Bauta for Teknologibyen Kongsberg
I et ideelt samarbeid mellom innbyggere, myndigheter og teknologer har Kongsberg vist vei i norsk teknologiutvikling.
Koboltgruvene ved Blaafarveværket – en ingeniørbragd
Bautaen er reist i 2008 for å hedre alle de som bygde opp og arbeidet i Koboltgruvene i Skuterudåsen i Modum.
Malmen som ble tatt ut la grunnlaget for etableringen av Blaafarveværket. I siste halvdel av 1830-tallet var Blaafarveværket med koboltgruvene det største bergverk i Norge, og den største koboltprodusenten i verden. Det var mer enn 1200 ansatte i virksomheten. De produserte da 80 prosent av alt koboltfargepigment på verdensmarkedet. Eksporten av blåfarge og arsenikk var en viktig inntektskilde for Norge etter 1814 og i en lang periode fremover.
I tillegg til å være verdens største var Koboltgruvene i Modum kanskje også de mest produktive i sitt slag.
Derfor hedrer Tekna særlig den unge bergverksingeniøren Karl-Friedrich Böbert (1809-1869). Han kom fra en gruvefamilie i Tyskland og ble bergmester i Koboltgruvene fra han var 18 år gammel.
Etter 13 år i Koboltgruvene, ble Böbert i 1840 ansatt som sølvverksdirektør i Kongsberg. Han var ordfører i Kongsberg i to korte perioder og stortingsrepresentant i to år. Han ble dessuten svoger til matematikeren Niels Henrik Abel.
Tross sin unge alder revolusjonerte Böbert gruvedriften og sjudoblet effektiviteten. Hans kongstanke var å gå fra dagbrudd til underjordisk gruvedrift. Gruvegangene hadde fall, noe som bidro til at vannet, som man tidligere hadde måttet øse ut, nå rant ut av seg selv. Dessuten ble det enkelt å trille malmen ut på jernbane med fall fremfor å løfte den ut.
Kobolt fra Modum ble brukt som fargestoff ved glasering av keramikk og ved farging av glass over hele verden. I dag er kobolt en kritisk ressurs i det grønne skiftet. Det er noen gram med kobolt i mobilbatterier - og noen kilo i elbilbatterier. Uten kobolt, ingen batterier. Kongo er i dag verdens største leverandør av kobolt og mange forhold rundt utvinningen er svært omdiskutert.
Bautaen er også en heder til ekteparet Tone og Kjell Steinsvik for deres arbeid med å redde Blaafarveværket fra rivning på 60-tallet. De etablerte et populært kulturminne over en viktig del av norsk industrihistorie.
Vil du vite mer om Blaafarveværket og Koboltgruvene kan du blant annet:
- Besøke Blaafarveværkets hjemmesider
- Lese mer på: Store norske leksikon
- Høre på podkasten: «Blaadcast»
Bautaens plassering:
