på effekt også i perioden 2021-2024, samt utvidet analysen til å se på vaksineeffekt for hele kysten. PHARMAQ vil i innlegget oppsummere feltsituasjonen, samt vise resultater fra de statistiske analysene.

 

Lene Høgset, Følsomhetstesting av copepoditter av lakselus (Lepeophtheirus salmonis) for emamektinbenzoat; resultat av in-vitro pilotstudie (bioassay)

Type bidrag: Innlegg

Firma: MSD Animal Health

Medforfattere: Sigmund Sevatdal (Veso)

Finansiert av: MSD Animal Health

Kategori: Forebyggende helsearbeid og bekjempelsesstrategier, Lakselus

Et av de vanligste brukte legemidlene mot lakselus i oppdrettsnæringen er medisinfôret Slice, der virkestoffet er emamektinbenzoat (EB). Etter 25 års bruk er effekten redusert pga nedsatt følsomhet. Det har blitt utviklet følsomhetstester for bevegelige (pre-adulte og adulte) stadier for å overvåke følsomhet. Testene er basert på innhenting av levende lakselus fra oppdrettsanlegget som planlegger å behandle med EB, og utføres ved å eksponere lus for ulike konsentrasjoner av lusemiddelet i bad. Etter 24 timers eksponering undersøkes andelen døde i hver enkelt konsentrasjon, og effektiv dose (EC50) kan beregnes. Slike tester, kalt bioassay, har vært hyppig brukt i forkant av forskrivning av legemidler mot lakselus. EB har effekt blant annet på infektivt stadium (copepoditt-stadiet) og foreskrives derfor også som påslagshemmer. Inntil nå har det ikke vært noen protokoll for følsomhetstesting av larvestadier for EB. Høsten 2024 ble det utført to pilotstudier som sammenlignet følsomheten (EC50) for bevegelige lus med EC50 for copepoditter i flerdose bioassay. Disse pilottestene har blitt utført med to ulike lusestammer; en hentet fra et oppdrettsanlegg på Vestlandet med nedsatt følsomhet for EB og en følsom lusestamme. Resultatet viste dose-respons for copepoditter og EC50 kunne beregnes for EB. Resultatet viste også at copepoditter er mer følsomme for EB enn preadulte og adulte lus. Det er derfor mulig å utføre laboratorietesting av copepoditter klekket fra lus hentet på oppdrettsanlegg for å overvåke følsomhet for EB. Dette kan bli et nyttig verktøy i forkant av forskrivning av EB brukt som påslagshemmer.

 

Letemichael Negash, Biofilm formation and viability of Renibacterium salmoninarum in different salinities and temperatures

Type bidrag: Innlegg

Firma: Veterinærhøgskolen, NMBU

Medforfattere: Liv Østevik, David Persson, Simen Nørstebø

Finansiert av: FHF, prosjektnummer 901942 ("BKDsafeguard")

Kategori: Bakteriesykdommer

Bacterial kidney disease (BKD), caused by Renibacterium salmoninarum, is a serious disease in salmonid fish worldwide. In Norway, where it was first detected in 1980, it is a notifiable disease (category F). BKD outbreaks were reported in 2023 and were mainly in PO6. Well boats have been identified as a critical risk factor in the horizontal disease transmission between the farms during the outbreaks. As the industry has prioritized biosecurity measures in recent years, it is crucial to investigate the efficacy of washing detergents and disinfectants against R. salmoninarum that can be applied on well boats and other transportation equipment. However, the efficacy of washing detergents and disinfectants is influenced by the ability of bacteria to form biofilm. The ability of R. salmoninarum to produce biofilm has not been well-documented so far. Therefore, the BKDsafeguard project aims at determining the bacterium's viability/survivability, auto-aggregation, and biofilm formation ability on different media (kidney disease medium-2 (KDM-2), fresh water, and seawater) and various temperature conditions (5, 10, and 15°C) that mimic the fish environment in sites and well boats. Preliminary results: The bacteria survived at 5°C for two weeks in fresh water, but not at 10 and 15°C. Based on macroscopic and microscopic observations, as well as tube sedimentation assays, the bacterium exhibited a tendency to form autoaggregates in the KDM-2, a lower tendency in seawater, and no aggregation in fresh water. Moreover, the biofilm formation assay showed that the bacterium can form biofilm in seawater. We hypothesize that autoaggregating and biofilm-forming bacteria may be more resistant toward disinfection than planktonic bacteria. Further work will be performed within the project to investigate the efficacy of disinfection and washing detergents on R. salmoninarum, as well as to determine the effective dose, exposure time, and optimal temperature conditions.

 

Linas Johan Hanssen Hauge, Pyretroidsensitivitet langs norskekysten målt med ny bioassaymetode

Type bidrag: Innlegg

Firma: NMBU Veterinærhøgskolen

Medforfattere: Marit Jørgensen Bakke, Tor Einar Horsberg

Finansiert av: NMBU Veterinærhøgskolen

Kategori: Parasitter, Lakselus

Overdreven og ubegrenset bruk av parasittmidler i kampen mot lakselus gjennom flere år har ført til utbredt resistens. En av substansene som har vært mye brukt, men som de senere årene har mistet noe av effekten sin på grunn av redusert følsomhet, er deltametrin. Den fysiologiske årsaken til den reduserte følsomheten er ikke nøyaktig kartlagt, men tidligere studier peker på en viss sammenheng mellom spesifikke mutasjoner i lakselusas mitokondrielle DNA og redusert følsomhet. Målet med dette prosjektet har vært å måle sensitiviteten til lakselus langs norskekysten og undersøke forekomsten av disse mutasjonene. For å effektivt kunne vurdere følsomheten for deltametrin uten å måtte bruke mobile stadier, har vi utviklet en ny bioassaymetode som benytter kopepodittstadiet og mikrotiterplater. Denne ressurs- og tidsbesparende metoden krever færre individer og mindre mengder kjemikalier sammenlignet med tradisjonelle bioassayer. Metoden gjør det mulig å raskt screene flere forbindelser og vurdere toleranse mot ulike farmakologiske substanser i laboratorier med begrenset plass, samtidig som den reduserer bruk og belastning på fisk da en trenger å håndtere færre fisk for å få nok materiale. Adulte hunnlus med eggstrenger fra både lab-stammer og feltlokaliteter langs norskekysten ble samlet inn. Eggstrengene fikk utvikle seg til kopepoditter som inngikk i bioassay, og DNA fra morindividene ble sekvensert for fire spesifikke mutasjoner i mitokondrielle gener. Resultatene så langt peker på fortsatt økt toleranse langs store deler av kysten, og det er identifisert ulike kombinasjoner av de undersøkte mutasjonene, inkludert en variant som ikke tidligere er beskrevet.

 

Lindsey Moore, Red Skin Disease smitteforsøk

Type bidrag: Innlegg

Firma: University of Bergen

Medforfattere: Sanna Wiik, Erwan Lagadec, Christiane Trösse, Linda Andersen og Are Nylund

Finansiert av: Halden kommune, ILAB og UiB

Kategori: Bakteriesykdommer, Sårproblematikk, Miljø/vannkvalitet/villfisk

Sanna Wiik1, Erwan Lagadec1, Lindsey Moore1, Christiane Trösse1, Linda Andersen2 og Are Nylund1 1 Institutt for Biologiskvitenskap, Universtitet i Bergen, 2 Industrilaboratoriet (ILAB) Red Skin Disease (RSD) er en ny sykdom som har rammet villaks i elver i Nord-Europa siden 2014 og i Norge siden 2019, hovedsakelig i Enningdalselven i Østfold. Sykdommen kjennetegnes av alvorlige blødninger og ulcerøse, ofte ringformede hudlesjoner i laksens bukområde. Til tross for den raske spredningen til nye land, har en sykdomsårsak for RSD ikke vært mulig å identifisere. Hos alle syke fisk undersøkt av UiB i tidsrommet 2019-2021 ble det funnet to atypiske Aeromonas spp: A. sobria og A. piscicola. Noen fisk hadde i tillegg sopp (Saprolegnia spp.) og enkelte andre bakterier (Yersinia ruckeri) og parasitter (Ichthyobodo). For å undersøke om disse to isolatene kan forårsake RSD ble det gjennomført et smitteførsok der fiskens ytre barriere i tillegg til eksponering for bakteriesmitte ble svekket ved lakselusinfeksjon. Sjøtilpasset lakselus-smittet laks (ca. 200 g) ble overført til 16 graders ferskvann og eksponert for bakteriesmitte for å simulere naturlige forhold/stressårsaker i elver om sommeren. I forsøket ble laks fordelt i 8 kar og smittet med en miks av A. sobria og A. piscicola via 3 smitteveier; badsmitte, IP-injeksjon og kohabitering med infisert fisk. Fiskene ble så holdt i nesten 5 uker etter smitte for å undersøke om fiskene utviklet RSD. Det var kun mulig å reisolere dyrkbare bakterier fra noen få individer. Fra de ulike gruppene kunne det imidlertid påvises lave nivåer av bakterielt RNA med qRT-PCR. Høyest prevalens var hos badsmittet og IP injisert fisk de to første ukene. Laksen utviklet ikke RSD under disse eksperimentelle betingelsene. Det er mulig at kjønnsmodningsstatusen er viktig betingelser for at fisken utvikler RSD. For å avgjøre dette bør det gjennomføres smitteforsøk med de samme bakterieisolatene og kjønnsmoden laks. Det er også mulig at utfallet hadde vært annerledes dersom Saprolegnia spp. soppsporer hadde vært til stede i vannet som i elvene. Årsaksforhold for RSD, knyttet til bakterier, kunne ikke avdekkes i dette forsøket og det er behov for videre forskning.

 

Liv Sandlund, Optimized water filtration technique for virus detection

Type bidrag: Innlegg

Firma: PHARMAQ Analytiq part of Zoetis

Medforfattere: Fatemeh Mazloumi Gavgani, Mari Solheim, Arnfinn Lodden Økland and Liv Sandlund

Finansiert av: PHARMAQ Analytiq part of Zoetis

Kategori: Virussykdommer, Forebyggende helsearbeid og bekjempelsesstrategier, Fiskevelferd, Miljø/vannkvalitet/villfisk, fiskehelse ved oppdrett av marine arter

With the growth of the aquaculture industry for food production early detection of viral pathogens has become crucial for maintaining fish health and preventing financial losses. Previously there has been challenges in detecting viral pathogens in water samples. In this study, we present a non-lethal method for screening of viral particles in water using optimized filtration techniques. With these optimized conditions, farmers can sample small amounts of water, ensuring timely detection of viruses on-site without the need to sacrifice any fish. Our experimental tests using spiked seawater with IPNV, ISAV, and SAV viruses demonstrated high sensitivity under the optimized conditions. Additionally, tests across multiple fish farm sites confirmed the reliable detection of IPNV, HPR0, and SGPV. This method simplifies the sampling process and allows for periodic monitoring of water, enabling the early detection of multiple viruses with a single sampling. We believe this is an efficient tool for pathogen surveillance in aquaculture, increasing the probability of early detection and allowing farmers to implement disease prevention methods.

