Inneklima og luftkvalitet for studenter

Luftkvalitet på lesesalen og i studiemiljøet

Ventilasjon

Hvert døgn forbruker en voksen 10 - 15 kilo luft, avhengig av størrelse og fysisk aktivitetsnivå. Helse, trivsel og funksjon er avhengig av luften vi puster inn. Siden vi oppholder oss mye inne, er det viktig at luften på lesesalen, kontor, møterom, kantina etc. har god ventilasjon og får tilført tilstrekkelige mengder frisk uteluft. Samtidig er det viktig at forurenset inneluft fra for eksempel prosesser og kjemiske forsøk på laboratorier ventileres direkte ut av bygget.

Hensikten med ventilasjon er å fjerne forurensninger i luften som for eksempel støvpartikler, avgassinger og fuktighet, samt å tilføre frisk og ren luft. Dette er svært viktig for vår helse. Dårlig eller mangelfull ventilasjon kan gi studenter, lærere og brukere helseplager som trøtthet, hodepine, nedsatt konsentrasjon, øket irritasjon i slimhinner og økt hyppighet av luftveisinfeksjoner.

HVORDAN MÅLE:

CO2 er en indikator på luftskifte/ventilasjon der det oppholder seg mange personer. Høye verdier indikerer mangelfullt luftskifte/ventilasjon. CO2-verdier under 1000 ppm er akseptabelt nivå i forhold til forskriftsnormene.

Luftfuktighet

Opplever du at det er tørr luft inne? Den vanligste årsaken til «symptomer» på tørr luft stammer sjeldent fra lav luftfuktighet, men heller fra mye svevestøv i luften forårsaket av dårlig renhold. Dette fører til irriterte slimhinner som assosieres med tørr luft. 

Hvis man plages av tørr luft på studiestedet i fyringssesongen, kan luftfuktigheten økes noe dersom temperaturen senkes. Luftfuktighet måles med hvor mye vanndamp som er i luften. Det angis vanligvis som relativ fuktighet (RF) og angis i prosent. Luftfuktigheten skal ideelt sett ligge på 20- 40 %. For høy luftfuktighet (> 70 %) kan bidra til lukt, mugg, bygningsskader o.l. Ekstremt lav luftfuktighet (< 20 %) bør unngås av hensyn til problemer med bl.a. statisk elektrisitet, slimhinne- og øyeirritasjon samt uttørring av huden.

I eldre bygninger med dårlig isolerte vegger er det viktig å ikke dekke til veggene slik at det oppstår kondens og muggsopp. Ta en sjekk bak hyller og reoler for å se om det er godt nok luftsirkulasjon slik at fuktskade og muggsopp ikke dannes i veggen.

På dager med nedbør bør alle ytterklær henges på gangen slik at snø og fukt ikke trekkes inn i klasserommet eller kontorlokalet. Antall personer i et rom har innvirkning på luftfuktigheten dersom det er flere i rommet enn det rommet er planlagt for.

HVORDAN MÅLE:

Ønsker du å utføre en indikasjonsmåling av luftfuktigheten på ditt studiested eller arbeidsplass kan du laste ned en app til smarttelefonen din. Det finnes ulike apper tilgjengelig. Det anbefales at måling av luftfuktighet uføres i fyringssesongen. Den har størst nytteverdi på kalde vinterdager med klar himmel. Da har uteluften lavt vanninnhold.

Dette kan dere gjøre på deres lesesal:

• Gjennomfør rask og effektiv gjennomlufting: åpne vinduene på vidt gap når dere først lufter, deretter lukk de igjen.
• Har dere mulighet til å henge ytterklær på gangen, så benytt dere av den muligheten.
• Har dere en fast lesesal så etabler rutiner for innesko.
• Bær ut alt av organisk avfall på slutten av dagen.
• Hjelp hverandre med holde det ryddig, slik at det er mulig å gjennomføre godt renhold.

Romtemperaturens påvirkning på inneklimaet

Temperatur er den inneklimafaktoren som de fleste kjenner best på kroppen, men ofte oppleves vanskelig.

