Vil leve som han lærer

For cirka fire år siden bestemte professor Lars-André Tokheim (54) seg for å ta FNs klimapanels anbefalinger om å redusere CO2-utslippene på alvor, som privatperson.

– På et tidspunkt da begynte jeg å tenke på liv og lære. En ting var industrien og hva man gjør der for å redusere CO2-utslipp, men hva med meg selv som privatperson? Hva kan jeg tillate meg å fortsette å forårsake av CO2-utslipp?

Dette spørsmålet stilte professoren i prosess-, energi- og miljøteknologi, seg selv. Han forsker på CO2-fangst og CO2-nøytrale brensler i sementindustrien, og underviser master- og doktorgradsstudenter ved Universitetet i Sørøst- Norge.

Lars-André Tokheim gjorde alvor av å sette opp et regnskap for sitt totale klimafotavtrykk gjennom hele livet.

Vil ned mot null utslipp

– Jeg bestemte meg for å sette opp et ganske detaljert regnskap for hele livet mitt fra jeg ble født i 1967 til nå, for å finne ut hvordan jeg lå an, og hvilke muligheter jeg har for å redusere de personlige utslippene. Målet mitt er at jeg skal nå null utslipp innen 2050 slik Klimapanelet anbefaler for å holde 1,5 graders målet.

– Er det mulig å nå null – må ikke alle forbruke noe så lenge vi lever?

– I løpet av mitt liv vil det kanskje ikke være mulig å komme til null, men jeg kan redusere i riktig retning. Det kommer an på hvor raskt vi oppnår «net zero» i verden, sier Tokheim.

– Når verden helt har sluttet å bruke fossile brensler ved å erstatte disse med fornybare energikilder, og i tillegg fanger og lagrer den CO2-en som skyldes prosessutslipp (for eksempel ved produksjon av sement og kalk), kan man komme til null. Da ville alle varene vi kjøper og forbruker ha null fotavtrykk fordi de er produsert og transportert uten netto utslipp av CO2. Videre vil transport foregå uten bruk av fossile brensler, og all energi vil bli produsert ved fornybare energikilder. I den grad det skjer fysiske utslipp av CO2, vil denne CO2-en være biobasert og i balanse med naturen gjennom fotosyntesen.

Les også Dine valg har en enorm betydning

Satte opp kjempestort livregnskap

Tokheim forklarer at totalt kan verden slippe ut 22 milliarder tonn CO2-ekvivalenter til 2050 om vi skal nå 1,5 graders målet i maks temperaturøkning. Fordelt på befolkningen betyr det at hver og en av oss maksimalt bør slippe ut i underkant av 3 tonn i året. I dag er gjennomsnittet for verdens befolkning 5,6 tonn. I Norge ligger vi på cirka 9 tonn per person per år.

Fra 20-årsalderen begynte CO2-fotavtrykket til Lars-André Tokheim å ta av for alvor.

 Tokheim viser oss et kjempestort Excelark på pc-en med «uendelig» mange kolonner og rader.

– Jeg satte meg ned og så på alt jeg kjøper av mat, klær og andre varer, energibruk, flyreiser og biltransport, og begynte å beregne CO2-fotavtrykket. For de fleste produkter kan man finne CO2-utslippsfaktorer beregnet gjennom livsløpsanalyser, forklarer han. Til og med katten er med i regnskapet.

Som barn og ungdom lå han under det maksimale årlige anbefalte utslippet på 3 tonn per år, men sprengte det som 20-åring.

Fly, bil og storfekjøtt

– Fra 1986 begynte kurven min å stige over 3 tonns-nivået. Den aller viktigste årsaken er alle flyreisene, særlig i jobb, men også privat de siste 30 årene. Så kommer fossil biltransport, og deretter at jeg har spist mye storfekjøtt (rødt kjøtt). Dette er de tre verstingene. Jeg ville vært innafor hvis jeg aldri hadde kjørt bil eller reist med fly, sier Tokheim.

Det er tydelig hva som er verstingene i det akkumulerte avtrykket til Lars-André Tokheim.

I 2018 tok Tokheim den siste flyturen. Siden den gang har han ikke flydd. Han har syklet til jobb på sommertid, og tatt buss (på biogass i Grenland) eller kjørt liten el-bil på vinterstid.

– Fra 2015 da jeg lå på 12 tonn personlig utslipp, er jeg nå nede på 4,5 tonn. Det har hovedsakelig skjedd ved å la være å fly, kjøre minimalt med bil og spise mindre storfekjøtt. Koronapandemien har selvfølgelig hjulpet når det gjelder flyreiser. I stedet for å fly til konferanser for å holde foredrag om hvordan redusere CO2-utslipp, har jeg holdt foredrag og fulgt konferanser som streames på nettet.

Tokheim kan imidlertid ikke love at han aldri skal fly igjen, men han kommer til å vurdere nøye hvor langt og om det er verdt det.

Ta sin del av infrastrukturen

– Noen ting får man som privatperson ikke gjort så mye med heller, sier han og forteller at med i regnskapet har han regnet ut hva bygging av nye veier, og drift og vedlikehold av eksisterende veier i Norge utgjør. Om lag ti prosent av klimabudsjettet hans er knyttet til dette.

– Alle må ta sin del av infrastrukturen – det er mest rettferdig, sier han, men påpeker at han ikke har veldig mye sans for å bygge flere nye veier.

Lars-André Tokheim har klart å komme seg ned på 4,5 tonn CO-avtrykk, men planen er å bevege seg ned mot null klimafotavtrykk i 2050.

Med i regnskapet hans er også forbruket av energi til varme og drift av byggene på US Campus Porsgrunn der han jobber.

–  Det letteste å gjøre noe med har vært flyreiser. Må vi bruke bil, er det med en liten el-bil vi har skaffet oss, sier Tokheim som har fått både kone og sønn med på endringene.

Han forteller at han også har lagt om kostholdet.

 –  Jeg er ikke vegetarianer, men spiser nesten ikke rødt kjøtt lenger. Det føles ikke som noe stort offer.

Bør ha flyskam

Tokheim er klar på at alle bør ta sin del, og synes mange bør ha flyskam. Vi må endre på det personlige forbruket om vi skal nå målene som er satt for verden. Han tror han er ganske representativ for folk i hans egen aldersgruppe, og tror mange kan redusere flyreiser til et minimum.

Han anbefaler også liten elbil framfor fossil bil. Stor elbil er også å foretrekke fremfor fossil bil, men det må produseres et stort batteri til en stor elbil i forhold til en liten, så da blir ikke regnskapet like gunstig om man ser på livsløpet til bilen.

– Kjører du for eksempel 15 000 kilometer i året med fossilbil, slipper du ut 1,5 tonn CO2. Det er halvparten av budsjettet på 3 tonn per person. Det aller beste er selvfølgelig å kjøre mindre bil.

Lars-André Tokheim mener et lavt personlig CO2-fotavtrykk er nødvendig, men ikke tilstrekkelig for å løse klimaproblemet.

– I tillegg til enkeltpersoners bidrag, må det forskes mer for å finne effektive tekniske løsninger, og politisk må det legge opp til et samfunnssystem som har nullutslipp som mål, sier han.

For egen del blir det for eksempel ikke noen lange flyreiser til eksotiske steder på ferie i fremtiden.

– Til sommeren blir den nok Norges-ferie med el-bil eller til Danmark med ferge, sier han.