Energimerkeforskriften regulerer energimerking av boliger og bygninger og energivurdering av tekniske anlegg. Forskriften er viktig for å skape interesse for konkrete energieffektiviseringstiltak og omlegging til fornybare energikilder og effektive tekniske anlegg med minimal miljøbelastning.
Høringssvaret er utformet i samarbeid med Rådgivende Ingeniørers Forening, RIF.
Last ned Teknas og RIFs høringsinnspill her: Høringssvar til forslag til endringer i energimerkeforskriften for bygninger for gjennomføring av bygningsenergidirektiv II (pdf)
Sendt til Olje- og energidepartementet
Noen hovedtrekk fra høringsinnspillet:
- Norge blir hengende langt etter resten av Europa ved å tilpasse energimerkeforskriften til EUs bygningsenergidirektiv II fra 2010 i stedet for direktivet fra 2018. Det er forvirrende og krevende å forholde seg til mange utgaver av direktivet og at Norge ikke er i tråd med utviklingen av europeiske standarder.
- Anbefalte tiltak for å spare energi må oppgis etter en omforent metodikk slik at lønnsomhet og nedbetalingstid kommer tydeligere fram (§ 11)
- Krav til engangsvurdering av eldre varmeanlegg bør beholdes (opprinnelig forskrift § 16)
- Virksomheter med miljøledelsessystem også må oppfylle krav til energivurderinger angitt i forskrift (§ 13)
- Definisjoner av varme- og klimaanlegg, og grenseverdier for hvilke anlegg som skal omfattes av forskriften, må tydeliggjøres. (§ 13)
- Det bør angis metode for gjennomføring av energivurdering på tekniske anlegg slik at ønsket effekt oppnås (§ 14)
- Muligheten for digital overvåking av tekniske anlegg som grunnlag for energivurdering beholdes, og kravene til slik kontroll tydeliggjøres (§ 15)
- Det er positivt at kompetansekravene for energimerking knyttes til person og ikke bedrift iht tiltaksklassen for bygget (§ 17)
- Det er uheldig at kompetansekravet til energivurdering av varme- og klimaanlegg svekkes (§ 18)