KI og jobben din: Inga Strümke og Elisabet Haugsbø | 2

[00:00 - 00:02] Du hører på en podkast fra Tekna.

Vibeke
[00:05 - 00:27] Kunstig intelligens vil påvirke oss i åra som kommer. Hvilke krefter er det som trekker teknologiutviklingen framover? Bør vi som ansatte, som fagpersoner innen våre fagfelt, forsøke å ha en hånd på rattet i utviklingen? I så fall, hvordan gjør vi det? Velkommen til Organisert, en podkast fra Tekna om jobb, juss og karriere, og episode 2 om KI på jobben.
[00:29 - 00:52] Som gjester i denne episoden har jeg Elisabet Haugsbø, president i fagforeningen Tekna og ekspert på digital sikkerhet. Og deg, Inga Strümke, du er førsteamanuensis ved NTNU, og du er tilknyttet av Norwegian AI Lab, og forfatter av bestselgeren «Maskiner som tenker, algoritmenes hemmeligheter og veien til kunstig intelligens». Dette er da den andre episoden av KI på jobben,
[00:52 - 01:10] der vi skal prøve å forstå hva som driver utviklingen, og hvilken rolle vi som ansatte kan ta. Så, hva er det som driver teknologiutviklingen da? Er det noen som egentlig er sjefen der, eller driver dette her seg selv, fremover? Har du noen tanker om det, Inga?

Inga
[01:10 - 01:32] Ja, det er jo bemerkelsesverdig nå for tiden, hvor kort veien fra forskningsfronten til samfunnspåvirkning er. Vi har et ekstremt digitalisert samfunn, det er det ene, kunstig intelligente greier er digitale teknologier. Så, i det det begynner å fungere på en forsker sin laptop,
[01:32 - 01:52] så er det bare å kopiere og deploye, og så kan man i prinsippet bruke det neste dag i hele verden. Man har jo blitt også veldig flink til å lage gode brukergrensesnitt, som gjør at absolutt alle har tilgang til teknologien, uten at de nødvendigvis kan noe om den en gang. Sånn tenker jeg innenfor teknologiutvikling,
[01:52 - 02:03] ikke at det har vært før, i alle fall ikke i så stor grad. Når vi ser for eksempel generativ AI, hvor stor påvirkning det har hatt på samfunnet og samfunnsdebatten, og veldig mye av det kommer rett fra forskningsfronten.

Vibeke
[02:04 - 02:13] Hvilket land er det som ligger i førersetet her? Norge for eksempel, det er jo et veldig høyteknologisk land fra før, har vi et fortrinn her, eller?

Inga
[02:15 - 02:36] Forskningsfronten på kunstig intelligens, den er nok i USA. Fordi der er de kjempegode på å finansiere grunnforskning. De har skjønt noe som veldig mange stater ikke har skjønt, som er at investering i grunnforskning er en god langsiktig investering. I Norge er vi mye mer på innovasjon. Hvis du vil ha penger til den forskningen,
[02:36 - 02:57] fortell meg hvilket produkt som kommer ut og når. Derfor kommer vi ikke til å klare å gjøre de store fremskrittene, sånn som diffusjonsmodeller som lager disse bildene, transformers som får ChatGPT til å funke, alfa zero som slår oss i sjakk, alfa fold som folder proteiner, oppfinnelsene som vi ikke så komme før de er der.

Vibeke
[02:57 - 03:00] Men vi er kanskje gode til å bruke dem når de først kommer? Kanskje?

Inga
[03:03 - 03:15] Jo, men vi er ganske tilstede, mange av oss også kompetente, så vi har absolutt tilgang til de her verktøyene. Vi har en veldig digital og offentlig sektor, så vi har absolutt et potensial.

Vibeke
[03:18 - 03:30] Men hvem bør bestemme utviklingen? Nå har vi vært innom forskerne, og så er det de som lager produktene, er det noen andre som egentlig bør være med her?

