Hvordan bli president – Karriereprat med Elisabet Haugsbø

[00:00 - 00:10] Du hører på en podkast fra Tekna. Valgkomiteensinnstilling er at Elisabet Line Haugsbø blir ny president i Tekna. Kan forsamlinga godkjenne det her.

[00:10 - 00:22] Har du lyst på lederutfordringer? I denne episoden av Organisert, så kan du bli bedre kjent

[00:22 - 00:33] med karriereveien til Elisabet Haugsbø. Hun er 37 år og tidens yngste president i Tekna, en snart 150 år gammel organisasjon og en av Norges største fagforeninger.

[00:34 - 00:46] Og ikke bare er hun den yngste, men helt sikkert også den sterkeste. Hva har hun tatt med seg fra bodyfitnesskonkurranser på høyt nivå til yrkeslivet? Hva driver henne? Og hvordan har hun funnet sin vei til organisasjonslivet

[00:46 - 01:01] og lederskap? La deg inspirere til å sette deg egne mål og hør hvilke tips hun vil gi deg på veien i din egen karriere. Hei, Elisabet.

[01:01 - 01:12] Hei, hei. Denne gangen i Teknas podkaststudio som president. Ja, jeg er litt usikker på hvor lang tid det tar å venne seg til det, men det er veldig stor stas.

[01:13 - 01:23] Det er jo en tittel som du deler med ganske mange statskvinner og -menn i verden. Hvordan føles det å ha denne president-tittelen? Spør meg igjen i morgen.

[01:23 - 01:35] Det sa jeg i går også, hvordan føles det? Jeg er litt usikker. Når vi spiller inn dette, så er det ikke så mange dager siden du har fått denne nyere rollen. Men det har blitt fokusert veldig mye på at du er

[01:35 - 01:49] den yngste. Er 37 så ungt? Ja, jeg tror kanskje 37 er litt midt i mellom. For min del er det jo, jeg får jo ikke gjort

[01:49 - 02:01] noen ting med hvor gammel jeg er, hverken den ene eller andre veien. Men jeg tenker at jeg har opplevd det såpass mye at jeg føler meg kanskje eldre enn 37 år.

[02:02 - 02:15] Og så tenker jeg at jeg har begynt å få ganske lang faglig erfaring. Jeg har hatt flere lederjobber fra før. Og jeg opplever at jeg står veldig støtt i meg selv.

[02:16 - 02:27] Jeg tenker at jeg har det som trengs for å kunne gjøre en god jobb. Også står du støtt i deg selv på flere områder.

[02:27 - 02:39] Du har jo vært innom idretten og hatt en ganske god idrettskarriere. Hvordan henger det sammen med yrkeskarrieren din? Det hører jo til historien at jeg drev med friidrett

[02:39 - 02:52] først. Der ville jeg kanskje si at jeg var litt umoden. Jeg ville for mye. Og så evnet jeg ikke helt å høre hverken på kroppen min

[02:52 - 03:08] eller på trenerene. Så da var jeg sånn, ja, men hvorfor kan ikke jeg trene to ganger om dagen hver eneste dag? Og de som har drevet med idrett sa jo at det går jo ikke over veldig lang tid hvis du ikke er gammel nok

[03:08 - 03:23] og har gjort det lenge nok og gjør det på rett måte. Så jeg tenkte jo bare, kjør på! Og det betyr jo at jeg ble skadet. Sikkert mer skadet enn at jeg følte at jeg fungerte godt.

[03:24 - 03:37] Og med stor frustrasjon og følte at jeg hadde så mye å gi og kom liksom ingen vei. Og så kom det til et tidspunkt der jeg tenkte at det her går

[03:37 - 03:51] ikke. Og jeg kommer ikke til å få oppleve at jeg får gitt det som jeg opplever at jeg kan gi. Så tenkte jeg, nei, men da får jeg finne på noe annet. Og da ble det litt sånn styrketrening og så plutselig så

[03:51 - 04:07] ramlet jeg litt sånn inn i at, ja, men jeg kan begynne med fitness da. Hvorfor ikke? Det er jo litt spesielt. Ja, det er veldig spesielt. Og kanskje spesielt, spesielt, spesielt, når det var såpass

[04:07 - 04:20] tidlig på 2000-tallet. For nå så er det kanskje litt mer kjent at, oi, ja, det er både fitness og, men når jeg seriøst begynte å tenke på det

[04:20 - 04:31] i sånn 2005, da var jeg flyttet til Trondheim. Og etter hvert bestemte meg for å bare troppe opp på et bygge gym i 2006.

