Tekna sitt masterstipend bidro til feltarbeid i Mexico

Oppgaven og Tekna

Oppgaven min heter «Long distance navigation and guidance control in bats». Ved hjelp av matematiske modeller og kontrollteori, simulerer jeg flaggermus navigasjon over distanser på mer enn 30 km, i fullstendig mørke (ingen måne). Om ikke dette er vanskelig nok, flyr «min» flaggermus, myotis vivesi, kun over havet i californiagulfen (Sea of Cortez, Mexico) på leiting etter fisk den kan fange. Man vet fra før at flaggermus bruker ekkolokasjon til manøvrere innenfor distanser på 10-30 meter, men her holder ikke dette. Har den ekstremt godt syn eller luktesans, eller har den tilegnet seg enda flere sanser og egenskaper som er mennesker forunt (hypotesen vår var at den bruker magnetfelt)?

Når veilederen min, Nadi S. Bar, fortalte meg at om jeg velger denne oppgaven kan jeg få mulighet til å reise til Isla Partida, en liten øde øy (ca 2 km lang) midt i californiagulfen, for å være med på forskningsarbeidet der sommeren 2015, var jeg ikke vond å be.

Problemet var at jeg måtte dekke reisekostnader og andre medfølgende kostnader selv. Det var da jeg fikk nyss om masterstipendet til Tekna. Jeg søkte og fikk 10 000 kr. Dette var selvsagt veldig gunstig for en fattig kjemistudent, som kanskje egentlig ikke hadde råd til å dra på denne turen. Dette holdt til tur retur billett til Mexico og rabies vaksine (Ja, denne turen var ikke helt ufarlig).

Isla Partida, Mexico (24. Mai til 26. Juni 2015)

24. Mai 2015 reiste jeg til Hermosillo, Mexico for å møte resten av forskningsteamet. Det besto av en Amerikaner, en tysker, en mexicaner og Yossi Yovel, lederen for et anerkjent flaggermus-laboratorie ved universitetet i Tel Aviv, Israel.

To dager senere stod vi på stranden trøtte men klare, mens en åpen båt som var mye mindre enn hva jeg hadde forventet, skled inn på sanden. Vi ble møtt av båtføreren vår Vapor Rub (egentlig Martin), som skulle bli en stor del av livene våre den neste måneden. Fremme på øya satte vi opp campen vår i rekordfart, før vi gikk rett i gang med det som skulle bli arbeidsoppgavene våre den neste måneden.

Myotis vivesi holder til i steinurer, med steiner på størrelse med fotballer.  For å fange de måtte vi stille oss 3 til 4 personer i sirkel rundt et område hvor vi hørte de, for deretter å flytte steiner så fort som mulig for å unngå at de slapp unna. Når vi endelig hadde fanget de vi trengte, limte vi «pakker» på ryggene deres med «skin glue». Pakkene inneholdt en GPS og en radiosender. Etter dette slapp vi dem tilbake i hjemmene deres, og ventet på at de skulle gjøre deres vanlige nattlige aktiviteter, før vi fanget dem igjen noen dager senere og tok av pakkene.

For mitt prosjekt var det også ønskelig å kjøre flaggermusen langt vekk fra øya med båten og slippe de løs midt på natta, for å se på GPS dataene, og sammenligne de med simuleringsmodellene mine. Dette klarte de, og returnerte ofte samme natta.

Et problem med å gjøre feltarbeid på et så øde sted som dette, er at det ikke er tilgang til strøm (eller telefon og internett). Vi brukte sammenleggbare solpanel (mitt ble sponset av Mobillader.no) og lagret strømmen på store batterier, som vi ladet datamaskinene våre med. Dette fungerte utmerket, og var helt nødvendig for å lagre data fra GPS-enhetene på datamaskinene våre, sånn at vi kunne bruke GPS-enhetene på nye flaggermus.

De siste to ukene var det kun meg, den amerikanske PhD studenten, Edward og Vapor Rub igjen på øya. Vi hadde ansvar for å samle inn de siste GPS-enhetene, som var spredd rundt om i gulfen, noe som betydde at vi var mye ute i båten med radioantenna, på jakt etter flaggermus.

Jeg kan trygt si at dette har vært en kjempetur, stinn av naturopplevelser, en stor porsjon praktisk erfaring man ikke får i så mange andre skoleoppgaver, samhandling med internasjonale kollegaer og det å være på en øde øy i en måned tester noen av de menneskelige egenskapene man vanligvis ikke har mye med å gjøre. Alt i alt er jeg superfornøyd med denne masteroppgaven, nå skal jeg tilbake på skolebenken å analysere data og fullføre masteroppgaven min.

Tusen takk til Tekna for masterstipendet jeg fikk.

Skrevet av Sigmund Andenes (27), masterstudent ved Industriell kjemi og bioteknologi