Elisabet
[03:31 - 03:54] Det stemmer jo egentlig litt for at demokratiet må litt mer på banen. For nå kan jeg ikke spå så mye på hvordan det blir framover med bruk av kunstig intelligens eller andre verktøy, men de siste ti årene sitter jeg i hvert fall med en opplevelse av
[03:54 - 04:18] at det har vært litt for mye store, få kommersielle parter som har drevet fram teknologi, eller bruk av teknologi i samfunnet, der ikke alt har vært like bra. Vi ser jo litt effektene av det med for eksempel sosiale medier
[04:18 - 04:40] og de algoritmer som er brukt der, og hvordan det påvirker politikken, at det kan bli mer ekstremitet. Det er mye ting som dukker opp i kjølvannet hvis man ikke helt tar innover seg konsekvensene av teknologi,
[04:40 - 05:03] og ikke minst det med hvor fort teknologi, produkter eller tjenester bare kan spre seg rundt hele kloden. Det er jo både bra og dårlig, men det synes som vi har vært litt for lite flink til å tenke konsekvenser på samfunnsnivå og litt for rent pengedrevet.
[05:04 - 05:06] Så det håper jeg at vi kan snu litt mer nå.

Inga
[05:07 - 05:28] Du er kanskje det mest diplomatiske mennesket jeg kjenner. Vi gir fra oss data om adferden vår for mindre enn en snickers som brukes i manipulativ design for å selge oss ræl vi ikke har brukt for, selv om vi bor på en klode som holder på å gå under på grunn av det høye konsumet vår.
[05:29 - 05:52] Teknologigiganter har større budsjett enn hele nasjonen har statsbudsjett. Det finnes ingen demokratisk styring der i det hele tatt. Vi mennesker tror at våre etiske verdier legger føring for hva vi konsumerer, men Amazon – altså se på veksten de har hatt i det siste. Så det er helt krise hvor vi er på vei hen.

Vibeke
[05:52 - 06:11] Men du Inga har snakket mye om regulering og algoritmetilsyn. Du mener at dette er med på å kunne redde oss litt fra kommersielle aktører?

Inga
[06:12 - 06:32] Ja, for gode intensjoner er ikke nok for å sikre en etisk utvikling, en ansvarlig utvikling. Det ene er at man kan ha gode intensjoner, og så går det galt likevel. Det andre er at det er veldig lett å oppføre seg på en etisk måte så lenge det ikke går utover bunnlinja og profitten.
[06:34 - 06:55] Vi ser at CEOs fra de største teknologiselskapene var i det hvite huset, tok Joe Biden i hånda og sa at ja, vi har så lyst til å la oss regulere, la oss sette opp noen frivillige etiske retningslinjer, så skal vi følge dem. De retningslinjene var så vage at det er helt umulig å håndheve dem. Nøyaktig samtidig som det skjedde, hadde de fleste av de selskapene
[06:57 - 07:21] veldig stor lobbyvirksomhet inn mot de som sitter i EU og prøver å skrive reguleringen for å vanne dem ut. Det å si at man har tenkt å oppføre seg på en etisk måte, er ikke det samme som at man faktisk er villig til å la seg regulere, og er villig til å la ansvarlig forretningsdrift gå ut over bunnlinja.

Vibeke
[07:22 - 07:35] I Norge er vi jo tradisjonelt veldig opptatt av demokrati på jobben, på arbeidsplassene. Kan fagforeninger, massene og de ansatte, ta noen rolle der?