[04:32 - 04:46] Og jeg tenker jo på det ettertid at de må jo ha trodd at jeg var helt sprø. For jeg kom inn der, kjente ingen, tok bussen opp og sto i resepsjonen, og der satt det en litt sånn stor type og åt burger.

[04:47 - 05:00] Og så ser jeg på han, og så han bare, ja, hei. Og jeg bare sånn, hei, hvem kan jeg snakke med for at jeg skal få stille i fitness? Og etter det så satte han burgeren i halsen. Så det er sånn min fremgangsmetode.

[05:00 - 05:12] Men jeg tenker at en må tørre litt. En må tørre å si hva en har lyst til. Og det synes jeg kanskje, kanskje folk er litt for dårlige på å si hva de faktisk har lyst til. Ja, det er fordi i et annet intervju med deg så fikk du spørsmål

[05:12 - 05:24] om hvorfor du hadde stilt til valg som president i Tekna. Nå har du jo varmet opp litt med å være visepresident i et par år. Og da svarte du: «er det lov å si at jeg hadde lyst?» Er du alltid lystbasert på avgjørelsene dine?

[05:26 - 05:40] Ofte. Men det er klart at du kan ikke bare gjøre ting som du har lyst til. Da hadde sikkert ikke huset sett så bra ut, for å si det sånn. Men de store valgene i livet, tenker jeg,

[05:41 - 05:52] de må være lystbetont. Det kan ikke være fordi at du opplever at du må, eller at noen andre forventer av deg. For det er et langt liv. Og det er et langt arbeidsliv.

[05:53 - 06:07] Da må en gjøre det som gir deg energi, som gir deg den der, ah, yes, nå skal jeg på jobb. Nå skal jeg gjøre det. Nå skal jeg på trening. Nå skal jeg, ja. Så du må finne det som gir deg livsgnist.

[06:07 - 06:17] Men du, vi må ha litt historie her. Hvordan har din vei vært for å bli politisk toppleder i en fagforening med over 100 000 medlemmer?

[06:18 - 06:30] Hvordan startet dette? Du har vært innom NTNU, i alle fall. Det vet vi. Ja. Vil du ha hele den lange historien?
Tja, hvis du kan knipe den litt.

[06:32 - 06:44] Jeg vil ikke si at jeg har planlagt hele livet mitt. For jeg er ikke en av dem. Men jeg var nok ganske tidlig på å tenke at det, det, det har jeg lyst til.

[06:45 - 06:56] Kanskje igjen, det er litt en lyst. Tidlig på at mattefysikk og kjemi var veldig interessant, veldig spennende. Og tenkte at hvis jeg skal bli best der, så var jo min tanke at

[06:56 - 07:09] da hadde jeg hørt at NTNU, eller gamle NTH, det var Norges tekniske høgskole som det heter før, og teknologihovedstaden, så da måtte jeg dit.

[07:09 - 07:21] Ok. Det var kanskje slutten av 7. klasse på barneskolen. Men kjente du noen andre som gikk der? Nei. Og det var sånn at jeg flyttet, og så kjente jeg faktisk på den der at

[07:21 - 07:31] så deilig, jeg flyttet uten å kjenne en sjel i Trondheim, så flyttet jeg til Trondheim. Og det var kjempedeilig, for alle andre som jeg kjente,

[07:31 - 07:43] flyttet til Bergen eller Oslo. Og jeg bare sånn, ja ja, men det var det her jeg ville, så da flyttet jeg. En liten ny start? Ja, akkurat det var en ny start, det var kjempedigg.

[07:45 - 07:57] Men engasjerte du deg noe i foreningsliv og sånt den gangen, eller? Ikke foreningslivet, så det er litt morsomt, eller, jeg hva jeg skal si, morsomt, tilfeldig,

[07:57 - 08:08] kanskje det var meant to be, jeg vet ikke at jeg sitter her i dag, men jeg har jo alltid vært opptatt av å gi litt til alle andre. Det gir jo meg en veldig god følelse,

[08:08 - 08:19] jeg synes det er kjekt. Og så se andre bli glad og sånt. Og jeg ble jo hanket inn på stripa, sånn som veldig mange andre,

[08:19 - 08:34] og var Tekna-medlem, og tenkte at det var stas. Og så tenkte jeg ikke så veldig mye mer på det, før jeg begynte i arbeidslivet. Det var igjen litt tilfeldig, for jeg begynte i Marine Cybernetics,-