 

Liv Sandlund, Raskere påvisning av Renibacterium salmoninarum hos klinisk og subklinisk fisk ved BKD-utbrudd

Type bidrag: Innlegg

Firma: Pharmaq Analytiq

Medforfattere: Liv Sandlund, Bernharð Laxdal, Heiðdís Smáradóttir, Liv Østevik, Simen Nørstebø, Letemichael Negash, David Persson

Finansiert av: FHF, prosjektnummer 901942 ("BKDsafeguard")

Kategori: Bakteriesykdommer

Bakteriell nyresjuke (BKD) er en alvorlig og meldepliktig sykdom forårsaket av den gram-positive bakterien Renibacterium salmoninarum. Sykdommen har et kronisk snikende forløp, noe som gjør den vanskelig å oppdage før smitten er utbredt i populasjonen. Siden desember 2022 har det blitt påvist BKD ved en rekke lokaliteter i Midt-Norge, og infisert fisk utgjør en risiko for vill laksefisk og oppdrettsfisk. For å håndtere denne sykdommen er effektiv deteksjon av infiserte fisk og populasjoner essensielt. Erfaringer fra de siste utbruddene i Norge viste at bakterien kun ble detektert med RT-qPCR fra fisk med makroskopiske forandringer forenlig med BKD, mens bakteriologiske undersøkelser også viste vekst av R. salmoninarum fra fisk med negative PCR-resultater. Med målsetning om å finne ut hvilket prøvemateriale og hvilke analysemetoder som vil forbedre sensitiviteten for R. salmoninarum-påvisning hos fisk med ulike stadier av sykdom, ble det gjennomført gjentatte prøveuttak ved et landbasert oppdrettsanlegg med pågående BKD på Island. Så langt er 39 oppdrettslaks i ulike stadier av produksjonen og fra ulike kar undersøkt for makroskopiske forandringer forenlig med BKD eller andre makroskopiske funn. Vev ble tatt ut til RT-qPCR- og histologisk analyse fra lever, gjelle, hud, milt, nyre og hjerte. I tillegg ble det tatt ut homogenat av hele hodenyret og svabre til RT-qPCR fra hud, kloakk, gjelle og snittflaten av nyre. Foreløpige resultater viste at 5 av 39 fisk fra samme kar hadde multifokale hvite knuter karakteristiske for BKD i ett eller flere vev, og R. salmoninarum ble påvist i majoriteten av undersøkte prøver, inkludert svaberprøver fra gjelle, hud og kloakk fra alle disse fiskene. Genetisk materiale fra R. salmoninarum ble også detektert i én eller flere prøver fra 33 fisk uten makroskopiske forandringer typiske for BKD (ct-verdi: 18,04-39,77). De prøvetypene som hadde flest deteksjoner var hudsvaber (23/39 fisk, ct-verdi: 17.72-38.08) og kloakksvaber (17/39 fisk, ct-verdi: 21.49-38.62). I dette innlegget vil vi presentere de foreløpige resultatene fra denne studien, med fokus på vevsdistribusjon og sammenhengen mellom makroskopiske, histologiske og molekylærbiologiske funn.

 

Liv Østevik , Gjellelokkforkortelse hos laksefisk

Type bidrag: Innlegg

Firma: NMBU Veterinærhøgskolen

Medforfattere: Liv Østevik, Mari V. Kjønstad, Grunde Heggland, Øyvind Salvesen, Ane Grøndahl, Idun Gundersen, Trond Kortner, Jude Eze, Annette Boerlage, Farah Manji, Marit Stormoen

Finansiert av: FHF (prosjektnummer 901872).

Kategori: Forebyggende helsearbeid og bekjempelsesstrategier, Settefisk og landanlegg, Produksjonslidelser, Fiskevelferd

I fiskehelserapporten for 2023 angis gjellelokkforkortelse av fiskehelsepersonell som en av de fem viktigste årsakene til redusert tilvekst og velferd hos laks og regnbueørret i settefiskfasen. Gjellelokkforkortelse angis også som en viktig årsak dødelighet i settefiskfasen hos regnbueørret. Ved forkortet eller deformert gjellelokk er gjellene i varierende grad eksponert og fiskens evne til å pumpe vann over gjellene reduseres. Ettersom gjellelokkforkortelse er et betydelig problem ved oppdrett av laksefisk, er det et behov for å gjennomgå og sammenfatte tilgjengelig kunnskap om årsaker, risikofaktorer, forekomst, konsekvenser og forebyggende og avbøtende tiltak ved gjellelokkforkortelse hos laksefisk. I dette innlegget vil vi presentere resultatene av tre ulike tilnærminger for kunnskapsinnhenting på området: Systematisk gjennomgang av vitenskapelig litteratur, innhenting av erfaringsbasert kunnskap fra næringa og analyse av tilgjengelige datakilder fra næringa og tidligere forskningsprosjekter. Hovedfunnene fra hver av disse tilnærmingene vil presenteres hver for seg og samlet, etterfulgt av en gjennomgang hva denne informasjonen betyr for næringa og hvilken kunnskap som fortsatt mangler for å kunne redusere problemene med gjellelokkforkortelse

 

Magne Aldrin, Modellering av daglig dødelighet av laks gjennom en produksjonssyklus

Type bidrag: Innlegg

Firma: Norsk Regnesentral

Medforfattere: Ingunn Fride Tvete, Britt Bang jensen

Finansiert av: Norges Forskningsråd

Kategori: Dødelighet

Vi har utviklet en modell for den daglige dødeligheten i lakseoppdrett over en full produksjonssyklus fra utsett til slakt, hvor vi inkluderer ulike miljø- og produksjonsfaktorer. Disse faktorene inkluderer sjøtemperatur, saltholdighet, dag på året, fiskevekt ved utsett, utsettsdag i året, fire typer lusebehandlinger og mulig forekomst av PD. Vi har brukt en såkalt generalisert additiv modell (GAM) som er estimert ut fra detaljerte data fra 133 fulle produksjonssykluser fra 81 oppdrettsanlegg. Vi så en høy dødelighet umiddelbart etter utsett, som deretter gikk ned de første tre månedene i syklusen og så økte igjen fram mot slakt. Vi fant videre at den totale dødeligheten i Norge som helhet kunne reduseres med 20 % hvis en (hypotetisk) var stand til å unngå all dødelighet relatert til lusebehandling eller dersom ingen PD-infeksjoner oppsto. En enkelt hydrogenperoksidbehandling var assosiert med en dødelighet på rundt 1,3 %, mens andre medikamentelle badebehandlinger resulterte i en langt lavere dødelighet per behandling. En enkelt termisk behandling var assosiert med en dødelighet på omkring 1,6 %. Disse estimatene for behandlingsdødelighet er omtrent de samme som funnet i en annen stor studie med et annet datasett.

 

Magne Aldrin, Svømmedybde for laks varierer systematisk med årstid, tid på døgnet og bruk av undervannslys

Type bidrag: Innlegg

Firma: Norsk Regnesentral

Medforfattere: John Birger Ulvund, Ingunn Fride Tvete, Jo Arve Alfredsen, Henning Andre Urke, Torstein Kristensen, Peder Andreas Jansen

Finansiert av: Bjørøya AS, Salmar

Kategori: Lakselus, Atferd av oppdrettslaks

Akustisk telemetri hvor fisk merkes med en elektronisk tag er i ferd med å bli et nyttig verktøy for overvåking av atferd hos oppdrettslaks. I denne studien fokuserer vi på hvor dypt atlantisk laks oppholder seg i merda. Over 100 laks fra fem forskjellige oppdrettsanlegg har blitt merket og deretter fulgt i mer enn 300 dager og dybden de har befunnet seg på har blitt registrert med få minutters mellomrom. Vi analyserte disse dataene med en såkalt generalisert additiv modell (GAM), hvor dybden er en funksjon av tid på døgnet, sjøtemperatur, antall sollystimer i døgnet, bruk av skjørt og om undervannslys var i bruk eller ikke. Det var store individuelle forskjeller i svømmemønsteret fra fisk til fisk, men det var samtidig helt klare og systematiske mønstre i gjennomsnittlig svømmedybde (gjennomsnitt over alle fisk). Generelt oppholdt laksen seg høyere i vannet om natta enn om dagen høst, vinter og vår. Svømmedybdene varierte da fra ca. 10–12 m på dagtid til ca. 5–6 m om natten. Ved bruk av nedsenkede lys i merdene i perioder med lite dagslys var forsvant denne døgnvariasjonen og fisken oppholdt seg på omkring 9 meter. Det samme var tilfelle på den lyseste tida om sommeren. Bruk av skjørt hadde ingen innvirkning på svømmedybden.

 

Marianne Iversen, Gjelle- og skinnhelse hos F0 vs F3 generasjon rognkjeks

Type bidrag: Innlegg

Firma: Nofima

Medforfattere: med flere

Finansiert av: Bjørøya AS

Kategori: Rensefiskhelse

Bruk av rensefisk i oppdrettsanlegg er mye omdiskutert på grunn av varierende resultater med tanke på effektivitet, i tillegg til utfordringer med velferd og helse. Cyclus-prosjektet har tatt for seg en rekke ulike problemstillinger tilknyttet dette. Her vil vi presentere nærmere noen av funnene relatert til helse og velferd. I prosjektet har vi undersøkt skinn og gjellehelse på avkom fra viltfanget rognkjeks og F3-generasjonen etter viltfangede foreldre. Fisk fra begge bakgrunner har stått i sjø fra høsten 2023 og til og med våren 2024. Skinn- og gjellehelse er evaluert ved bruk av histologi og måling av genuttrykk for gener av interesse. Foreløpige resultatene indikerer få forskjeller mellom de to gruppene. Det er heller tid og miljøforhold i sjø som påvirker begge grupper i ganske lik grad. Uttrykket av de undersøkte genene er ikke korrelert med sjøtemperatur. I den grad det er signifikante forskjeller i genuttrykk mellom gruppene opptrer denne før utsett, med høyere uttrykk av tnfa, sod1 og gsta1 i F3-generasjonen. Dette behøver ikke være relatert til gruppe, men kan skyldes en kar-effekt da man ikke finner samme ulikhet i sjø. I skinn ser man for begge grupper en tydelig økning i uttrykk av IL6 mot slutten av forsøksperioden. IL6 er tidligere knyttet til inflammasjon og infeksjonsrespons i flere fiskearter (1). 1 Eggestøl, Lunde og Haugland, 2020, The proinflammatory cytokines TNF-α andIL-6 in lumpfish (Cyclopterus lumpus L.) – identification, molecular characterization, phylogeny and gene expression analyses, Dev. Comp. Immunol. https://doi.org/10.1016/j.dci.2020.103608

 

Marit J. Bakke, Ionekanaler fra lakselus i froskeegg – ny kunnskap om kjente og ukjente substanser

Type bidrag: Innlegg

Firma: NMBU Veterinærhøgskolen

Medforfattere: Mariella E. Güere, Nadezhda Lekanova, Hanna M. Sahlström, Sine Alise H. Hansen, M. Tanveer Khan, Tor E. Horsberg

Finansiert av: Norges forskningsråd

Kategori: Parasitter, Lakselus

Mange av midlene som bukes mot parasitter og skadelige insekter virker via ionekanaler i nervesystemet. Dette gjelder også midler som brukes mot lakselus, som emamektin (Slice) og imidakloprid (Ectosan). Selv om de begge aktiverer sine respektive ionekanaler når de binder, har de motsatt effekt i nervesystemet – emamektin fører til redusert nerveaktivitet, mens imidakloprid aktiverer systemet. Ionekanalene som disse to substansene er målrettet mot blir hos oss testet i et modellsystem med froske-egg. Gensekvenser fra lakselus blir injisert i eggene slik at eggene produserer lakselus-ionekanaler. Ved å eksponere eggene for ulike substanser kan vi så vurdere effekten ved å måle den elektriske strømmen som går over membranene når ionekanalene åpnes. Vi ser at graden av respons er ulik mellom substansgrupper, men også for ulike substanser innen samme gruppe er det forskjeller. Disse egenskapene er nyttige å kartlegge, men bli enda mer relevante når vi samtidig ser på effekten av de samme substansene på ionekanaler fra laks. Da kan vi på reseptornivå si noe om hvor god sikkerhetsmargin en substans mot lakselus vil ha. På sikt er målet å identifisere nye substanser som har god effekt på ionekanaler i nervesystemet hos lakselus, men liten effekt på laksens ionekanaler. Kanskje ligger potensialet i ionekanaler som ikke er studert enda? Forhåpentligvis kan resultatene bidra til utvikling av nye medikamenter mot lakselus.