Elisabet
[07:35 - 07:58] Det mener jeg også at vi kan. Jeg liker at Inga har kalt meg diplomatisk, for jeg prøvde faktisk å være litt rundt i kantene. Så elsker jeg at du bare kan «whip it down». Men uansett, det tillitsbaserte samfunnet som vi har i Norge, en ting er at vi kan ikke ta det for gitt, men to: er at vi har jo prosesser
[07:58 - 08:23] for å underbygge det samfunnet vi har og den tilliten vi har, og fagforeninger er en stor del av det. Vi har et effektivt samfunn. Vi kan ta beslutninger selv om vi synes det er fryktelig lang vei til beslutningene nå, men i sammenligning med andre land er det faktisk ikke det. Det partsamarbeidet vi har i arbeidslivet,
[08:23 - 08:44] mellom ledelse, regjering og styre, og bedriftene er jo fantastisk. Men det som jeg opplever ganske ofte er at man skiller mellom organisasjonsutvikling og teknologiutvikling. Der mener jeg at «that ship has sailed». Sorry, altså.
[08:45 - 09:08] Nå er organisasjonsutvikling teknologiutvikling og omvendt: teknologiutvikling er organisasjonsutvikling! De er helt sammen. Og da må jeg jo også ta med fagforeningene og den organisasjonsutviklingen, det partsamarbeidet, inn i teknologiutviklingen. Der mener jeg at vi har et stort potensial. Og spesielt skal vi snakke opp våre flotte tillitsvalgte,
[09:09 - 09:31] for de er jo også fagfolk. Mange av våre medlemmer er utrolig gode på teknologi, forstår teknologiutvikling, forstår konsekvensene, forstår mulighetsrommet på en helt annen måte enn man på andre fagfelt gjør. Så det å få de med inn når de begynner å snakke om organisasjonsutvikling
[09:31 - 09:41] og teknologiutvikling sammen, det tror jeg er nøkkelen til at vi kan ta i bruk, for eksempel kunstig intelligens, på en god måte også i arbeidslivet.

Inga
[09:42 - 09:47] Det er veldig interessant det du sier nå. Unnskyld, nå prøver dere å være konkrete, og dere er veldig flinke til det, og så skal jeg bare «woo» opp i atmosfæren med oss.
[09:50 - 10:11] En av mine favorittfilosofer Heidegger påpeker at teknologi er en måte å se oss selv på. Nå siterer jeg ikke filosofen, men jeg parafraserer. Vi bruker veldig ofte den mest aktuelle teknologien, og den teknologien som preger oss mest, til å skape et verdensbilde,
[10:11 - 10:34] og også nærmest bygge vår organisasjon etter. Så det er en uløselig link mellom vår verdensforståelse og teknologien, som vi bruker mest. Når det kommer nye, revolusjonerende teknologier, sliter vi litt med de eksisterende systemene, for vi bygger opp systemet etter teknologien som rår akkurat i det vi lager systemene.
[10:35 - 10:48] Jeg vet ikke om det alltid kommer til å være sånn, at vi alltid kommer til å plages med det, eller om det går an å tenke seg en fremtid, der vi bare klarer å forholde oss til nye teknologier og nye måter å tenke på veldig raskt.

Vibeke
[10:49 - 10:54] Ja, det er jo evolusjonen vi er inne på der. Jeg vet ikke om mennesket utvikler seg evolusjonsmessig så raskt.

Inga
[10:54 - 11:01] Nei, men kanskje organisasjonen kan gjøre det. For organisasjonen består jo bare av mennesker og komponenter.

Elisabet
[11:02 - 11:25] Det som jeg opplever du beskriver her, er jo formålsdrevet. Apropos regulering, så ønsker vi regulering av et... Vi ønsker å regulere formålet, ikke verktøyet, som sådan. For verktøyet vil jo forandre seg. Formålet bør helst ikke gjøres. Men hva med det overordnede formålet?
[11:26 - 11:51] At vi skal ha menneskerettigheter, for eksempel. Alle skal ha rett på et privatliv. Sånne typer formål kan ikke fravikes. Så må man jo regulere, bygge og håndtere det som er rundt oss i samfunnet til enhver tid. Men hvis vi får reguleringer og greier og gjør ting...
[11:51 - 11:59] Ja, om det er reguleringer eller prosesser, eller hva det er da. Men formålsdrevet, det må jo være veien å gå.

Vibeke
[12:00 - 12:06] Men klarer man å regulere? Sånn at det ikke finnes aktører der ute som ikke er interessert i denne typen regulering.