[08:35 - 08:49] det var et veldig ungt miljø, jeg gjorde mye sammen, jeg var med på bedriftsidrettsteamet, de som lagde aktiviteter, og så skulle vi på julebord til Røros,

[08:49 - 09:00] og så tenkte jeg at det er jo kjekt hvis alle sammen tar toget sammen. Så jeg tok opp hånda, og sa at jeg kan skaffe togbiletter til alle sammen, på en sånn, det var jo papirbilett i den gang,

[09:01 - 09:12] i 2011 var det vel? Ja, jula 2011. Og så ordnet jeg og troppet opp,... måtte jo fysisk møte opp ned på stasjonen og kjøpe billetter til alle sammen,

[09:12 - 09:24] og tok litt ansvar for det. Og så skulle vi på returen, og så var det akkurat samtidig som julemesse i Røros, det var jo så fullt på toget, det var jo folk som ikke fikk,

[09:24 - 09:35] de ville ikke komme inn på toget engang. For det er sånn plass man drar for å kjøpe julegaver? Ja, alt med reinstyrskinn, og hjelpe meg, julestemning og god pakke. Og det som skjedde da var jo at

[09:35 - 09:46] jeg kunne ikke fatte og begripe hvorfor, når vi hadde forhåndsbestilt biletter, og betalt, så hadde jeg forventet at de greide å tenke, og telle at ja, nå har vi jo nesten fylt opp,

[09:46 - 10:00] for det er bare to vogner i dette bitte lille toget. Kanskje vi skal plassere en vogn til? Men det hadde ikke de gjort, for det var ikke sånn de gjorde. Så tenkte jeg, ja, men det går jo ikke an. Sånn kunne ikke jeg holdt på. Og jeg tok veldig ansvar for dette,

[10:00 - 10:12] og følte at jeg hadde lurt alle sammen, fordi jeg hadde ordnet togbiletter til dem, og så var det noen som ikke kunne være med på toget. Og så, ja. Så, og etter det, det la vel folk merke til,

[10:12 - 10:22] jeg skrev jo til og med mail til, da var det jo NSB, og sa det at det her er jo, det kan ikke holde på sånn, det må jo ha system for å finne ut hvor mange som har kjøpt biletter. Hvor vanskelig kan det være?

[10:23 - 10:35] Og så, og da var det jo valg inn til Tekna-styret etterpå. Og da var det jeg som fikk en del stemmer. Og så tenkte jeg, wow, det var spennende.

[10:35 - 10:48] Ja, men da gjør vi det da. Og da var jeg litt solgt, da. Så jeg ble valgt inn som vanlig styremedlem i lokal bedriftsgruppe i Marine Cybernetics i 2012.

[10:49 - 11:00] Og så var jeg jo der gjørende oppkjøp, og nedmanninger, og litt forskjellig. Så tenkte jeg at fy flate for en flott forening.

[11:01 - 11:11] Ja, så da fikk du en god innføring i fagforeningsarbeid, på godt og vondt. På godt og vondt. Og det var veldig, kanskje litt feil å si at det var artig,

[11:11 - 11:23] men det var veldig lærerikt i alle fall. For da satt jeg jo på den tiden når vi gjorde den mergeren med Marine Cybernetics og DNV. Eller DNV GL som det het. 

[11:23 - 11:33] Eller tilbake til DNV. Så var det jo veldig viktig å sørge for at våre kontrakter, eller de godene som man hadde i kontraktene, ble tatt hensyn til.

[11:33 - 11:44] For de kunne ikke overføres en til en, for de var for ulike, det som var standardkontraktene i DNV. Så var det jo ikke dårlig i DNV, men vi hadde ganske gode kontrakter med litt sånn andre typer goder,

[11:44 - 11:56] som vi måtte prøve å få kompensert for. Så det var interessant. Veldig lærerikt. For du jobber jo da til daglig med IT-sikkerhet,

[11:56 - 12:06] og nå jobber du i en oppstartbedrift. Ja, jeg var oppstartkjører. Hva gjør du når du er på jobb? Da er jeg hovedsakelig ute i ulike selskap

[12:06 - 12:16] og hjelper det med å jobbe strategisk med IT-sikkerhet. Få det opp i styret, og få det inn på agendaen.