Når flere mennesker oppholder seg i et rom, vil det vanligvis være noen (opptil 20%) som er misfornøyd med temperaturen uansett hva den er. Noen opplever at rommet er varmt mens andre opplever at det er kald. Komforttemperatur er forskjellig.

For høye og for lave temperaturer på lesesalen og arbeidsrommene virker inn på forhold som trivsel, komfort, arbeidslyst, konsentrasjon og -evne, arbeidshastighet (effektivitet) og arbeidsresultater fra læring til uhell, tabber og ulykker. Temperaturen er også viktig for vekst av mikrober og muggsopper og for formeringen av bl.a. husstøvmidd. Når alle forhold vurderes samlet, kan man fastslå at den optimale innetemperatur på dagtid under oppvarmingssesongen er mellom 19 -22°C. Derfor sier Norges Astma og Allergiforbund at "Tjue er bra for hue".

Lufttemperaturen er det viktigste målet for varmekomfort. Lav temperatur, trekk og kuldestråling fra vegger, gulv og tak kan påvirke symptomforekomst hos bl.a. reumatikere samt gi nedsatt muskelfunksjon. Mye av energien som skulle bli brukt på å arbeide, må brukes for å holde oss varme. Dette kan medføre redusert arbeidsprestasjon og økt ulykkesrisiko.

For høy temperatur kan føre til nedsatt velvære, trøtthet og prestasjonsevne. Brukere av kontaktlinser vil være spesielt sårbare for høye lufttemperaturer siden det bidrar til å tørke ut tårevæsken i øynene. Høy innetemperatur kan også medføre økt avgassing fra materialer (maling, møbler, tekstiler og lignende).

Regler om temperatur

Lov eller forskrifter inneholder ingen faste temperaturgrenser, men Arbeidstilsynet anbefaler at temperaturen holdes under 22°C ved fysisk lett innearbeid i perioder med oppvarmingsbehov. Temperatur under 19°C eller over 26°C skal unngås.

Noe å se etter

• Temperaturen bør normalt være mellom 19 og 22 °C under oppvarmingssesongen.
• Alle rom som brukes bør ha termometer plassert ca. 150 cm over gulvet.
• Alle bør bli gjort kjent med hvordan varmekilder og termostat fungerer.
• Alle rom som kan bli utsatt for sol bør ha solavskjerming for å stenge solvarme ute.
• Pulter og arbeidsplasser i eldre bygninger som ofte har vegger med lav temperatur bør være plassert ca. 60 cm fra veggen.
• Det bør ikke være arbeidsplasser eller sittegrupper inntil eller under eldre takvinduer grunnet kaldras og trekk.
• Studenter bør ha tilgang til garderobe slik at yttertøy ikke tas inn i på studiestedet.

Akustisk miljø på studiestedet

Støy er definert som uønsket lyd og måles i decibel. Individuelle forskjeller er avgjørende for om man opplever noe som et støyproblem eller ikke. Den musikken du liker å høre på, kan være belastende for andre. Støy oppleves som slitsom, og medvirker til stress og helseplager over tid. Lydstyrken på støyen, hvor lenge det varer og hvor ofte man blir utsatt for støyen er med på å påvirke om den er helseskadelig eller ikke. Grenseverdier for hva som er skadelig av støy står i Forskrift om tiltaks- og grenseverdier, kapittel 2.

Hvis man plages av støy er ofte det lureste å ta kontakt med driftsansvarlig på ditt lærested.  En enkel lydmåler kan lastes ned gratis og installeres på smarttelefon. Denne appen kan være til hjelp for å utføre enkle lydmålinger før dere på bistand fra bedriftshelsetjenesten. Når lyd skal måles bør dere påse at det er normal aktivitet i rommet.

Støy kan være veldig utfordrende for hørselshemmede. Dette gjelder spesielt i rom med lang etterklangstid. Etterklang er at lyden i et rom ikke forsvinner momentant, men først dør bort etter en viss tid.