Inga
[12:07 - 12:28] Jo da. I EU ser vi også en lobbyvirksomhet som vi aldri har sett maken til i det hele tatt. Det er det ene. Det er i praksis de maktkampene vi havner i. Datatilsyn i Europa, også i Norge. Norske datatilsynere har sagt til Meta at de ikke får lov til å bedrive adferdsplassert markedsføring. En offentlig tilsynsmyndighet sier til en kommersiell aktør, en utenlandsk en.
[12:28 - 12:53] Sånn her får ikke du lov til å gjøre i dette landet. Hva gjør Meta? Jo, de springer til Tingretten. Datatilsyn er ikke overrasket engang. Det de sa til hvilken avisen vi var på, var at det ikke var overraskende. For dette er generelt Metas strategi. Det er den realiteten vi lever i. Det er maktkamp. Det er det ene. På den andre siden er det det mer juridiske, prinsippielle spørsmålet.
[12:53 - 13:15] Går det an å regulere en sånn teknologi? Går det an å regulere teknologi som beveger seg, eller som utvikler seg så raskt at juridisk metode ikke klarer å henge med? Det er et av de interessante spørsmålene i vår tid. Vi har ikke noen alternativ. Vi har ikke noen valg. Vi er bare nødt til å bestemme her nå. Vi skal bestemme hvilket slags samfunn vi vil ha.

Vibeke
[13:18 - 13:37] Bedriften Otovo hørte vi fra i første episode. De bruker KI til flere prosesser i salg av solceller. Men co-founder Simen Fure Jørgensen er bekymret for at Norge kommer bakpå med bruk av kunstig intelligens. Et stort konkurransefortinn for dem som tar det i bruk, mener han. Reporter Sondre Tallaksrud har laget dette innslaget.

Sondre
[13:38 - 13:43] Solcellefirmaet Otovo har det siste året implementert kunstig intelligens på fire ulike måter i driften. Simen Fure Jørgensen, som er produktsjef i selskapet, er bekymret for hva som skjer om ikke Norge hopper på toget i tide.

Simen
[13:44 - 14:05] Det er som med veldig mye ny teknologi at det er både fordeler og ulemper. Så tror jeg at dette kommer til å generere store konkurransefortinn for de som klarer å ta det i bruk, klarer å finne ut hvordan det skal anvendes.
[14:06 - 14:28] Så jeg er skeptisk til de som legger ned forbud og harde begrensninger. Vil heller tenke at de på en måte selvfølgelig er på vakt, ser hvordan utviklingen går, og at det heller kan reguleres mer på et senere tidspunkt om man skjønner hva som er nedsider. Jeg er bekymret for at vi, for eksempel i Norge, kan tape et konkurransefortinn
[14:28 - 14:53] hvis vi er sent ute med å lære oss dette og bør ta det i bruk. (Sondre: Du ser for deg en fremtid hvor alle kommer til å bruke det i fremtiden, men det handler om å være tidlig nok ute.) Ja. I Norge har vi god tradisjon på å være tidlig ute med digitalisering, for eksempel med tanke på Altinn, med tanke på skatt, sånne ting.
[14:54 - 15:02] Vi kan bruke litt av samme holdningen og tankegangen til å være tidlig ute og prøve ut kunstig intelligens.

Vibeke
[15:06 - 15:19] Regulering. Her er det noe litt innenpå. Kan man regulere seg ut av en konkurranse? At man blir veldig firkantet? Eller kan det være andre markeder som bare hopper bukk over disse reguleringene, og så sitter vi der og tar ting veldig lang tid? Er dere ikke redde for det?

Elisabet
[15:24 - 15:44] Nå blir jeg sikkert litt for diplomatisk og rund i kantene igjen, men jeg kjenner litt på det at det vi slåss med, er kommersielle selskap som i utgangspunktet ikke ønsker samfunnet ve og vel,
[15:45 - 16:07] de ønsker å få ut et utbytte. Så skjønner alle sammen at for å drive butikk, så må det være en pengestrøm. Det må jo være liv laga. Men vil vi være i et samfunn der profitt skal slå grunnleggende menneskerettigheter?
[16:08 - 16:30] Ja, ok, så kan du konkurrere deg ut av det. Men vil vi ha et sånt samfunn da, hvis det er prisen du betaler? Så jeg mener at vi greier å lage reguleringer for å prøve å motvirke og så, herlighet, nå ble det et mørkt bilde her.
[16:31 - 16:37] Jeg nekter å slippe troen på ... de gode kreftene.