[12:17 - 12:29] At den må tenke litt mer på det, jobbe strategisk med det, hvordan kan den gjøre endringer, hvordan får med seg de ansatte, hvordan skal de få litt å bry seg, for det er jo en viktig andel

[12:30 - 12:44] av arbeidet med sikkerhet og IT-sikkerhet. Du må jo få de ansatte til å bry seg, og de bryr seg hvis de forstår hvorfor. Hvorfor de skal gjøre det. Hvorfor skal de gjøre det, da? Ja, det spørs hva slags selskap det er,

[12:44 - 12:54] så du må relatere det til verdiene selskapet har, for du kan ikke bare si at alle skal gjøre det fordi.... En del av arbeidet er å gå inn i selskapet

[12:54 - 13:06] og se litt på hvordan de jobber med HMS, for eksempel. I høst var jeg inne i et selskap som leverer betongelement, og der var de naturlig nok veldig sterke på HMS-en,

[13:07 - 13:19] og det var skikkelig ryggmargsrefleks, og det var plakater overalt, alle var veldig opptatt av det. Men vet du hva? Den plakaten der for HMS, den kan du egentlig bare bytte ut overskriften på,

[13:19 - 13:33] og så har du en plakat for IT-sikkerhet. Og det var sånn:  «Å ja, kan vi gjøre det?» Ja, det kan du gjøre, for disse hadde fem leveregler,

[13:34 - 13:45] og de var veldig gode, kjempegode. Beklager at jeg ikke husker de akkurat nå, men jeg husker at jeg tenkte, «Kjempebra, det kan vi jobbe med!» Og da blir det lettere for dem å tenke at

[13:45 - 13:56] de kan bruke det samme, gjenbruke rett og slett, av arbeidet. Men hva er det som har gjort at du har blitt så interessert i det du kaller HMS, eller IT-sikkerhet? Det er jo et kjempegodt spørsmål.

[13:56 - 14:07] Jeg skulle jo lage protese som var verdens beste, og gi dem som hadde vært uheldige å enten miste en arm eller en fot,

[14:08 - 14:20] eller at de var født uten, som gjorde at de kunne få bortimot den samme funksjonaliteten som oss andre. Og så ble det IT-sikkerhet, ja! Tilfeldighet, da?

[14:21 - 14:32] Men så tenker jeg jo at jeg er kanskje veldig opptatt av sluttresultatet. Sluttresultatet skal bidra inn til vekst for selskapet,

[14:32 - 14:43] godhet for de ansatte, bedre slagkraft i samfunnet. Altså, det du bruker energien din på, det du gjør, det skal gi noe tilbake igjen,

[14:43 - 14:53] som er bra. Og opprinnelig så jobbet jeg jo faktisk med å teste kontrollsystem for offshore og maritim sektor. Så det er jo litt relatert.

[14:53 - 15:04] Da bygde vi jo matematiske modeller, bygde opp simulatorer, for å da teste kontrollsystemet i en virtuell verden, i stedet for å teste de fysiske maskinene,

[15:04 - 15:15] slå dem mot hverandre, for å sjekke om softwaren faktisk funker. Og det er en litt dyr måte å teste milliardutstyr, for å si det sånn.

[15:17 - 15:29] Men det der med sikkerhet, både for naturen, men også for selskapet og ansatte, var jo høyt prioritert i den type testing.

[15:29 - 15:40] Fordi at når du kan teste store, store system på den måten virtuelt, så kan du også unngå at det skjer ulykker. Altså under testing. Så motivasjonen din ligger i at man kan hindre

[15:40 - 15:50] den der ulykka? Ja, jeg tror det rett og slett. For jeg er ikke så opptatt av, altså jeg er ikke opptatt av å finne feil for å finne feil, jeg er opptatt av å finne feil for å kunne fikse det.

[15:50 - 16:01] Og det er litt forskjellig. Du, vi skal høre, vi. Alle må jo starte et sted og kollega Sandre Tallaksrud, han har tatt en telefon til Trondheim for å snakke med din første sjef,

[16:02 - 16:12] som skal høre hvordan det var å ha Elisabet som ansatt tilbake noen år. Jeg heter Rune Green, jeg var leder for offshore services

[16:12 - 16:24] i Marine Cybernetics når Elisabet ble ansatt i 2011. Jeg husker jo godt noe av søknaden, for det var jo mye snakk om at Elisabet hadde vunnet Arnold-konkurransen,

[16:24 - 16:34] som vi lurte veldig på hva var da. Og det var jo litt spennende. Gjorde det at søknaden kanskje skilte seg litt ut? Selvfølgelig gjorde den det, for det var jo ingen andre med tilsvarende

[16:34 - 16:46] meritter da, som akkurat det, da. Så det var litt utenom det vanlige. Vi synes jo det er veldig spennende at man også tar utdanning i utlandet, og Elisabet hadde siste året sitt i Michigan,

[16:46 - 16:56] så det er også noe som vi setter pris på for å få litt mangfold da i ansettelsene våre. Og så endte dere jo med å ansette henne. Kan du fortelle litt om hva hun gjorde i jobben?