Sjekkliste:

• Er det vibrasjoner eller lydforplantning av støy/lyd fra teknisk utstyr eller installasjoner?
• Er det vanskelig å føre samtale i kantina eller pauserommet?
• Er det mye støy fra bestikk, kopper, kar og annet utstyr?
• Er det mye støy fra stoler og bord? Mye støy kan reduseres ved å sette filtknotter under stoler og bord som lager skrapelyd. 
• Er det vurdert å bruke lydabsorberende mobile delevegger inne i rommet?
• Er undervisningsrommet så stort at det er vanskelig å høre medstudenter bakerst i rommet?
• Er det mye støy fra ekspedisjonsområde, kafeteria og kantiner 
• Er organiseringen av studiegrupper vært tema for å redusere unødvendig støy?

Belysningen har som oppgave å skape gode synsforhold, stimulere til økt innsats og trygge vår tilværelse.

For at menneskelig arbeid skal kunne utføres effektivt, nøyaktig og trygt, må det sørges for nok lys, enten i form av dagslys eller elektrisk lys, eller i en kombinasjon.

Det er lyset som gir omgivelsene våre form, farge, atmosfære og karakter. Derfor er lyset mye mer enn bare en praktisk ting for at vi skal kunne orientere oss og utnytte de mørke timene av døgnet.

Opplever du at det er vanskelig å se det som står i boka eller det som skrives på tavla, bør lysforholdene drøftes. En enkel lysmåler kan lastes ned gratis og installeres på smarttelefon din. Lysstyrke måles med luxmeter og måling av luminans gjøres med luminansmeter. Luminans er hvor lys en flate er.

Lysmåleren kan være til hjelp for å utføre enkle målinger før man tar det videre. Når lys skal måles på arbeidsflaten er det viktig å påse at gardiner er trukket for, slik at ikke dagslys trenger inn i rommet.

NOE Å SE ETTER:

• Er det etablert rutiner for å måle lysstyrken i de ulike arbeidsrom og spesialrom?
• Er fullfargelysrør brukt til belysning? (830 fargekode)
• Er det plassbelysning på arbeidsbordet?
• Er det noen rom eller avdelinger som har behov for å dempe belysningen?
• Er noen arbeidsplasser utsatt for blending/motlys?

Radon – Stråling fra grunnen

Radon er en kreftfremkallende luktfri radioaktiv gass som trenger inn i bygninger fra grunnen, enten fra naturlige bergarter eller tilkjørte fyllmasser. Har du arbeidsplass i underetasjen eller i et kjellerlokale er det viktig at det er utført radonmålinger og det kan fremlegges radonverdier som er under grenseverdiene.

Tiltaksgrensen defineres som den grenseverdien hvor Strålevernet anbefaler at tiltak iverksettes. Hvis verdiene måler over 100 Bq/m3, anbefaler Strålevernet at effektive radonreduserende tiltak iverksettes så snart som mulig for å senke radonnivåene. Tiltak bør utføres etter gitte standarder. Det anbefales også at radonmålinger gjentas etter at tiltak er iverksatt, for å påse at effekten av tiltak er tilstrekkelig.

Radon er viktig å ta alvorlig. Risikoen ved radoneksponering er rundt 20 ganger større for røykere enn for personer som aldri har røykt, men risikoen er også betydelig for ikke-røykere.

Ubehagelig lukt på studiestedet

Stram og ubehagelig lukt, påvirker konsentrasjon og læring. Heldigvis er dette problemer som ofte kan løses uten store kostnader. Lukter det vondt på studiestedet eller arbeidsplassen, kan en enkel kartlegging for å se hva som forårsaker lukten gjøres. Til å kartlegge lukt, er din egen nese ditt beste redskap.

Vond lukt kan komme fra så mangt. Det kan være fra mat som spises, kroppslukt fra medpersoner, fuktskader i veggene og sluk som er tette. Hvis det kastes matavfall i søpla er det viktig at den tømmes daglig, helles det ut melk i vasken må man sørge for at vasken blir skylt. Det er også viktig å huske på at mange reagerer på sterk parfymelukt. Skal du på lesesalen så vis hensyn.

Oppleves det vond lukt på lesesalen, så ta kontakt med driftspersonell snarlig. Gode rutiner på vasking og tømming av søppel er viktig at er på plass.