Inga
[16:38 - 16:43] Jeg er helt enig med deg, det er ikke alle konkurranser vi har lyst til å vinne eller være med i,
[16:43 - 16:48] og vi står heller ikke på bar bakke. Vi bestemmer hva som skal foregå i dette landet, greit, gjennom EØS,
[16:49 - 17:12] arver vi et par reguleringer fra EU, men vi har da fremdeles selvbestemmelsesrett. Det går an å se for seg et eller annet apparat med en veiledende myndighet, som kan for eksempel gå inn og hjelpe casebasert til å tolke lovverk, fordi at både personverksforordningen og kommende AI act som vi får fra EU,
[17:12 - 17:34] kommer til å være høyt opp i atmosfæren, og så kommer det til å være mye tolkningsansvar på dem som skal bruke teknologi i en nytt kontekst. Vi kan se for oss at det finnes et apparat som kan gå inn og veilede aktører, slik at vi kan finne løsninger sammen til å lage produkter på en ansvarlig måte. Det er ikke sånn at det er naturkrefter der ute som vi bare er prisgitt.
[17:34 - 17:35] Det er ikke klimaendringer.

Elisabet
[17:35 - 17:36] Nei, ikke sant.

Inga
[17:36 - 17:37] Nå gjorde jeg det verre.

Elisabet
[17:38 - 17:38] Ja!

Vibeke
[17:41 - 17:56] Da tenkte jeg at vi skulle prøve å få oss litt ned på den konkrete jobbhverdagen igjen. Jeg vet at Tekna har noen tanker om hvordan offentlig sektor kan begynne å bruke KI, open source-aktig og sånt. Kan dere fortelle litt om det?

Elisabet
[17:57 - 18:19] Jo, kunstig intelligens er jo igjen et verktøy. Vi må for all del ikke glemme det. Det er ikke en allmennhet, eller det er ikke en Gud. Det er et verktøy. Hvordan kan vi ta i bruk et verktøy? Det spesielle verktøyet her spiser data, og så får du noe fint etterpå.
[18:20 - 18:41] Men da vet du at den dataen du putter inn, den må du ha litt kontroll på. Det er sånn vi har tenkt at, for eksempel i offentlig sektor, men også i privat sektor, de datene som en tenker på som ikke er sensitive, kan begynne der. For det handler jo om å begynne en plass.
[18:41 - 19:10] Den kan ikke være totalt handlingslammet, fordi den tross alt har noen data som er ganske sensitivt. Men du trenger ikke begynne på høy risiko. Finn en lav risiko, begynn der og test det ut. Også er det veldig viktig, igjen tilbake til at hypotesedrevet, jeg så en hypotese, fin pdf eller powerpoint som ble sendt til styrer,
[19:10 - 19:27] om at med å bruke ChatGPT skal programmering gå 50% kjappere. Hvor kom det tallet fra? Hvem som har sagt at det er sånn? Er det bare trukket ut av hatten? Det kan gått hende at det stemmer, jeg vet da søren, men poenget her er at du må...

Inga
[19:28 - 19:30] Så ansatte skal bli 4% mer fornøyd.

Elisabet
[19:32 - 19:53] Poenget mitt er at du må bygge et ordentlig case og teste på. Vi kan ikke forgitte at det automatisk skal gi deg verdi, men du må sette rammer, trygge rammer for å teste ut teknologien, og så må du kunne måle resultatet etterpå. Så gjør en det iterativt. Vi mener jo at dette er veien å gå.
[19:53 - 20:04] Ikke like sexy og kult som å hoppe i det, men da har man i alle fall mer kontroll, og man har noe målbart, håndterbart å jobbe med.

Vibeke
[20:05 - 20:12] Hva er tanken da? At man kan begynne å jobbe med det, og så dele, og så på tvers, på en måte...