[16:57 - 17:10] Hun begynte som tester av drillingsystem, så inntesting da, testing av kontrollsystem for drill floor, og jobbet med det så lenge hun var i min avdeling da.

[17:10 - 17:23] Og hvordan var det å ha henne som kollega? Helt strålende det. Kjempeflink og entusiastisk, og lærte seg veldig fort hvordan drill floor fungerer, som er noe spesielt da innenfor kontrollsystem-verdenen.

[17:23 - 17:34] Hun har jo vært ute en stund da. Hun begynte vel med cybersecurity før hun forlot DNV da. Nå husker jeg ikke hvor mange år siden det er, men det begynner vel å bli noen år siden. Tiden flyr jo.

[17:35 - 17:45] Men hun var et veldig godt innspill til gruppen i Trondheim da, og i miljøet vårt.
Hvordan tror du hun blir som president i Tekna?

[17:45 - 17:57] Nå har Elisabet utviklet seg veldig som leder, og egentlig engasjert person siden hun var i Marine Cybernetics.

[17:57 - 18:07] Men det jeg har sett og fulgt med, og jeg har truffet henne noen få ganger da, etter at hun slutta, så tror jeg det her kommer til å gå veldig bra. Så hun har gjort en veldig god jobb for å komme seg dit hun er i dag.

[18:07 - 18:19] Og hva tror du blir styrken hennes da, i den nye jobben? Jeg tror det er engasjementet, og den måten hun har til å formidle.
Ja, det er en veldig god referanse i det her da, Elisabet.

[18:20 - 18:33] Men du, hva var Arnold-konkurransen for da? Arnold Classic, Arnold Sports... Når jeg sier Arnold, så er det jo selvfølgelig Arnold Schwarzenegger. Det er faktisk verdens største sportsfestival.

[18:34 - 18:45] Så det er ikke bare fitness der, det er alt mulig rart, cross -  og gud hjelpe meg. Og det er i USA? Det er i USA, og så har den jo fått litt flere konkurranser, eller flere plasser opp gjennom årene da.

[18:45 - 18:56] Men opprinnelig var den i Ohio. Den vant jeg i 2010. Jeg må være ærlig å innrømme at jeg husker ikke at jeg skrev det på CV-en,

[18:56 - 19:07] men det gjorde jeg tydeligvis. Det måtte du nok sikkert google, tenker jeg. Det måtte jeg sikkert google. Men dette med å være sterk, og ha liksom fysikken også,

[19:08 - 19:24] hjelper det deg i jobben din? Ja, altså det gir meg jo... For meg så gir jo en sterk kropp meg energi. Og så gir det jo at jeg kan tåle mer arbeidslast da,

[19:24 - 19:39] for det er jo ikke til å stikke under en stol, at det er en del arbeidslast her. Og det er litt av det som jeg liker også. Og så er jeg veldig var på at jeg ønsker å opprettholde trening, og jeg ønsker å ha et liv utenom jobben.

[19:39 - 19:52] Det tror jeg er viktig for alle sammen. Men helt klart de timene som jeg kan være i gymmen, og bare koble ut, være litt sosial på en annen måte,

[19:52 - 20:06] enten så kan jeg ha på headset og ikke snakke med noen, bare virkelig trene. Eller så kan jeg velge å ikke ha på headset, og så får jeg snakke om litt kjekke ting som mat og trening,

[20:07 - 20:18] og andre sin trening, og hjelpe dem med det. Og så blir det helt annet enn fag og Tekna. Og det setter jeg pris på.
For du rydder litt i hodet?

[20:18 - 20:31] Ja, det er jo det mange bruker trening til, altså rydde i hodet, rett og slett. Men hva slags forhold har du til ledelse fra før? Det å lede andre, motivere andre, inspirere andre? Litt forskjellig erfaring.

[20:32 - 20:45] Jeg har jo vært trener på fridrett. Jeg har også vært trener for de som har konkurrert i fitness. Både gutter og jenter. Og så har jeg jo vært leder i bedriftsgrupper.

