Råd og tips
Det er fint å kunne ha romslig økonomi som pensjonist
Derfor blir det viktig å ta ansvar selv for egen pensjon. Selv i offentlig sektor.
– Jeg tenker det er fint å kunne ha romslig økonomi som pensjonist og føle seg fri. Derfor har jeg startet å spare til pensjon selv.
Det forteller Cecilie Anine Thorsen (31). Hun jobber som lektor ved Sandvika VGS utenfor Oslo hvor hun underviser i matematikk. Der har hun jobbet siden hun var nyutdannet i 2015.
Siden Thorsen jobber i offentlig sektor, er hun en av mange som omfattes av det nye regelverket for offentlig tjenestepensjon. Er du offentlig ansatt født i 1963 eller senere, vil alderspensjonen din nå beregnes ut fra en pensjonsbeholdning som arbeidsgiver sparer for deg i årene du jobber i offentlig sektor fra 2020.
Har du vært offentlig ansatt før 2020, og fortsetter i samme stilling, vil du få pensjonsopptjening etter både gamle og nye regler.
Hovedhensikten med nye regler er at det skal lønne seg å jobbe lenger. Det skal også bli lettere å veksle mellom å jobbe i offentlig og privat sektor – uten at du taper pensjon.
Dette bør du gjøre for å sikre deg en god pensjon
Med nye pensjonsregler har Håvard Solheim, spareekspert i Kron, full forståelse for at det kan virke enda mer innviklet og komplisert.
Jobber du i offentlig sektor, er du godt ivaretatt av Statens pensjonskasse og andre offentlige tjenestepensjonsleverandører. Men du bør også spare opp en sum selv – det blir bare viktigere og viktigere å ta ansvar for egen pensjon.
Folketrygden, som er selve grunnbjelken i norsk pensjon, justeres etter levealder. I dag er forventet levealder høyere enn noen gang, som gjør at det blir flere om potten fra folketrygden og mindre penger til den enkelte. Vi holder oss også yrkesaktive lenger, og yngre årskull må jobbe lenger enn dagens pensjonister for å få like mye pensjon.
– Jeg tror mange ønsker en valgfrihet som pensjonist, enten man ønsker å reise verden rundt, kunne gå av med pensjon tidligere eller bare ha midlene til å leve det livet man ønsker der og da. Hvordan og hvor mye du bør spare er avhengig av situasjonen din, og er en vurdering du må gjøre selv, sier Solheim.
Det beste du kan gjøre for å sikre deg en god pensjon, er å få en samlet oversikt:
- Hva har du i pensjon i dag?
- Hvordan ser pensjonskapitalbevisene dine ut?
- Hvordan er aksjeandelen på sparingen din?
- Hva er avtalene og mulighetene dine som Tekna-medlem?
– Det er en nøstejobb, men det er verdt det. Ut fra dette kan du se hvor mye du bør spare på egenhånd. Som ansatt i offentlig sektor og medlem hos oss får du gode priser på både fond og Individuell pensjonssparing (IPS).
Du bør aller først betale ned dyre forbrukslån. I 20-årene bør sparefokuset være boligsparing og å fylle opp BSU-kontoen. Når du har kommet deg inn på boligmarkedet og betalt godt ned på lånet, er det lurt å starte målrettet sparing til pensjon.
– Pensjonssparing hvor man låser pengene passer best for de som er skikkelig etablert. Er du yngre, kan du gjerne spare i løsninger hvor du ikke låser pengene, som fondssparing, forteller Solheim.
Pensjon og fondssparing
Hos Kron får alle medlemmer en av Norges aller beste avtaler for pensjon og fondssparing.
Burde jeg velge «vanlige» fond eller IPS?
Du kan enten spare i en vanlig aksjesparekonto (ASK), eller i IPS (Individuell pensjonssparing). Velger du IPS, kan du spare opptil 40 000 kroner i året, og få en skattefordel på inntil 8 000 kroner året etter (22 prosent i 2020). Pengene er fritatt formuesskatt, og du må ikke skatte noe på avkastningen underveis. Skattefordelen kan du investere i fond igjen, og summen kan vokse seg større.
Ulempen med IPS er at pengene ikke kan disponeres fritt, slik som du kan med en ASK. Da står de i utgangspunktet låst på kontoen til du når pensjonsalder. Utbetalingen kan først starte ved 62 år, og skal gå over minst 10 år – minst til du fyller 80 år. Da må du også skatte av beløpet når det betales ut.
Lektor Thorsen startet med IPS-sparing i 2018, og sparer 500 kroner i måneden. Fordi hun er ung og sparer så langsiktig, har hun valgt høy risiko med 90 prosent i aksjer og 10 prosent i renter, og en nedtrappingsprofil som slår inn automatisk.