Elisabet
[20:12 - 20:35] Absolutt. (Vibeke: ...sektorer i offentlig sektor?) Ja, men igjen da, ikke bare offentlig sektor. Jeg må dele lærdom og, men det sitter jo... Vi er jo såpass heldige her i Norge at vi har faktisk utrolig mange flinke tech-folk som sitter i offentlig sektor. Det har vi, det gløymer vi litt av og til, hvis vi tenker at privat sektor er den som har alle tech-folka,
[20:35 - 20:55] men for eksempel NAV har jo en diger avdeling med masse, masse flinke tech-folk, og selvfølgelig andre folk, men spesielt tech-folk da. Og de sitter jo og utvikler både algoritmer for å gjøre det offentlige bedre, og så kan en si hva en vil om NAV, at det er trasig og sånt,
[20:55 - 21:15] men det er tross alt, det fungerer tross alt ganske bra, spesielt hvis man sammenligner det med andre land som ikke er like digitalisert som oss. Så det handler jo om at vi har ikke nok folk til at alle sitter på hver sin tue og utvikler noe som er veldig likt. Og så er det noe som kan deles,
[21:16 - 21:25] altså vi har jo snakket litt om det, det kan hende Inga kan utdype, jeg føler at jeg er litt sånn starstruck, jeg tør nesten ikke si så mye når hun sitter der, «Nei du Elisabet, det var feil... »

Inga
[21:27 - 21:29] Nei, det er bare menn i dress som får det.

Elisabet
[21:32 - 21:54] Jeg kan jo tross alt bare sånn gammel AI, sånn kybernetikk. (Inga: nå må du slutte!) Men poenget er jo at del det en kan, en kan dele noen algoritmer, kan en dele i sin helhet, en kan dele halvtrent, ferdigtrent, ikke trent, men del kunnskapen, for vi er ikke mange nok her som sitter på hver sin haug og utvikler det samme.
[21:56 - 22:17] Og det kan jo også bygge opp fagmiljøet på den måten. Men vi er jo, vi har jo begynt med en del sånn åpen kildekode, så vi kan jo sånn fortsette med det. Men igjen, så må en gjøre en risikovurdering om hva det her er for noe. Hva kan vi dele, hva kan vi ikke dele?
[22:18 - 22:25] Har det noe for seg å dele denne biten her av informasjon, eller ikke? Så det er masse muligheter.

Vibeke
[22:25 - 22:35] Så hvis man sitter som fagperson og lurer på hvordan skal jeg komme i gang, så er det å ta kontakt med andre fagmiljøer og starte noe?

Elisabet
[22:36 - 22:36] Selvfølgelig.

Inga
[22:37 - 22:58] Jeg er så synssykt enig med alt Elisabet sier akkurat nå. Vi kan ikke sitte på hver vår haug. Dette er ikke et nullsum-spill. Alle sammen kan få det bedre av at vi naile de her tingene. Det er jo akkurat sånn forskere også for eksempel jobber. Vi kan samarbeide selv om vi tilhører forskjellige institusjoner. Så er vi så heldige da at vi ikke konkurrerer nødvendigvis i samme marked. Jeg skjønner at det ikke er så enkelt.

Vibeke
[22:59 - 23:03] Men det er kanskje enklere i offentlig sektor da, for man har liksom ikke forretningshemmelighetene på samme måte.

Inga
[23:03 - 23:24] Men jeg tror også i privat næringsliv, for eksempel fordi det her tolkningsarbeidet som jeg var innom tidligere av vage reguleringer, det kan faktisk gjøres i fellesskap. Vi har dessverre ikke en koordinerende instans. Det kan hende at bransjer må slå seg sammen for å koordinere sammen. Og bransjestandarder oppstår jo rett som det er. Så jeg tror virkelig at det går an å samarbeide
[23:24 - 23:45] og ende opp med at alle sammen får det bedre. Og så har jeg også lyst til å stille meg bak skryten av NAV. Fordi maken til kompetent og fremoverlent AI utviklingssmiljø tror jeg aldri jeg har vært borte i. Og de diskuterer så spennende ting. De er virkelig langt fremme i skikkelig aktuelle problemstillinger innenfor AI.
[23:45 - 24:02] Og de har jo et enormt ansvar, fordi de må virkelig bevare tillit fra hele befolkningen. Så tenk at det er... Når studentene mine spør hvor de burde søke jobb, så sier jeg NAV, og de bare, hæ? Jo, men akkurat AI-miljøet deres er helt fantastisk.