 

Marius Karlsen, Phylodynamic analysis of the spread of Piscine myocarditis virus in farmed populations of Atlantic salmon (Salmo salar L.)

Type bidrag: Innlegg

Firma: PHARMAQ

Medforfattere: Mingli Zhao, Helene Duault, Mari Aas Solheim, Silvia Soares, Chris Matthews, Svein Alexandersen, Guillaume Fournié, Sarah C. Hill

Finansiert av: BBSRC, SAIC, PHARMAQ

Kategori: Virussykdommer

Piscine myocarditis virus (PMCV), the causative agent of cardiomyopathy syndrome (CMS), is frequently detected in Norwegian farmed salmon and is associated with increased mortality. Despite its impact, the mechanisms of PMCV spread between geographies, farms and across generations remain poorly understood. We conducted whole-genome sequencing of over 300 PMCV samples from Norway and Scotland and performed phylodynamic analysis to investigate viral transmission patterns. Our results revealed significant genetic diversity in PMCV, with distinct viral lineages clustering separately within Norwegian and Scottish populations. Multiple viral lineages were often found within the same outbreak. A most recent common ancestor for all currently known Norwegian and Scottish sequences has existed after the beginning of modern aquaculture in Europe. While cross-border transmission was limited, multiple introductions of PMCV into Scotland were detected. Norwegian lineages have likely spread domestically from south to north during the last decades. By integrating national-scale data on aquaculture practices and boat movements, we also assessed the factors driving local PMCV transmission and quantified the roles of vertical and horizontal spread. A discussion of these patterns will be presented. Our findings highlight the value of whole-genome sequencing and phylodynamic methods in tracking fish virus transmission and evolution. Continued genomic surveillance can be useful for improving biosecurity through a more precise understanding of transmission.

 

Marius Karlsen, Phylodynamic analysis of the spread of Piscine myocarditis virus in farmed populations of Atlantic salmon (Salmo salar L.)

Type bidrag: Innlegg

Firma: PHARMAQ AS

Medforfattere: Mingli Zhao, Marius Karlsen, Helene Duault, Mari Aas Solheim, Silvia Soares, Chris Matthews, Svein Alexandersen, Guillaume Fournié, Sarah C. Hill

Finansiert av: BBSRC, SAIC, PHARMAQ

Kategori: Virussykdommer

Piscine myocarditis virus (PMCV), the causative agent of cardiomyopathy syndrome (CMS), is frequently detected in Norwegian farmed salmon and is associated with increased mortality. Despite its impact, the mechanisms of PMCV spread between geographies, farms and across generations remain poorly understood. We conducted whole-genome sequencing of over 300 PMCV samples from Norway and Scotland and performed phylodynamic analysis to investigate viral transmission patterns. Our results revealed significant genetic diversity in PMCV, with distinct viral lineages clustering separately within Norwegian and Scottish populations. Multiple viral lineages were often found within the same outbreak. A most recent common ancestor for all currently known Norwegian and Scottish sequences has existed after the beginning of modern aquaculture in Europe. While cross-border transmission was limited, multiple introductions of PMCV into Scotland were detected. Norwegian lineages have likely spread domestically from south to north during the last decades. By integrating national-scale data on aquaculture practices and boat movements, we also assessed the factors driving local PMCV transmission and quantified the roles of vertical and horizontal spread. A discussion of these patterns will be presented. Our findings highlight the value of whole-genome sequencing and phylodynamic methods in tracking fish virus transmission and evolution. Continued genomic surveillance can be useful for improving biosecurity through a more precise understanding of transmission.

 

Marta Alarcón, Helene Wisloff, Perlesnormaneten forårsaker alvorlige vevsskader hos oppdrettsfisk

Type bidrag: Innlegg

Firma: Pharmaq Analytiq

Medforfattere: Mette Hofossæter, Marta Alarcón, Helene Wisløff

Finansiert av: Pharmaq Analytiq

Kategori: Gjellesykdommer/ gjellehelse

Senhøsten 2023 ble det gjort svært mange observasjoner av perlesnormanet, trolig Apolemia uvaria, langs hele norskekysten. Flere oppdrettere hadde utfordringer etter angrep av perlesnormanet og på enkelte lokaliteter måtte all fisk destrueres eller slaktes ut av hensyn til fiskevelferd. I november og desember 2023 mottok Pharmaq Analytiq 32 diagnostikksaker for histologisk undersøkelse hvor det i sykehistorien var oppgitt at det hadde blitt gjort observasjoner av perlesnormaneter enten i området ved anlegget eller rundt og i merdene på anlegget. Sakene var hovedsakelig fra anlegg lokalisert på Vestlandet eller Nord-Norge. Det var 30 saker fra laks (Salmo salar) og to saker fra regnbueørret (Oncorhynchus mykiss). I flere av sakene ble det påvist alvorlige histopatologiske vevsforandringer i gjeller og hud. Formalinfikserte prøver fra perlesnormanet antatt å være A. uvaria ble prosessert for histologi for å få mer kunnskap om manetmorfologien, og for å kunne identifisere strukturer fra maneten i vevssnitt fra fisk. Det ble påvist strukturer (nematocyster) fra perlesnormanet assosiert med vevsskader i gjeller. Perlesnormaneten tilhører nesledyrene (Cnidaria), kjent for å være utstyrt med nesleceller (cnidocytter) som kan brukes til forsvar eller fangst av mat. Hos fisk er det kjent at neslegiften kan forårsake vevskader i hud, gjelle, øyne og gastrointestinaltraktus. Vi vil oppsummere våre diagnostiske funn fra høsten 2023, som viser tydelig assosiasjon mellom deler av perlesnormanet og vevsskader i gjeller. Referanser 1.Hofossæter M., Alarcón M., Wisløff H. Perlesnormaneten forårsaker alvorlige vevsskader hos oppdrettsfisk. Norsk Veterinærtidsskrift nr. 2 2024/136, 86-90.

 

Marte Follesø Sønnervik, Effekt av vaksinasjon og selektiv avl mot infeksiøs lakseanemi hos atlantisk laks (Salmo salar) i to ulike smittemodeller

Type bidrag: Innlegg

Firma: PHARMAQ AS

Medforfattere: Marius Karlsen, Hooman Moghadam, Ingunn Thorland, Ane Sandtrø, Rudi Ripman Seim, Ross Houston, Øyvind Jakobsen Brevik.

Finansiert av: privat

Kategori: Virussykdommer, Immunologi og vaksineutvikling

Infeksiøs lakseanemi (ILA) forårsaket av infeksiøs lakseanemivirus (ILAV) fører til sykdomsutbrudd som medfører betydelige økonomiske og velferdsmessige konsekvenser for atlantisk lakseoppdrett. Denne studien undersøkte betydningen av vaksinasjon og selektiv avl på dødelighet og virusmengde ved å studere mottakelighet for ILA i to genetiske grupper (høy og lav resistent mot ILAV) av S. salar vaksinert med en kommersiell ILAV-vaksine. Grupper injisert med en vaksine uten ILAV-komponent ble inkludert som en negativ kontroll. Fisken ble smittet ved intraperitoneal (IP) injeksjon eller kohabitant-smitte. Evaluering av beskyttelse ble vurdert basert på forskjeller i spesifikk akkumulert dødelighet og virusmengde i fisken mellom de to genetiske gruppene og mellom fisk vaksinert med vaksine med eller uten ILAV-komponent. Gruppene vaksinert med ILAV-komponent ga redusert dødelighet sammenlignet med gruppene vaksinert uten ILAV-komponent i begge smittemodellene, fra over 72 % dødelighet i grupper vaksinert uten ILAV-komponent til under 16 % dødelighet i grupper vaksinert med ILAV-komponent. Det var en signifikant forskjell mellom de genetiske gruppene (høy og lav resistent) vaksinert uten ILA-komponenten fra IP-smitten (p-verdi = 0,001), og en indikasjon, men ikke signifikant forskjell, mellom grupper fra kohabitantsmitten (p-verdi = 0,085). Basert på resultatsammenlikningene av dødelighet i de forskjellige gruppene, ble det brukt qPCR for å vurdere virusmengden mellom gruppene. Det var signifikant lavere virusmengde i den høyresistente genetiske gruppen sammenlignet med den lavresistente genetiske gruppen, begge vaksinert med ILAV-komponenten, fra kohanbitantsmitten (p-verdi = 0,020). Bruk av en ILAV-komponent i vaksiner for atlantisk laks reduserte dødeligheten etter smitte. Resultatene indikerer også at selektiv avl for økt ILAV-resistens kan bidra til redusert dødelighet. Vaksinasjon, samt selektiv avl fører til redusert dødelighet og betydelig redusert virusmengde.

