Vil redde skjøre Skrik
NTNU-studentene Håvard Lystrup (26) og Christian Nielsen (27) skal bruke sensorer til å bedre bevaringen av den norske kulturarven. Inspirasjonen kom fra at Munchmuseets Skrik-malerier er så skjøre at de vises kun én time av gangen.
Flere deler av den norske kulturarven blir for dårlig ivaretatt, og derfor vil jeg gjøre noe som avhjelper problemet, i stedet for å bare kjefte gjennom leserinnlegg, sier Christian Nielsen, som går første året på NTNUs Entreprenørskole ved Institutt for industriell økonomi og teknologiledelse.
NTNUs Entreprenørskole gikk nylig til topps i Studiebarometeret i konkurranse med 98 masterprogrammer innen teknologi og naturvitenskap. Den pedagogiske modellen på Entreprenørskolen er at alle studentene skal starte en bedrift, og gjerne som et samarbeid mellom flere studenter og gründere.
– Malerier og tekstiler blekner når de blir utsatt for lys, men samtidig må mennesker ha lys for å se eksempelvis et maleri. Munchmuseets tre Skrik-malerier vises i en turnus av én time av gangen. Våre trådløse sensorer måler blant annet luftfuktighet, temperatur og lys på en slik måte at de kan optimalisere bevaringen av eksempelvis et Skrik-maleri, sier Håvard Lystrup, som er medgründer og andre års student på NTNUs Entreprenørskole.
NTNU og Trondheim har over flere tiår ligget langt fremme innen sensorteknologi.
– De store IoT-selskapene har vært mest opptatt av å gå inn i større og enklere bransjer, slik som klimaovervåkning av kontorer og kjølevarelagre. Som følge av det sitter museumsbransjen igjen med gammel sensorteknologi, som er overmoden for utskiftning, sier Christian Nielsen.