[20:46 - 20:58] Jeg har vært nestleder i bedriftsgrupper i DNV. Jeg har vært mye i teknisk lead. Men så har jeg også hatt noen år der jeg har bygd opp et teknisk team,

[20:58 - 21:09] for eksempel i HubOcean, og vært med å motivere og inspirere, og få det beste ut av folk. Få de til å skinne.

[21:09 - 21:21] Det synes jeg er veldig kjekt. Nå var vi litt innom det å ha lyst til å gjøre noe litt tidligere. Er det blant de karriererådene du ville ha gitt videre til de som hører på nå?

[21:21 - 21:33] Absolutt. Og så tenker jeg også det at tørre å gå din egen vei, fordi karriere er litt sånn... Jeg tenker i hvert fall på det som ganske personlig.

[21:34 - 21:47] Det er jo din karriere. Ikke den som foreldrene dine eventuelt hadde sett på som veldig bra eller veldig dårlig. Det er jo det som du skal stå i resten av livet.

[21:47 - 21:58] Du må jo selvfølgelig bytte jobb. Men du må jo føle litt på deg selv. Hva er det som gir deg energi? Hva er det som gjør at du har lyst til å stå på morgenen og gå på jobb?

[21:59 - 22:15] For det er jo det som er hverdagen til alle sammen, eller for så godt som. Et ganske langt arbeidsliv. Og da må en jo gjøre valget for seg selv og ikke for alle andre. Har du noen andre råd på veien når man skal være i starten av karrieren sin?

[22:15 - 22:26] Ja, man må tørre å vise seg litt. Ikke at du skal stå fremst i kø og hoie, men at du skal tørre å rette opp hånda di og si at

[22:26 - 22:37] «Det kan jeg få til. Det har jeg lyst til å gjøre. Det har jeg lyst til å prøve.» Og ikke tenke at «Ja, men det har jeg ikke prøvd før, så det kan ikke jeg.»

[22:37 - 22:49] Så tenk at du må tørre å rette opp hånda, og så lære. Hvilke visjoner er det du har for Tekna i norsk arbeidsliv? Det er et veldig stort spørsmål.

[22:50 - 23:01] Men jeg håper at vi kan... Det var jo en av det jeg faktisk sa i takketalen min, at vi har bygd styrke over de siste årene. Det har vi virkelig gjort.

[23:01 - 23:11] Vi har blitt ganske store. Nå tror jeg det er på tide å fokusere på å være litt mer modig. Vi har jo vært modige, men vi kan være enda mer modige.

[23:11 - 23:22] Fordi samfunnet krever det. Teknologi er jo en del av hverdagen vår, enten vi vil det eller ikke. Det er en del av samfunnsutviklingen.

[23:23 - 23:36] Vi er så heldige at vi har både teknologer og naturvitere. Det tenker jeg er ganske magisk sammen. Det er der vi står når vi går fremover.

[23:36 - 23:48] Utviklingen som vi har nå er nødt til å ta hensyn til naturen. Vi har kanskje ganske brått oppdaget at den... Den klarer seg uten oss, men vi klarer oss kanskje ikke uten den.

[23:48 - 23:58] Nettopp. Vi er nødt til å ta litt mer hensyn til den fremover. Det tenker jeg at Tekna skal være med å hjelpe til. Tusen takk for samtalen, Elisabet Haugsbø.

[23:59 - 24:09] Takk. Lykke til å være med som president i Tekna videre. Det blir spennende å følge deg videre på veien. Kanskje ble du inspirert av det du hørte. Kanskje fikk du lyst til å følge et lederspor,

[24:09 - 24:22] men er usikker på om du egner deg. Da kan jeg anbefale episode 6, «Bør jeg bli leder?» Eller du kan høre mer fra Elisabet i episode 33, «Har vi likestilling nå?» Har du innspill til temaer som du ønsker at vi tar opp i denne podden,

[24:22 - 24:38] eller bare har lyst til å si hei, så blir vi superglade for en hilsen til [email protected]. Da gjenstår det bare å ønske deg en riktig god dag på jobben, og takk for at du hørte på. Dette har vært en podkast fra Tekna,

[24:38 - 24:50] en fagforening for deg med mastergrad i naturvitenskap, realfag eller teknologi. Les mer om oss på tekna.no. Programleder var Vibeke Vesterhagen, reporter Sondre Tallaksrud,

[24:50 - 24:54] og teknisk ansvarlig var meg, Andreas Killie-Grenasberg.