 

Marte Steffina Eidshaug, Bimarkers used for for agent independent surveillance of gill and heart health

Type bidrag: Innlegg

Firma: Blue Analytics, Lerøy Vest, Universitetet i Bergen

Medforfattere: Dag Knappskog, Magnus Lian, Øyvind Vågnes

Finansiert av: Blue Analytics, Lerøy Vest

Kategori: Forebyggende helsearbeid og bekjempelsesstrategier, Gjellesykdommer/ gjellehelse

Gill disease in cultured salmonids has a complex etiological background. Salmon populations can have a high prevalence and load of different infectious agent like Branchiomonas cysticola and Paranucleospora theridion without clinical manifestation of gill disease. Still use of real time PCR targeting different infectious agents is still the most utilized method for surveillance of risk for gill disease. The gold standard for obtaining knowledge about gill health in a population is histology. This method will ensure exact information about the tissue condition in the samples studied. Histology is however both time consuming and costly. This limits this method as a tool for surveillance of fish populations. Development of a an alternativ method to histology, independent of monitoring different infectious agents, will help farmers adjust handling of the fish to current health situation of the stock. The use of gene expression of different biomarkers has the potential of predicting changes in gill health. The gills are a tissue type highly exposed to the surroundings. Due to this the gills will have a constantly immunological adjustment to different situations like temperature, salinity, agent pressure etc. Use of immunological factors as biomarkers will therefore potentially by challenging due to high fluctuation in expression. We want to use genes related to proliferation in the gills as biomarkers for changes in gill tissue The baroreceptors for blood pressure in teleosts are located to the gill arches. Due to this changes in vessel resistance in the gill will result in a feedback to the heart resulting in changes of cardiac output. This combined with reduced gas diffusion over the gills will be an increased heart stressor. In this project we will follow locations of Atlantic salmon and rainbow trout and use monthly sampling of gill and heart tissue. Both heart and gill tissue will be scored by histology. Tissue with different histological scoring will then be subjected to gene expression studies using digital PCR. For the gill tissue we will be using five genes related to proliferation. For the heart tissue we will be using inflammation related genes. The aim of the study will be to establish a dPCR based method for predicting gill tissue condition and to establish knowledge about the potential connection between gill and heart health.

 

Martin Huun-Røed, Biochemistry - prognostic tool for myopathies?

Type bidrag: Innlegg

Firma: Patogen AS

Medforfattere: Johanna Baily, Christian Wallace, Mads Sæther, Meritxell Diez-Padrisa, Kjersti Gravningen, Hamish Rodger

Finansiert av: PatoGen AS

Kategori: Forebyggende helsearbeid og bekjempelsesstrategier

Blood based biochemistry is used to learn and understand the biological processes and physiological responses which take place in cells and organisms. In this talk we will give an introduction to the use of blood-based biochemistry and the potential it brings in order to give a prognosis on myopathies relevant for farmed Atlantic salmon. We will provide results from farmed Atlantic salmon challenged with SAV2 (PD) trial where we have looked at 7 different biomarkers in serum that have relevance to organs effected during an outbreak of PD.

 

Martin Huun-Røed, A longitudinal study- a prognosis of wound development?

Type bidrag: Innlegg

Firma: Patogen AS

Medforfattere: Kim Even Stordalen, Sverre Småge, Henrik Duesund

Finansiert av: PatoGen AS

Kategori: Sårproblematikk

Declassification due to wounds is a significant challenge for the aquaculture industry, both from the point of view of reputation and financial interests with reduced harvest quality and reduced animal welfare. In this longitudinal study (which was a part of a master study performed by Kim Even Stordalen and Cermaq Norway) we followed three sea water sites in Finnmark and Atlantic salmon facing second winter in sea. The aim was to detect Moritella viscosa and Tenacibaculum spp. as early as possible and validate the use of swabs as a non-lethal prognostic tool in the assessment of the health status of farmed salmon related to the relevant wound bacteria.

 

Martin Huun-Røed, Diagnostikk og prognose – Pros & cons

Type bidrag: Innlegg

Firma: Patogen AS

Medforfattere: Team PatoGen

Finansiert av: PatoGen AS

Kategori: Forebyggende helsearbeid og bekjempelsesstrategier

“Hvordan best vurdere generell helsetilstand hos fisk?” Dette var overskriften til en artikkel som ble publisert i iLaks 13 juni 2018. Artikkelen var skrevet av dyktige patologer ved Fish Vet Group. Denne tittelen har jeg hatt i bakhodet, og etter noen år hos Patogen mener jeg det er viktig å børste litt støv av denne viktige artikkelen. I denne presentasjonen ønsker PatoGen å avdekke kompleksiteten ved noen de ulike diagnostiske og prognostiske teknikkene fiskehelsepersonell har i verktøykassen. Enten man er en ringrev i bransjen eller nyutdannet, «never to special for the basics»

 

Maryam Imam, Non-classical MHC molecules and their potential roles in viral infections in salmonids

Type bidrag: Innlegg

Firma: UiT - the Arctic University of Norway

Medforfattere: Atefeh Kianian <atefeh.kianian@uit.no> Eva-Stina Isabella Edholm <eva-stina.i.edholm@uit.no>

Finansiert av: This work was supported by the Tromsø Research Foundation Starting Grant “Innate T cell defense in fish” (E-SE).

Kategori: Immunologi og vaksineutvikling

Vaccination is routinely used to prevent disease outbreaks in farmed fish. However, while current fish vaccines effectively prevent some diseases they do not protect against all pathogens. Viruses and intracellular bacteria are especially problematic. Successful protection to these types of pathogens is dependent on the activation of cell mediated immunity which in turn is critically reliant on effective antigen presentation by Major Histocompatibility Complex (MHC) molecules. Non-classical MHC class I genes which, compared to classical MHC class I, are typically less polymorphic and have more restricted expression patterns are attracting interest because of their potential to regulate immune responses to various pathogens. Salmonids, similar to terrestrial vertebrates, have both classical and non-classical MHC class I molecules however, to date the potential for non-classical MHC class I and non-classical MHC class I restricted cell mediated biology in fish is in its infancy. Salmonids possess a large variety of fish specific non-classical MHC class I molecules with the potential to present a variety of antigens. Among these, L lineage genes, including Sasa-LIA and Sasa-LGA1, are differentially induced in response to microbial challenges and are regulated by distinct transcriptional induction cues that are tightly interconnected with the type I and type II interferon system. Together, these findings imply that Sasa-LIA and Sasa-LGA1 play important and likely functionally distinct roles in the anti-viral response of salmonids and that these two antigen presenting molecules may serve as immune regulators promoting more effective antiviral states.

 

Mia Moseng, CCO SeaRAS og Øyvind Korsøen, PhD Akvakultur, Ny innovativ RAS-metode med stor vannomløpshastighet ga tilnærmet 100% overlevelse

Type bidrag: Innlegg

Firma: SeaRAS as

Medforfattere:

Finansiert av: SeaRAS as

Kategori: Forebyggende helsearbeid og bekjempelsesstrategier, Produksjonslidelser, Fiskevelferd, Fysiologi, Dødelighet

Vår hypotese er at høye CO₂-nivåer og superoksygenering skaper et miljø hvor fisken reduserer vann over gjellene og ikke klarer å kvitte seg med nok CO2, noe som resulterer i for høy pH i blodet med påfølgende kalsiumkarbonatavleiringer i nyrene, og derfor økende risiko for nefrokalisnose. Nefrokalsinose, en tilstand lik nyrestein hos mennesker påvirker nå nesten halvparten av oppdrettslaksen i Norge. I vårt pilotprosjekt OptiRAS har vi gjennom ett års kontinuerlig overvåking av vannparametere identifisert lave CO₂-verdier og ingen superoksygenering og produsert robust laks uten tegn til nefrokalsinose. Etter to runder med produksjon av postsmolt (startvekt 100 g, sluttvekt 800 g) med lav dødelighet og stabil helse, bekrefter resultatene at OptiRAS tilbyr gode levekår for fisken. Overlevelsen var på hhv 99,7% (40 000 fisk i runde 1, tetthet 25 kg/m3) og 99,87% (80 000 fisk i runde 2, 35 kg/m3). Vi observerte videre fiskens naturlige metabolske døgnrytme, som vi mener indikerer et lavt stressnivå og dermed god velferd. Sentralt i OptiRAS-designet er AquaDUCT'ene, et avansert vannbehandlingssystem som degasser, skimmer, oksygenerer før biofilteret og kjøler hele vannvolumet på 15 minutter, mot 30–50 minutter i tradisjonelle RAS-anlegg. Med en vannomløpshastighet på 4 ganger i timen (Hydraulic Retention Time (HRT) = 4), opprettholdes lave og stabile CO₂-nivåer, gasstrykket (TGP) konsekvent er under 100% og risiko for hyperoksiske tilstander minimeres. Summen av dette er mest sannsynlig forebyggende mot nefrokalsinose.

 

Monica Larsen, The importance of using vaccines with marketing authorization (MA)

Type bidrag: Innlegg

Firma: Legemiddelindustrien, LMI

Medforfattere: Ikke relevant

Finansiert av: Ikke relevant

Kategori: Immunologi og vaksineutvikling

Use of vaccines holding a marketing authorization (MA) in the aquaculture industry is important due to its assurances of safety, efficacy, and quality of the product. Vaccines with an MA undergo rigorous evaluation, ensuring their suitability for specific species and diseases while minimizing risks of adverse effects or failure. MAs support legal use, enhance food safety, and boost consumer and market confidence. They provide economic advantages by improving reliability, market access, and fostering innovation in vaccine development. Furthermore, Use of well documented and authorized vaccines promote sustainability by reducing antibiotic use and establishing standardized practices, offering long-term benefits. Use of non-authorized vaccines in aquaculture industry arises when authorized vaccines are unavailable, especially for emerging diseases, specific farming conditions, or localized pathogens. It serves as a practical solution during disease outbreaks or emergencies, enabling rapid disease control and minimizing losses. Custom-made or repurposed vaccines may also be employed to address regional or farm-specific challenges. While non-authorized vaccines offer flexibility and immediate benefits, it poses risks which may include reduced efficacy and safety concerns. Responsible use under veterinary supervision and proper documentation is essential to balance immediate needs with long-term sustainability and compliance. The purpose of this presentation aims to highlight the differences between a registered product and an autogenous product and emphasize the importance of using vaccines with marketing authorization (MA), while acknowledging the practical role of off-label vaccines in specific scenarios.

 

Niels Petter Maaseide, Resultat av labsmitte med resistente luselarve på Slice-behandlet laksr på Slice-behandlet laks

Type bidrag: Innlegg

Firma: MSD Animal Health

Medforfattere: Chris Goould, Dafydd Morris, William Roy og Lene Høgset

Finansiert av: MSD Animal Health

Kategori: Forebyggende helsearbeid og bekjempelsesstrategier, Lakselus

Et laboratorieeksperiment utført ved University of Stirling undersøkte effekten av Slice- og hydrogenperoksidbehandlinger på laks infisert med lakseluslarver som var resistente for Slice. Studien hadde som mål å vurdere effekten av disse behandlingene på allerede luseinfisert laks og å evaluere den påslagshemmende effekten av Slice når nye resistente luselarver ble introdusert etter behandling. Laks ble behandlet med en standarddose av Slice (50 mikrogram/kg per dag i 7 dager), og 31 dager etter behandling ble de infisert med kopepoditter resistente mot emamektinbenzoat. Lusetellinger som ble utført 8-10 dager etter infeksjon, avslørte at laks behandlet med Slice viste en betydelig reduksjon i lusepåslag. Laksen som ikke ble behandlet med Slice fikk et påslag av gjennomsnittlig 10 lus per fisk, mens det i gruppen som kun ble behandlet med Slice var i gjennomsnitt 5 lus som festet seg. Øvrige resultat for grupper behandlet med både Slice og hydrogenperoksid vil bli presentert. Funnene indikerer at Slice beholder sine påslagshemmende egenskaper selv mot resistente lakselusstammer, og fremhever videre potensialet for bidrag til effektiv behandling av luseangrep i oppdrettsnæringen.