– Med en lav sparesum på IPS-kontoen låser jeg ikke altfor mye penger på kontoen. For kanskje er ikke IPS så gunstig om 30 år? Jeg ser også på nedbetaling av boliglån som en form for sparing. Det hadde vært fint å være gjeldfri når jeg blir pensjonist – da har jeg redusert utgiftene mine ganske mye, forteller hun.
I tillegg til IPS, sparer Thorsen 500 kroner til pensjon i fond med 100 aksjeandel.
– Jeg har også en aksjesparekonto, uten noe tenkt formål om hva pengene skal gå til. Sammen med samboeren min leier jeg også ut en leilighet, forteller Thorsen.
Solheim synes Thorsen har kommet godt i gang med sparingen sin. Hun har spart til bolig, kommet seg inn på boligmarkedet og startet både IPS- og fondssparing.
– Med utleie av leilighet i tillegg har hun et godt utgangspunkt for en god pensjon. Selv sparer jeg 1800 kroner til pensjon i måneden, hvor 300 kroner av disse går inn i IPS, sier han.
Alderstilpasset pensjonssparing
Med fondssparing i Kron justeres aksjeandelen automatisk etter alderen din. I 30-årene bør du ha 100 prosent aksjeandel frem til 10 år før pensjonsalder for å få mest ut av pengene dine.
Når du nærmer deg pensjonsalder og frem til du går av med pensjon, vil aksjeandelen automatisk trappes ned gradvis for å gi deg bedre oversikt over hva du faktisk får utbetalt og dermed en forutsigbarhet.
– Det er lurt å sjekke om du har riktig aksjeandel i forhold til alderen din. En høyere aksjeandel kan svinge noe mer i verdi, men over tid vil en høy aksjeandel trolig gi deg høyere avkastning på pensjonen din, sier Solheim.
Her er et spareeksempel på hvor mye du som Tekna-medlem kan spare ved å ha fondssparing i Kron:
Et medlem på 40 år som sparer ca. 2000,- i måneden i fond hos Kron kan sitte igjen med over en million ekstra i fondssaldo som pensjonist. Det kan utgjøre mellom 100 000 -150 000,- mer enn hos en annen fondsleverandør hvor man ikke har Tekna-priser.
Har du pensjonskapitalbevis fra tidligere jobber? De bør du samle
1. februar fikk alle arbeidstakere i privat sektor med innskuddspensjonsavtale som betales av arbeidsgiver egen pensjonskonto. Kontoen omfatter ikke ytelsespensjon, fripoliser, IPS og annen privat pensjonssparing. Jobber du i offentlig sektor i dag, men har tidligere jobbet i privat sektor og har pensjonskapitalbevis, kan du samle disse hos en leverandør, for eksempel Kron.
Bli medlem
Hos oss får du tryggheten med en sterk fagforening i ryggen og mange medlemmer sparer over 10 000 kr i året på våre avtaler.
– Når du slutter et sted betaler ikke lenger arbeidsgiver forvaltningshonorar og administrasjonsgebyr for deg, prisene skrus i mange tilfeller kraftig opp og du må selv stå for kostnadene. Derfor bør du samle disse nå hos en leverandør med lave kostnader. Sørg også her for at du har riktig aksjeandel i forhold til alderen din, råder Solheim.
Her er et spareeksempel som viser hvor mye du kan spare på å samle pensjonskapitalbevisene dine hos Kron:
Et medlem på 40 år som har oppspart ca. 100 000 i pensjonskapitalbevis gjennom jobb i privat sektor kan sitte igjen med 50 000 mer i pensjonspotten (eller 500,- mer i måneden som pensjonist) ved å flytte den til Kron. Det tar utgangspunkt i en forvaltningskostnad hos en etablert leverandør på 1% pr. år og at det flyttes til Kron som har en årlig kostnad på 0,17%.
Psst. Som Tekna-medlem har du alltid tilgang på Krons rådgivere via chat i både appen og våre egne sider hos Kron. De kan hjelpe deg å ta gode pensjonsvalg.
Faktaboks: Pensjon i offentlig sektor
- Som ansatt i offentlig sektor har man offentlig tjenestepensjon, enten fra Statens pensjonskasse eller andre offentlige tjenesteleverandører.
- Pensjonen din består av tre deler: alderspensjon fra folketrygden, tjenestepensjon fra arbeidsgiverne dine, og den pensjonssparingen du eventuelt har spart opp selv.
- Fra og med 2020 vil alle offentlig ansatte som er født i 1963 eller senere tjene opp pensjon etter nye regler.
- Har du vært offentlig ansatt før 2020, og fortsetter i stillingen din, vil du få pensjonsopptjening etter både de gamle og nye reglene.
- Nå ligner offentlig tjenestepensjon mer på pensjonen i folketrygden og i privat sektor. Den blir kalt påslagspensjon, som vil si at en andel av lønnen din settes av i en pensjonsbeholdning, slik som i folketrygden.
Kilde: Statens Pensjonskasse