Vibeke
[24:02 - 24:05] Det var veldig betryggende å høre. Veldig bra.

Elisabet
[24:06 - 24:27] Kan jeg bare legge til en ting? Vi har vel ikke nevnt tverrfaglighet direkte. Men det er noe som jeg opplever blir mer og mer aktualisert. Og kanskje spesielt på grunn av... Kanskje spesielt innenfor kunstig intelligens eller sånne verktøy.
[24:27 - 24:49] Fordi de endrer prosesser på samfunnsnivå. Og i et samfunn har du ikke bare teknologer. Det hadde vært et veldig rart samfunn. Men du trenger naturvitere, jurister, lærere.
[24:50 - 25:15] Du må ha så mange ulike syn på endringer som skal gjøres. For å kunne faktisk gjøre en god avgjørelse. Og det er verdt å nevne flere ganger. Det har vi gjort. Tekna har gjort det flere ganger. For noen uker siden, siden så hadde Høyre et innspillsmøte,
[25:15 - 25:36] der de inviterte inn forskjellige organisasjoner og fagforeninger for å kunne gi teknisk innsikt til ulike typer problematikker. Der var kunstig intelligens en av dem,.. datadeling og litt sånn forskjellig. Og bare det at en samler juristforbundet, Tekna, Abelia, NHO,
[25:38 - 26:01] jeg vet ikke hvem andre som var der eller var involvert, men vi sitter i samme rom. Vi tar opp ulike synspunkt. Det er så befriende og det er så kjekt. Da hører vi bare juristforbundet som legger frem. I utdanningssystemet for å bli jurist, det finnes ikke et snev av teknologi der.
[26:01 - 26:22] De skal ikke bli teknologer. Men når de skal tolke nye lover, nye reguleringer, og ikke har noen innsikt i teknologiutvikling, så blir de veldig bundet på hender og føtter,
[26:23 - 26:36] og føler seg ikke kapable til å gjøre en god vurdering. Dette er noe som vi ønsker å ta tak i. Tverrfaglighet vil vi måtte jobbe mer med enn det vi har gjort før.

Inga
[26:37 - 27:00] Forskningen står på din side. Det er observert over veldig lang tid at nye patenter og forskningsgjennombrudd blir mindre disruptive. Det skjer mindre ytterst på forskningsfronten, særlig i naturvitenskap. Det er ikke så rart å tenke på at kanskje det blir vanskeligere og vanskeligere for menneskehjernen å ta inn over seg alt som finnes av kunnskap fra naturvitenskap
[27:00 - 27:21] fra før av og komme seg helt på forskningsfronten og klare å yte noe nytt der. Det kan hende at vi nærmer oss snart noen intellektuelle grenser. Men likevel ser vi like mange patenter og forskningsgjennombrud totalt, og det er fordi det er så sinnsykt mye som gjøres tverrfaglig. Man ser at metoder som før har vært kun forbeholdt,
[27:22 - 27:45] statistikk og bioteknologi, kan finnes på å brukes innenfor finans. Nå bare sa jeg noen tilfeldige eksempler. Men man ser at innenfor tverrfaglig forskning gjøres det gjennombrudd som aldri før. For å sette det litt på spissen, så er tverrfaglighet den nye spisskompetansen. Det er veldig interessant å se sammenhenger.
[27:46 - 27:50] Der er det potensielt kjempemye nyvinning og nybrottsarbeid å gjøre.

Vibeke
[27:52 - 28:12] Vi skal begynne å runde litt av, og da lurer jeg litt på, hvis dere hadde vært en helt vanlig medarbeider i et helt vanlig firma, ikke noe spesielt lederansvar, og hadde litt lyst til å jobbe med KI, hva ville dere gjort? Ville dere gått til sjefen og sagt, «Kan vi starte noe?» Hva er tipsene for å komme i gang?
[28:14 - 28:15] Har dere noen råd?