 

Nina Sandlund, Risiko for smitte fra torskeoppdrett – resultat av risikovurderinger så langt

Type bidrag: Innlegg

Firma: Havforskningsinstituttet

Medforfattere: Lars Qviller, Sonal Jayesh Patel, Simon Weli, Cecilie Skår, Lasse Berg Andersen, Pål Arne Bjørn, Ellen Sofie Grefsrud

Finansiert av: FHF

Kategori: Forebyggende helsearbeid og bekjempelsesstrategier

Med økt satsing på oppdrett av andre arter enn laksefisk de siste årene, har kunnskap om smitte fra torskeoppdrett igjen blitt aktuelt. Begrensning av smittespredning mellom oppdrettsanlegg og fra oppdrettsanlegg til villfisk er essensielt for å opprettholde bærekraft i fiskeoppdrett. I foredraget presenteres foreløpige resultater av risikovurderinger for «smittespredning fra torskeoppdrettsanlegg til andre oppdrettslokaliteter» og «smittespredning fra torskeoppdrettsanlegg til villfisk». I tråd med forskningsfronten innen risikofaget finnes ingen objektive/korrekte risikotall og tilhørende usikkerhet, det finnes kun usikkerhet knyttet til det som ligger foran oss, og risikovurderingens oppgave er å skape klarhet i denne usikkerheten. I arbeidet med å forstå miljøpåvirkningen fra torskeoppdrett har vi benyttet risikovurderinger som verktøy for å identifisere, analysere og vurdere risikokilder, hendelser og konsekvenser, med tilhørende usikkerhet. Videre omfatter arbeidet kartlegging av kausale sammenhenger, som sammen med vurderinger av usikkerhet, systematiseres i hierarkiske strukturer og danner det vi kaller risikokart. Målet er å skape risikoforståelse og risikoerkjennelse hos alle interessenter som utgangspunkt for prioriteringer og tiltak som beskytter det marine miljøet i takt med forventet vekst i torskeoppdrett.

 

Nora Røhnebæk Aasen, Effekt av rensefisk som kontrolltiltak mot lus på norske oppdrettsanlegg

Type bidrag: Innlegg

Firma: Norsk Regnesentral

Medforfattere: Magne Aldrin, Solveig Engebretsen,Peder A. Jansen

Finansiert av: FHF-901766 Resefiskbetingelser

Kategori: Lakselus

Det er vanskelig å tallfeste effekten av rensefisk som kontrolltiltak mot lus i storskala kommersielle anlegg, til tross for utbredt bruk. I dette foredraget skal jeg presentere arbeid hvor vi har estimert lusereduserende effekt fra rognkjeks og leppefisk, basert på åpne data fra BarentsWatch og Fiskeridirektoratet. Dataene kommer fra alle anlegg langs norskekysten i tidsperioden 2015-2023. Vi tar utgangspunkt i en smittespredningsmodell for voksne hunnlus og andre bevegelige lus. Modellen estimerer lusenivået på hvert enkelt anlegg utfra faktorer som blant annet temperatur, salinitet, intern og ekstern smitte fra naboanlegg. I dette arbeidet har modellen blitt utvidet til å også inneholde effekt av rensefisk, og fra dette kan vi estimere en daglig lusedødelighet som funksjon av antall rensefisk. I BarentsWatch finnes informasjon om rensefisk til 2018, mens dataene fra Fiskeridirektoratet inneholder informasjon om rensefisk for nyere år. Rensefiskdataene inneholder imidlertid kun informasjon om utsett av rensefisk, og vi må derfor beregne et estimat på antall rensefisk til enhver tid, utfra en antatt dødelighet hos rensefisken. Vi har estimert effekt av rognkjeks og leppefisk separat, og skiller mellom effekt på voksne hunnlus og andre bevegelige lus.

 

Páll Gretarsson, Økt antall tilfeller av sepsis forårsaket av bakterien Aeromonas veronii, hos oppdrettslaks i Norge

Type bidrag: Innlegg

Firma: Pharmaq Analytiq

Medforfattere: Marianne Kraugerud, Hege Hellberg, Helene Wisløff, Marta Alarcón, William Reed og Kai-Inge Lie

Finansiert av: Pharmaq Analytiq

Kategori: Bakteriesykdommer

Aeromonas veronii, en gram-negativ stavbakterie, finnes hovedsakelig i ferskvann og brakkvann i varmere strøk, men kan også overleve i sjøvann. Bakterien er påvist hos flere fiskearter. Pharmaq Analytiq og Åkerblå beskrev et utbrudd av bakterien i RAS-avdeling i et settefiskanlegg i 2021. Utover dette er infeksjoner med A. veronii ikke beskrevet hos laks i Norge. I 2024 observerte Pharmaq Analytiq en økning i antall tilfeller av infeksjon med A. veronii hos laks i norske oppdrettsanlegg, både i ferskvann og sjøvann. Bakteriologi og PCR ble brukt for påvisning av A. veronii, og histologi for undersøkelse av sykdommens omfang. Første gangen Pharmaq Analytiq påviste A.veronii hos laks var i 2021, på én lokalitet (PO3). Året etter ble det påvist på tre lokaliteter (PO3, PO7 og PO12). I 2023 ble bakterien påvist på kun én lokalitet (PO3), men i 2024 ble den påvist på seks lokaliteter (PO1-3 og PO9). Produksjonsområdet Karmøy til Sotra (PO3) har hatt de fleste tilfellene, men på forskjellige lokaliteter hvert år. Både anlegg på land (gjennomstrøm og RAS) og i sjø er representert. Fellestrekk i sykehistoriene var økt dødelighet, sår og/eller blødninger i indre organer. Enkelte viste også til svimere, svullen milt, blødning i muskel, blødning og hevelse i gatt, ascites og/eller halefinneråte. I de fleste tilfellene vokste det rikelig med bevegelige Aeromonas spp. i blandingskultur fra nyre. Histopatologisk undersøkelse av fisk med påvist A. veronii viste hovedsakelig forandringer forenlig med systemisk bakterieinfeksjon, hvor blødninger i hjertet (stratum kompaktum) og bukfett samt bakterier assosiert med nekroser i milt og lever var de vanligste observasjonene. Få internasjonale studier har beskrevet A.veronii infeksjon hos laks, men våre observasjoner samsvarer imidlertid med studier som beskriver sykdommen hos andre arter. Det er uklart hvorfor det ble en økning i tilfeller i 2024 og hvorfor de fleste tilfellene var i PO3. Mulige årsaker kan være miljøforhold som er gunstige for bakterien.

 

Patrick A. Nelson, Utvikling av DNA vaksine rettet mot lakselusspytt i Atlanterhavslaks

Type bidrag: Innlegg

Firma: UiB

Medforfattere: Andreas Borchel og Aina Øvergård

Finansiert av: SaliVax (FHF 90760) og SaliFilaVax (FHF 901868)

Kategori: Immunologi og vaksineutvikling, Lakselus

Utvikling av DNA vaksine rettet mot lakselusspytt i Atlanterhavslaks Patrick Alexander Nelson, Andreas Borchel og Aina Øvergård. Universitet i Bergen, Bergen, Norway. Abstrakt Lakselusinfestasjoner utgjør i dag den mest betydelige begrensningen for bærekraftig lakseoppdrett i Norge. De nåværende behandlingsmetodene medfører store velferdsproblemer, og bidrar dessuten til økt miljøforurensning. Fokuset burde derfor snus fra behandling og inn mot profylakse, der en vaksine som reduserer påslag av lakselus kan bidra til en mer bærekraftig oppdrettslaks. SaliVax (FHF 90760) og SaliFilaVax (FHF 901868) har som mål å frembringe nye, lovende vaksinekandidater for laks mot lakselus. DNA-vaksiner har fordeler sammenlignet med andre typer vaksiner, som enklere produksjon sammenlignet med proteinvaksiner, samt større stabilitet enn mRNA-vaksiner. Et mulig antigen for en DNA-vaksine mot lus kan være spyttkjertelproteiner ettersom disse spyttkjertelproteinene er involvert i moduleringen av immunforsvaret til Atlanterhavlaksen. Imidlertid har det vist seg at DNA-vaksinasjon med umodifiserte spyttkjertelproteiner som antigen ikke stimulere en sterk immunrespons i laksen. Vi har derfor testet forskjellige modifikasjoner av lakselusens spyttkjertelproteiner for å se om vi kunne øke induksjonen av spesifikke antistoffer. Det første som ble gjort var å beholde spyttkjertelproteinenes sekretoriske signal, slik at antigenproteinene ble oppdaget av immunsystemet utenfor muskelcellene. Videre ble spyttkjertelproteiner koblet til flagellin fra Moritella viscosa og proteinenes størrelse ble økt ved å koble flere enheter av samme protein sammen. En økt induksjon av spesifikke antistoffer i plasma ble observert i immunisert fisk injisert med antigen med disse optimaliseringene. I individer med en høy systemisk antistoffrespons ble spesifikke antistoffer også påvist i slim, noe som er avgjørende for at en slik lakselusvaksine skal kunne virke da antistoffene her kan bidra til å inhibere proteinenes immundempende funksjon. Disse funnene er et viktig skritt mot utviklingen av en lakselusvaksine, men metodikken kan også brukes i utviklingen av DNA-vaksiner mot andre ekstracellulære patogener, for å forsterke en spesifikk antistoffrespons etter DNA vaksinering.

 

Peder Jansen, Har beregnede lusepåslag på vill post-smolt under utvandring betydning for antall laks som vender tilbake til elvene i Vestland for å gyte?

Type bidrag: Innlegg

Firma: AqualLife R&D AS

Medforfattere: Ragnar Bang Huseby og Magne Aldrin

Finansiert av: Vestland fylkeskommune og FHF

Kategori: Parasitter, Lakselus, Miljø/vannkvalitet/villfisk

I dette prosjektet er det opparbeidet data fra gytefisktellinger i lakselver i Vestland over årene 2019 – 2023. Disse dataene er så kombinert med data fra SSB på avlivede fangster fra de samme elvene, som et mål på populasjonsstørrelse av små, mellomstor og stor laks som vender tilbake for å gyte. Det er så benyttet en avansert populasjonsmodell for lakselus til å utarbeide en smittemodell fra forholdet mellom smittepress i oppdrett og påslag av lus på trålet smolt som er genetisk sporet til opphavselv. Smittemodellen er så benyttet til å beregne påslag av lakselus, og videreutvikling til mobile lus og kjønnsmodne hunner, på post-smolt under utvandring fra 34 elver og 92 elve-år fra PO3 og PO4, der vi antar at alle elver har samme utvandringsforløp som observert med akustisk merking av fisk i to elver i PO3 og 2 elver i PO4. Vi bruker så summen av beregnede hunnlus og mobile lus på post-smolten som mål på lusebelastning, men justert i til slik at lus i år-1 angir belastning for små laks, lus i år-2 belastning for mellomstor laks og lus i år-3 belastning for stor laks. I tillegg til lusebelastning beregnet for hvert elve-år, er det opparbeidet en rekke andre variable, som teoretisk smolt produksjon og historiske fangster i elvene. Antall laks som vender tilbake som gytelaks er deretter modellert som funksjon av alle ko-variable med forklaringskraft. Modellen ga signifikant negativ effekt av lusebelastning, men en forventet reduksjon i antall hjemvendte gytelaks på 62% mellom minimum og maksimum lusebelastning. Det var også betydelig effekt av år, slik at det var forventet en reduksjon på 31% gytelaks mellom 2019 og 2023. Modellen vil brukes til å vise prediksjoner av forventet tilbakevending av små-, mellomstor- og stor gytelaks som funksjon av beregnet lusebelastning.

