Bauta til ære for Flåmsbana - en ingeniørbragd

Den var i sin tid  et mesterverk innen ingeniørkunst med tunneler og bratt stigning i ufremkommelig terreng. På sitt bratteste har banen 5,5 prosent stigning.

Banen ble vedtatt av Stortinget i 1908, men det ble først bevilget penger i 1923 etter mange år med politiske tautrekkinger og utredning av tekniske utfordringer.

Prognosen på 23 000 passasjerer og betydelig godstransport som kunne knyttes til skipstrafikk i vestlandsfjordene gjorde at Stortinget i 1923 bevilget nesten 15 mill. kr. til byggingen av Flåmsbana.

Arbeidet med å bygge den 20 kilometer lange jernbanestrekningen var svært utfordrende. 20 tunneler, totalt 5692 meter fjell, måtte sprenges. I 18 av disse tunnelene ble sprengningsarbeidet utført uten maskiner. Byggingen av jernbanen tok mer en 15 år, og det tok nesten 70 år fra planlegging startet til arbeidet var fullført. Jernbanen var klar for operativ drift med damplokomotiv i 1940. Banen elektrifisert i 1944 etter at et nytt kraftverk ble bygget i Kjosfossen.

Denne imponerende ingeniørbragd hadde ikke vært mulig uten hardtarbeidende mennesker og nye tekniske løsninger, i tillegg til god bygdekultur i Flåm og nærliggende områder.

Flåmsbana har blitt beskrevet som en av de vakreste togreisene i verden og er en av de største turistattraksjonene i Norge. I 2014 var det 700 000 passasjerer som reiste med Flåmsbana.

Les mer om:

• Flåmsbana – Store norske leksikon (snl.no)
• Flåmsbana - Jernbanedirektoratet
• Bergensbanen - Jernbanedirektoratet

Bautaens plassering:

• 60.8626272, 7.1135760