Inga
[28:19 - 28:42] Ja, jeg har stort sett sagt opp når jeg har møtt motgang. Kan jeg få lov å jobbe med det nye der? Nei, vel da slutter jeg. Ikke gjør som Inga sier. Jeg er veldig på å følge nysgjerrigheten. Det er den som kommer til å ta deg til hva din gode fremtid burde være. Prøv å tilegne deg den kunnskapen du trenger underveis.
[28:42 - 29:03] Ikke tenk så mye på hva du burde lære deg. «Burde» er en veldig dårlig driver på lang sikt. Det er mitt tips til studenter også. Ikke tenk på hvilke arbeidsplasser som må fylles nå i dag. Om fem år når du er ferdig med masteren kan det hende at det er noe helt annet. Gjør ting du er nysgjerrig på, for da blir du god.
[29:03 - 29:04] Og da blir du agil.

Elisabet
[29:05 - 29:28] Gjør det du har lyst til. Det har jeg sagt en gang, «Er du så lystdrevet?» «Ja, kanskje det.» Tilbake til spørsmålet. Spørs det på hvilken type fagmiljø det er i ditt selskap. Hvis det er en person som har lyst til å ta i bruk verktøy,
[29:28 - 29:51] og føler seg litt alene, så er det bare å ta kontakt. Du kan til og med ta kontakt gjennom et fagnettverk i Tekna. Ring en venn. Nå kommer IT-sikkerhetssjefen fram. Tenk litt på hva du gjør. Hva er det du deler for noe? Hva er formålet med det du tenker å gjøre?
[29:52 - 30:12] Jeg ser alt for ofte at det er kjempegode initiativ som kommer fra grasrota, med ansatte i ulike selskap. Tilbake til tverrfaglighet. Man glemmer å ta med seg det tverrfaglige når man planlegger prosjekt, prøver prosjekt,
[30:13 - 30:33] eller initiativ. Så kommer man godt på vei. Nå starter vi på mandag. Vi skal bare innom sikkerhetssjefen. Vi må finne ut hvilken type konto vi skal bruke. Hvordan gjør vi dette her. Det er alt for sent i prosessen. Så får du en superbrems.
[30:34 - 30:49] Og får en nedtur når du har planlagt og forelsket deg i ideen din. Så får du en smekk. Dette får ikke du lov til å gjøre. Så ta med flere aktører i bedriftene.

Vibeke
[30:52 - 30:55] Spør en jurist hvis du har tilgang. Spør personvernombudet, kanskje?

Elisabet
[30:56 - 31:17] Ta dem med fra start. Planlegg prosjekt. Hva er det du vil finne ut? Hva skal formålet være? Og så selvfølgelig, takk til all ny læring, men sikkerhetssjefen her, vær litt innom risikotankegang.

Inga
[31:18 - 31:21] Å, det er en fryd å høre på deg. Hahaha. Å, nydelig.

Vibeke
[31:22 - 31:31] Tusen hjertelig takk. Jammen lever vi i spennende tider. Det skal bli interessant å høre om på denne podden igjen om 20 år. Mon tro hva som har skjedd i løpet av de neste 20 årene.
[31:31 - 31:33] Kanskje blir dette skikkelig flaut å høre på.
[31:33 - 31:55] Kanskje vi treffer veldig bra, eller kanskje var vi for optimistiske. Den som lever får se. Tusen takk for praten om KI og hverdagsliv på jobben. Inga Strümke og Elisabet Haugsbø. Og til deg som lytter, i den tredje og siste episoden om KI på jobben, så spør vi Tekna-advokaten om hva som skjer med rettighetene våre på jobb når KI inntar arbeidslivet. Har du innspill til temaer du gjerne vil ha i Organisert, så sender du oss en e-post til [email protected] Tusen takk for at du har hørt på.

Andreas
[32:06 - 32:28] Dette har vært en podkast fra Tekna. En fagforening for deg med mastergrad i naturvitenskap, realfag eller teknologi. Les mer om oss på tekna.no. Programleder var Vibeke Vesterhagen, reporter Sondre Tallaksrud, og teknisk ansvarlig var meg, Andreas Killie-Grenasberg.