 

Rolf Hetlelid Olsen, Erfaring med bruk av en levende attenuert vaksine mot SRS i Chile

Type bidrag: Innlegg

Firma: PHARMAQ AS

Medforfattere: Rolf Hetlelid Olsen, Martin McAdam, Frode Finne-Fridell, Espen Haaland, Claudia Santander, Vegar Heen, Marianne Bordevik and Marius Karlsen

Finansiert av: PHARMAQ AS

Kategori: Bakteriesykdommer, Immunologi og vaksineutvikling, Forebyggende helsearbeid og bekjempelsesstrategier

Piscirickettsia salmonis forårsaker Salmonid Rickettsial Septicemia (SRS) i oppdrettet laksefisk både på den sørlige og nordlige halvkule. Høsten 2024 ble sykdommen diagnostisert på flere anlegg i Nord-Norge. I Chile har sykdommen vært et særlig stort problem, og den største årsaken til høyt antibiotikaforbruk. Sammenligning av genomer av P. salmonis har vist at det eksisterer betydelig genetisk diversitet både innad i Chile og mellom Chile, Norge og andre geografier. Vaksiner mot SRS har vært tilgjengelige i det Chilenske markedet i flere tiår. Her presenterer vi vår erfaring med bruk av den levende attenuerte vaksinen ALPHA JECT LiVac SRS (PHARMAQ AS) i Chile, samt data fra studier som addresserer den genetiske diversitetens betydning for kryss-beskyttelse. Dataene viser at vaksinen gir en betydelig beskyttelse mot SRS. Den genetiske diversiteten som skiller ulike P.salmonis-stammer er stor nok til å resultere i serologiske forskjeller mellom isolat, målt i IgM-reaktivitet, men til tross for dette er vaksinert fisk beskyttet mot ulike genetiske varianter av bakterien i laboratorie-forsøk. Dette indikerer at vaksinering med en levende attenuert P.salmonis-vaksine har potensiale til å være et nyttig verktøy mot SRS også utenfor Chile.

 

Simon Weli, Interspecies pathogen transmission: An experimental study involving Atlantic cod, salmon, halibut, lumpfish and IPNV

Type bidrag: Innlegg

Firma: Veterinærinstituttet and Havforskningsinstituttet

Medforfattere: Simon Weli, Mona Gjessing, Sonal Patel, Anne Berit Olsen, Nina Sandlund

Finansiert av: FHF - Fiskeri- og havbruksnæringens

Kategori: Virussykdommer, Fiskevelferd, fiskehelse ved oppdrett av marine arter

Interspecies pathogen transmission: An experimental study involving Atlantic cod, salmon, halibut, lumpfish and IPNV Simon Weli1, Mona Gjessing1, Sonal Patel1, Anne Berit Olsen1, Nina Sandlund2 Speaker: Simon Weli, simon.weli@vetinst.no Veterinærinstituttet1 and Havforskningsinstituttet2 Infectious pancreatic necrosis virus (IPNV) can cause economically devastating disease in salmon. IPNV and its variants have a broad host range, and thus pose a threat to other aquaculture species. Determining the interspecies transmission of IPNV, is critical for improving biosecurity and disease management to protect the aquaculture industry. With the increase in production of Atlantic cod in Norway, it is important to understand if the pathogens affecting cod can also pose an infection threat to other species through transmission from cod to other farmed species. Here, we investigated whether IPNV-infected cod can shed and infect other fish species important to Norwegian aquaculture (Atlantic halibut Hippoglossus hippoglossus, Atlantic salmon (Salmo salar) and lumpfish (Cyclopterus lumpus)), using cohabitation experimental trial method. Virus shedding, transmission, pathology and fish mortality were assessed to monitor interspecies virus transmission. We documented virus shedding in water and fish mortality in IPNV-injected cod. Using qPCR, we detected IPN viral RNA in Atlantic cod, halibut, salmon and lumpfish tissues, which showed that IPNV-infected cod can transfer infection to these species. The findings highlights the risk of interspecies infection spread to farmed and other fish species.

 

Siri Helene Helland-Riise, Gjellecellelinjer fra regnbueørret: En metode for å studere maneteksponering uten fiskedød

Type bidrag: Innlegg

Firma: Nofima

Medforfattere: Vibeke Voldvik, Elisabeth Ytteborg, Carlo C. Lazado

Finansiert av: FHF

Kategori: Gjellesykdommer/ gjellehelse

Hos fisk er gjellene hovedorganet for respirasjon og det et av de mest fysiologisk mangfoldige organene. Gjellene er, i tillegg til gassutveksling, avgjørende for immunitet, ioneregulering, osmoregulering, syre-base-balanse, ammoniakkutskillelse, hormonproduksjon og modifikasjon av metabolitter. Skadede gjeller kan på en negativ måte påvirke store deler av fiskens helse. Maneter har i det siste vært mye i media grunnet deres evne til å skade gjellehelsen hos fisk og til og med føre til massiv fiskedød. Norge bruker et høyt antall forsøksdyr per innbygger. Storskala fiskeforsøk medfører betydelige logistiske og økonomiske utfordringer. Selv om in vivo-forsøk er essensielle, er utvikling av in vitro-modeller for å adressere viktige spørsmål verdifullt. Disse modellene er ikke fullstendige erstatninger, men kan likevel simulere forhold for å gi innsikt i fysiologiske prosesser. I dette forsøket har vi benyttet oss av RTgill cellelinje fra ATCC. Disse cellene har vi utsatt for ekstrakt av glassmanet og perlesnormanet, og deretter testet hvor godt cellene har overlevd med diverse viabilitetsassay og molekylærbiologiske analyser. Ved hjelp av et doseforsøk har vi funnet den optimale dosen og lengden på eksponeringen med manetekstrakt der cellene blir påvirket, men i liten grad dør.

 

Solveig Engebretsen, Plassering av laks og rognkjeks over døgnet

Type bidrag: Innlegg

Firma: Norsk Regnesentral

Medforfattere:

Finansiert av: Bjørøya AS [prosjekt CycLus, NTF36-37]

Kategori: Lakselus

I dette prosjektet undersøker vi hvor i merda rognkjeks og laks oppholder seg ved ulike tider i døgnet. Dataene baserer seg på et telemetrieksperiment hvor vi kjenner posisjonen til ulike rognkjeks- og lakseindivider i to ulike kommersielle, fullskala oppdrettsmerder med høy tidsoppløsning over en periode på ca. 1,5 måneder. Vi undersøker blant annet om og når de bruker skjulene, hvor de befinner seg under fôring etc. Vi finner klare og stabile døgnmønstre, for både laks og rognkjeks, med de samme hovedtrekkene for de to ulike merdene. På dagen når det fôres befinner rognkjeksene seg typisk i sentrum av merda, og i de øvre vannmassene. Skjulene brukes gjennom hele døgnet. Ellers i døgnet befinner rognkjeksene seg typisk i de øvre vannmassene langs merdkanten, og i skjulene. Laksen befinner seg på dypere vann på dagen enn ellers, og bruker hele tverrsnittet av merda. Ellers i døgnet er laksen konsentrert rundt ett område i tverrsnittet av merda. Vi beregner også når på døgnet det er mest overlapp mellom lakseposisjonene og rognkjeksposisjonene. Det var mest overlapp på dagen, og minst overlapp rett etter fôring. Det gir innsikt i lusebeitingspotensialet, og kan brukes for å manipulere posisjoner for å optimere overlapp mellom artene.

 

Sonal Patel, Effekt av brakklegging og andre biosikkherhetsstrategier på ILAV-HPRdel i et kontrollert RAS forsøk

Type bidrag: Innlegg

Firma: Veterinærinstituttet

Medforfattere: Simon Weli (VI), Marta Guimarães Moutinho (VI, NIVA, Univeristy of Porto), Duncan Colquhoun (VI), Paulo Mira Fernandes (NIVA), Ole-Kristian Hess-Erga (NIVA), Sigmund Sevatdal (Veso Vikan), Sondre Veberg Larsen (Akvaplan niva), Melanie Andrews (Marine RASLab), Reidar Handegaard (Marine RASLab), Håkon Dale (UiB), Sonal Patel (VI)

Finansiert av: FHF- prosjektet BRAS (901792)

Kategori: Virussykdommer, Forebyggende helsearbeid og bekjempelsesstrategier, Settefisk og landanlegg

Fravær av sykdom er en forutsetning for bærekraftig og moderne produksjon av fisk. Sykdomsutbrudd og tilstedeværelse av patogene mikroorganismer i RAS kan resultere i en rekke utfordringer og føre til fiskedød og redusert fiskevelferd i den aktuelle fiskepopulasjonen og i senere livsfaser. I det FHF-finansierte prosjektet BRAS (901792) har vi undersøkt etablering, overlevelse og inaktivering av ILAV-HPRdel i et kontrollert forsøk med RAS. Effekten av bioskkerhetsstrategiene, brakklegging, vask og ozonering på ILAV-HPRdel ble karakterisert, samt om brakkleggingstiden påvirket risiko for smitte av naive fisk. Det ble satt opp tre kar med brakkvann for å simulere vanlige produksjonsbetingelser i næringen. Hvert kar var koblet til hver sin RAS-enhet med modnede biolegemer. Laksesmolt ble introdusert til hvert kar, akklimatisert og infisert i.p. med ILAV-HRPdel. Vannkvaliteten ble overvåket og det ble tatt svaberprøver av karvegg, prøver av vann, biolegemer og fisk for å bekrefte virusutskillelse til karmiljøet og om ILAV-HPRdel var til stede i biofilm. All fisk døde under den viremiske perioden, og innen to uker etter at fisk var infisert, ble første delen av forsøket avsluttet. ILAV-HPRdel RNA kunne påvises ved hjelp av PCR i de fleste prøver tatt i denne perioden. Neste fase hvor forskjellige biosikkerhetsstrategier skulle undersøkes ble startet umiddelbart etter. Biolegemene fra hver RAS-enhet ble fordelt i tre reaktorer med lufting, hvor de tre biosikkerhetstiltakene ble testet. I fiskekarene ble effekten av brakkleggingstid testet ved å re-introdusere naive laksesmolt hhv. etter 3, 7 og 10 dager. Resultatene fra forsøket viser at ILAV-HPRdel RNA kan påvises i RAS selv etter at fisk er fjernet fra systemet, og at noen av tiltakene er mer effektive enn andre.

 

Stian Rognlid, Optimal fiskehelse med AI-teknologi

Type bidrag: Innlegg

Firma: Aquaticode

Medforfattere:

Finansiert av: VC

Kategori: Forebyggende helsearbeid og bekjempelsesstrategier, Fiskevelferd, Gjellesykdommer/ gjellehelse, Dødelighet

I settefiskanlegg sorteres fisk ofte etter størrelse tidlig i vekstfasen, men når fisken nærmer seg slaktevekt, gjenoppstår størrelsesforskjellene, noe som fører til ineffektivitet. En alternativ løsning er kjønnssortering, som gir jevnere vekst og bedre lønnsomhet. Ved å sortere fisk etter kjønn kan oppdrettere oppnå økt produksjonsstabilitet, med mulighet for å forbedre marginene med over 20 %*. SORTpro, vår AI-drevne løsning, tilbyr presis sortering av opptil 10 000 smolt i timen og er integrert med vaksinasjonsprosessen. Ved hjelp av flersensor-bildebehandling og avansert AI analyseres fisken i sanntid, slik at kun de sunneste går videre i produksjonen. SORTpro utvikles kontinuerlig, og gjennom prosjekter som NephroReduce, i samarbeid med ledende aktører, har vi integrert nye diagnostiske verktøy for å styrke fiskehelse og redusere sykdom. *Vi har tilgang til verdens største datasett

 

Thea Hjemsæter , Erytropoietin hos Atlantisk laks- en mulig biomarkør for helse- og sykdomstilstander?

Type bidrag: Poster

Firma: NMBU Veterinærhøgskolen

Medforfattere: Simen Foyn Nørstebø, Ida Beitnes Johansen, Erling Olaf Koppang og Håvard Bjørgen

Finansiert av: NMBU og Grønn Plattform prosjektet (prosjektnummer 8351025002M)

Kategori: Fysiologi

Funn av nye biomarkører for bruk i forebyggende og diagnostisk arbeid får stadig mer oppmerksomhet i akvakulturen, og er spesielt aktuelt i oppdrett av Atlantisk laks der høy dødelighet og sykdom fortsetter å være utfordringer. For å finne og validere nye biomarkører er artsspesifikk kunnskap om mulige markører og deres respons til relevante sykdommer og helsetilstander helt nødvendig. Erytropoietin (EPO) og erytropoietin reseptor (EPO-R) er sentrale proteiner for dannelsen av røde blodceller både under normale fysiologiske forhold og under tilstander slik som hypoksi og anemi. Hos pattedyr finnes mye informasjon om disse proteinenes rolle i sykdom og helse, og de er blitt foreslått som biomarkører for en rekke tilstander. Sammenliknet med pattedyr er kunnskapen om EPO og EPO-R hos fisk generelt svært begrenset og hos Atlantisk laks spesielt eksisterer et stort kunnskapshull. I likhet med flere andre fiskearter har også Atlantisk laks flere varianter av EPO-genet i sitt genom. Hvorvidt alle disse variantene er uttrykt eller om det er forskjeller knyttet til uttrykk og distribusjon av disse er hittil uvisst. Denne studiens formål er å undersøke uttrykk og distribusjon av de fire EPO-variantene og EPO-R hos Atlantisk laks under normale fysiologiske forhold samt under anemi indusert ved blodtapping. Metodene som vil bli brukt er primært RNAscope in situ hybridisering komplementert med RT-qPCR. Ved bruk av in situ hybridisering lokaliseres uttrykket av genene direkte i vevet, noe som gjør det mulig å si noe om både uttrykksnivå og identiteten til de produserende cellene samtidig. Dette vil blant annet gjøre det mulig å identifisere EPO-produserende celler i hjertet, som er rapportert å være det organet som produserer mest EPO hos fisk, noe som etter vår kunnskap ikke er blitt gjort tidligere hos fisk. Foreløpige resultater fra studien som vil presenteres viser svært interessante forskjeller knyttet til uttrykket av de ulike EPO-variantene.

 

Tommy Selnes, Nyutviklet hurtigtest for bakteriell nyresyke: En felt-tilpasset løsning for forbedret biosikkerhet.

Type bidrag: Innlegg

Firma: NordicDx AS

Medforfattere: Hedvig Svensson, Elisabeth Lassa, Celine Lorentsen, Bahareh Valadkhani, Gillian Tawse, Marina Alexeeva, David Weman Persson

Finansiert av: FHF

Kategori: Bakteriesykdommer, Settefisk og landanlegg, Fiskevelferd, Miljø/vannkvalitet/villfisk, fiskehelse ved oppdrett av marine arter, Hurtigtest

Nyutviklet hurtigtest for bakteriell nyresyke: En felt-tilpasset løsning for forbedret biosikkerhet. Hedvig Svensson1, Elisabeth Lassa1, Celine Lorentsen1, Bahareh Valadkhani1, Gillian Tawse1, Marina Alexeeva1, David Weman Persson2, Tommy Selnes1 NordicDx AS, Stavanger, Norway Seksjon for dyrevelferd, epidemiologi og samfunnsmedisin, NMBU, Ås, Norway Sammendrag Bakteriell nyresyke (BKD), forårsaket av Renibacterium salmoninarum , forblir en betydelig utfordring innen akvakultur. I 2023 ble det rapportert en økning i BKD-utbrudd i Norge, noe som understreker behovet for styrkede kontrolltiltak. Det er indikasjoner på at sykdommen kan ha spredt seg horisontalt gjennom transport av infisert fisk og/eller via brønnbåter. Strenge biosikkerhetstiltak, inkludert testing av stamfisk og effektive rengjørings- og desinfeksjonsprotokoller (C&D), er avgjørende for å hindre overføring av BKD. Forurensede overflater, inkludert de i oppdrettsanlegg, utstyr, kjøretøy og brønnbåter, kan bidra til spredning av patogener, og diagnostiske hjelpemidler er viktige verktøy for å skaffe oversikt over utbredelsen. For å møte disse utfordringene har vi utviklet en sensitiv hurtigtest bygget på deteksjon av R. salmoninarum med spesifikke antistoffer. Den kan brukes på svaberprøver fra både fiskens vev og miljøet. Testen er basert på et sandwich lateral flow-assay (LFA) og gir resultater innen 10–15 minutter. Testen er tilpasset kvantifisering og digitalisering via den optiske leseren iaX, som en del av den skybaserte NordicDx-plattformen. Valideringstester utført i felt på Island ved bruk av prøver fra nyrer, gjeller og overflater i produksjonsmiljøet, bekrefter testens evne til å levere nøyaktige og pålitelige resultater raskt. Denne innovative tilnærmingen representerer et betydelig fremskritt innen håndtering av BKD og andre fiskepatogener, og utvider verktøykassen for effektiv kontroll av sykdomsutbrudd i akvakultur. Den bidrar også til økt biosikkerhet og bedre forebygging av sykdom.

 

Tore Seternes, Inflammatory responses in Atlantic lumpfish (Cyclopterus lumpus L.) after intraperitoneal injection of a vaccine against Aeromonas salmonicida and Vibrio salmonicida at different water temperatures

Type bidrag: Innlegg

Firma: UiT - Norges Arktiske Universitet

Medforfattere: Ingrid Svihus Knutsen, Toni Erkinharju, Jarl Bøgwald, Roy A. Dalmo

Finansiert av: UiT - Norges Arktiske Universitet

Kategori: Immunologi og vaksineutvikling

Studying inflammatory responses induced by vaccination can contribute to a more detailed understanding of underlying immune mechanisms in lumpfish (Cyclopterus lumpus). Tissue samples from lumpfish intraperitoneally immunized with a divalent oil-adjuvanted injection vaccine (Aeromonas salmonicida and Vibrio salmonicida) at water temperatures of 5 °C, 10 °C, and 15 °C were collected at 630 day-degrees and 18 weeks post injection. The relative amount of secretory and membrane-bound immunoglobulin M (IgM) gene transcripts in the head kidney was determined by qPCR. Vaccine-induced inflammatory lesions were observed on histological sections of abdominal pancreatic/intestinal tissue from vaccinated fish in all three temperature groups. Inflammatory cells forming dense aggregations in lesions showed proliferative activity, many of which were identified as eosinophilic-granulocyte-like cells. IgM+ cells were scattered in inflammatory tissue dominated by connective tissue, showing no difference in numbers between lesions from fish vaccinated at 5 °C, 10 °C, and 15 °C. Relative gene expression analysis of secretory and membrane-bound IgM revealed low overall expression in the head kidney of vaccinated fish at both 630 day-degrees and 18 weeks post injection. The results of this study indicate that the vaccine stimulated prolonged local inflammatory responses at the injection site, which were not greatly influenced by temperature.

 

Torstein Tengs, Sykdomsoppklaring ved hjelp av sekvensdata

Type bidrag: Poster

Firma: Nofima

Medforfattere: Mona Gjessing og Simon Weli (Veterinærinstituttet)

Finansiert av: Interne midler (Nofima & Veterinærinstituttet)

Kategori: Virussykdommer, Bakteriesykdommer, Gjellesykdommer/ gjellehelse

Både i akvakultur og i andre systemer finnes det sykdommer av ukjent årsak. Vi har gjennom flere prosjekter brukt storskala sekvensering av DNA/RNA ekstrahert fra vev med patologiske endringer for å identifisere både kjente og ukjente patogener. Tilnærmingen har blitt brukt blant annet for å finne kausale agens assosiert med hjerte- og skjelettmuskelbetennelse (HSMB), hjertesprekk (CMS) og gjelleproblemer. Vi har oppdatert og optimalisert denne strategien kontinuerlig, og har nylig funnet et nytt poxvirus hos torsk. Våre data indikerer at dette viruset er knyttet til gjelleproblemer og forhøyet dødelighet.

 

Torunn Forberg, Økt appetitt og tilvekst hos laks etter håndtering ved bruk av nytt funksjonelt fôr

Type bidrag: Innlegg

Firma: BioMar

Medforfattere: Torunn Forberg, Elisabeth Aasum, Simon Leigh Wadsworth

Finansiert av: BioMar og NFRs SkatteFUNN

Kategori: Ernæring, Produksjonslidelser, Fiskevelferd, Lakselus, Dødelighet

Økt appetitt og tilvekst hos laks etter håndtering ved bruk av nytt funksjonelt fôr Torunn Forberg, Ragnhild I. Vestrum, Elisabeth Aasum, Simon Leigh Wadsworth BioMar AS, Havnegata 9, 7010 Trondheim Email: torfo@biomar.com, ragve@biomar.com, eliaa@biomar.com, simwa@biomar.com Ikke-medikamentell (IMM) behandling mot lakselus utgjør i dag den største årsaken til dødelighet og redusert velferd hos oppdrettslaks. Felles for de fleste IMM behandlingene er trenging og håndtering, som i tillegg til å kunne føre til mekaniske skader også stresser fisken. Stresset fisk kan ha redusert evne til å motstå sykdom og mister appetitt, noe som kan føre til redusert vekst. En nylig studie anslo at en enkelt mekanisk behandling mot lakselus kan medføre 200 gram tapt tilvekst etter en enkelt behandling. Fôr som kan øke appetitt selv etter stressende behandlinger kan resultere i forbedret vekst og robusthet samt færre dager i sjø for å oppnå ønsket sluttvekt. I et ni måneder langt fôringsforsøk (LetSea, Dønna) finansiert av BioMar og Norges Forskningsråds SkatteFUNN-ordning, ble et fôr med ekstra magnesium samt utvalgte vegetabilske råvarer som kan bidra til økt appetitt, evaluert med mål om å redusere stressrelatert veksttap hos atlantisk laks. Vi utviklet en modell som simulerer håndteringen av laks før mekaniske avlusningsoperasjoner i brønnbåter. Håndteringen besto av mild trenging i 1,5 timer, etterfulgt av håving, bedøving, individuell veiing og manuell avlusing. I løpet av forsøket ble det gjennomført fire håndteringer. Testfôret ble gitt to uker før og under håndteringsuken. Analyse av kortisolnivåer i fiskeskjell, serum biomarkører og lever gen-transkripsjonsanalyse bekreftet at trengingen utløste en signifikant stressrespons. Til tross for at testfôret ikke førte til endringer i kortisolnivået, så vi tydelige positive effekter på appetitt og vekst etter stressperiodene. TGC i testfôrgruppen var signifikant høyere ved slutten av forsøket. Forbedret fôrinntak ble også reflektert i bedre filletfarge ved slutten av forsøket.

 

Trond E. Isaksen, Kan miljø-DNA/RNA metoder være et effektivt verktøy for smitteovervåking i sjøvann?

Type bidrag: Innlegg

Firma: NORCE Norwegian Research Centre As

Medforfattere: Dylan Shea, NORCE Norwegian Research Centre AS

Finansiert av: Norges Forskningsråd (prosjekt nr. 326900)

Kategori: Virussykdommer, Bakteriesykdommer, Parasitter, Forebyggende helsearbeid og bekjempelsesstrategier, Miljø/vannkvalitet/villfisk

Det har over en periode på to år blitt samlet inn og analysert vannprøver fra 20 oppdrettsanlegg med laks og regnbueørret i ulike fjorder i Hordaland regionen. Formålet med denne undersøkelsen var å beskrive variasjoner i sammensetning av ulike typer smittestoffer gjennom en produksjonssyklus i sjøvannsfasen med bruk av miljø-DNA og miljø-RNA metoder. Vannprøvene ble samlet inn fra nærsonen til oppdrettsanlegg på ulike tider av produksjonen fra utsett til utslakting. I tillegg ble det tatt gjelleprøver av fisk fra de undersøkte lokalitetene. DNA og RNA ekstrahert fra filtrerte vannprøver og gjelleprøver ble analysert med real-time qPCR metoder og testet spesifikt for ulike fiskepatogene virus, bakterier og parasitter. Resultatene fra denne undersøkelsen viser at sammensetning av ulike typer smittestoffer varierer med tid (biomasse, fiskestørrelse), geografisk (salinitet), med årstider (temperatur) og fiskeart (laks, regnbueørret). Undersøkelsene viser også at det kan påvises flere ulike typer fiskepatogener i vannprøver på lokaliteter etter måneder med brakklegging, i vannprøver som ble samlet inn like før eller under utsetting av ny fisk på lokaliteten. Dette gjelder særlig viruset Piscint orthoreovirus-1 (PRV-1), bakteriene Ca. Branchiomonas cysticola, Tenacibaculum finnmarkense, Moritella viscosa, Pasteurella atlantica gv. salmonicida, og parasittene Ichthyobodo sp. og Paramoeba perurans. Videre viser resultatene at sammensetningen av smittestoffer i vannprøver (miljø-DNA/RNA) samsvarer bra med resultater fra gjelleprøver av fisk fra de undersøkte lokalitetene. Alle fiskepatogener påvist i de undersøkte gjelleprøvene kunne også påvises i vannprøvene tatt på samme lokalitet til samme tid. Det konkluderes med at bruk av miljø-DNA/RNA metoder er både sensitiv og effektiv for påvisning av en rekke ulike typer smittestoffer i merder eller nærsonen til matfisk anlegg. Dette er følgelig en metode som kan tilpasses og brukes i smitteovervåking på oppdrettsanlegg som en alternativ ikke-invasiv metode.

 

Øystein Wessel, Røde blodcellers dobbeltrolle under PRV infeksjon: Cellen som kan både lage og fjerne virus

Type bidrag: Innlegg

Firma: Veterinærhøgskolen, NMBU

Medforfattere: Nina Askim Vatne (1), Hanne Haslene-Hox (2), Ingrid Mo (1), Marit Stormoen (1), Danica Sutherland (3), Terence Dermody (3), Espen Rimstad (1) 1) Veterinærhøgskolen, NMBU, 2) SINTEF AS, 3) University of Pittsburgh School of Medicine, USA

Finansiert av: Forskningsrådet (#301477)

Kategori: Virussykdommer

Piscine orthoreovirus (PRV) forårsaker hjerte- og skjelettmuskelbetennelse (HSMB), en utbredt sykdom i norsk lakseoppdrett. Til tross for at nesten all fisk blir infisert med PRV på et eller annet tidspunkt i produksjonen, utvikler ikke alle fisk HSMB. Røde blodceller er en viktig målcelle for PRV og en sentral del av patogenesen. Infeksjonen av røde blodceller skjer før fisken utvikler hjertelesjoner og er trolig en avgjørende fase i sykdomsutviklingen. I denne studien har vi studert interaksjonen mellom PRV og de røde blodcellene. Forsøkene viser at de røde blodcellene spiller to ulike roller: både ved å bidra til produksjon av nye viruspartikler og ved å effektivt binde og fjerne virus. Gjennom nye metoder for å studere virusreplikasjon og binding av virus til røde blodceller, har vi fått en mer grunnleggende forståelse av cellenes rolle under infeksjonen. Vi har studert faktorer knyttet til viruset, cellene og miljøet som er sentrale i denne prosessen. Funnene i denne studien understreker de røde blodcellenes sentrale rolle i PRV-infeksjonen. Det er sannsynligvis en dynamisk balanse gjennom forløpet av PRV-infeksjonen mellom virusets evne til rask produksjon og frigjøring av viruspartikler og de røde blodcellenes evne til å binde og fjerne disse, som trolig er avgjørende for den påfølgende sykdomsutviklingen i hjertet. De røde blodcellene er en nøkkelfaktor for å forstå og utvikle nye metoder for å modulere sykdomspotensialet til PRV.

 

Aase B. Mikalsen, PMCV – egenskaper ved viruset som kan påvirke utfallet av CMS

Type bidrag: Innlegg

Firma: NMBU - Veterinærhøgskolen

Medforfattere: Amono, R., Markussen, T., Evensen, Ø. og Mikalsen, A.B.

Finansiert av: NFR - prosjektnummer 267807 og 301083, FHF - prosjektnummer 901179 og Norwegian Centennial Chair program (NOCC) project “Comparative studies of genetic variability and in vitro virulence comparison between the piscine toti-like viruses found in Norwegian Atlantic salmon and golden shiner from Minnesota”

Kategori: Virussykdommer

Piscint myocardittvirus (PMCV) er velkjent for sin evne til å forårsake kardiomyopatisyndrom (CMS) hos atlantisk laks i akvakultur. Sykdommen medfører helse- og velferdsproblemer for fisken og store økonomiske tap for næringen, da den hovedsakelig rammer slakteferdig fisk. I 2011 beskrev vi PMCV som det første viruset hos virveldyr med likhetstrekk til Totiviridae, en virusfamilie som infiserer encellede organismer. Mange toti-lignende virus har i de senere blitt beskrevet i flercellede organismer, men med fellestrekket at de alle har ekstra protein-kodende sekvenser i arvestoffet. Økende bevis tyder på at disse ekstra proteinene eller peptidene har funksjonelle egenskaper knyttet til infeksjon og spredning i mer komplekse verter. PMCV var det første toti-lignende viruset som ble beskrevet med ekstra sekvenser inkludert som et separat tredje gen og utgjør nå sammen med tre andre virus hos fisk, en ny virusfamile kalt Pistolviridae. Gjennom ulike prosjekter over mange år har vi forsøkt å karakterisere proteinproduktene til PMCV og forstå deres rolle i infeksjon, replikasjon og spredning av viruset, med hovedvekt på proteinet som ikke er beskrevet fra virusene fra encellede arter. I tillegg til å forstå den funksjonelle rollen har vi også forsøkt å forstå om forskjellige varianter av proteinene kan påvirke deres funksjon, om genetiske varianter av hele PMCV-genomet kan forklare forskjeller i alvorlighetsgrad av CMS på individ- eller populasjonsnivå hos laks, eller om genetisk informasjon kan beskrive evolusjonær seleksjon av varianter som er bedre tilpasset å vedvare i laksepopulasjonen eller forårsake sykdom. Hovedresultater vil bli presentert og diskutert.

 

Aase B. Mikalsen, Infeksjon med SAV2 og SAV3 gir forskjeller i virusmengder, grad av sykdomsutvikling og påvirker vekst ulikt under kontrollerte betingelser i et lang tids smitteforsøk

Type bidrag: Innlegg

Firma: NMBU - Veterinærhøgskolen

Medforfattere: Fabian Kropp, Øystein Evensen, Turhan Markussen og Aase B. Mikalsen

Finansiert av: NFR prosjektnummer 303468

Kategori: Virussykdommer

Pankreassykdom (PD), forårsaket av salmonid alphavirus (SAV), er et stort problem for norsk oppdrettsnæring. Syk fisk får store skader i bukspyttkjertelen og betennelse i hjertet og skjelettmuskel, noe som medfører redusert fiskevelferd og økte kostnader for industrien som følge av lav vekst og fiskedød. Sykdomsutbrudd i Norge forårsakes av enten SAV3 eller SAV2 genotyper av viruset. SAV3 infeksjon er antatt å ha større betydning for fiskehelse og fiskevelferd og for industrien sammenlignet med SAV2. I denne studien har vi produsert SAV3 og SAV2 virus med utgangspunkt i plasmidbaserte kloner og smittet grupper av parr separat med like mengder virus av hver av genotypene. Smittet fisk har blitt fulgt med analyser for nivået av virusenes arvestoff og parallelle undersøkelser av utvikling av patologiske forandringer i hjerte, muskel og pankreas, ukentlig fra 0-4 uker etter smitte og deretter hver fjerde uke helt til 16 uker. Smittestudien viser at de to SAV genotypene replikerer med forskjellig hastighet og til forskjellig nivå og man ser tydelige forskjeller i alvorlighetsgrad av PD-sykdom og av vekst. Resultater så langt fra analyser av vevsprøver fra forsøket vil bli presentert, og mulige årsaker til de observerte forskjellene mellom de to genotypene vil bli diskutert.