Vil ha strengere krav til gjenbruk av byggeavfall

Kravene i ny Teknisk forskrift (TEK17) fra Direktoratet for byggkvalitet går ikke langt nok, når det gjelder sortering og gjenbruk av avfall fra byggenæringen, sier rådgiver Cathrine Lyche i Asplan Viak. Hun vil ha enda strengere krav. Det gjorde hun klart under sitt innlegg på Tekna-konferansen Avfallsteknologi 21. oktober.

I sin høringsuttalelse til revisjon av Teknisk forskrift, har Asplan Viak foreslått at kravet til sortering av byggeavfall bør være mye høyere enn 70 vektprosent som er foreslått i revisjonen av forskriften. I dag er kravet 60 prosent.

– For å øke mulighetene for at de som håndterer avfallet nedstrøms faktisk skal få materialgjenvunnet 70 prosent, bør kravet til sortering på byggeplassen være mye høyere, sa Lyche.

Bare 40 prosent blir resirkulert

Ifølge teknisk sjef i Byggevareindustriens landsforening, Trine Dyrstad Pettersen, står byggenæringen for cirka 26 prosent av totalt avfall i Norge –  totalt 3,2 millioner tonn avfall, og i snitt blir bare 40 prosent av byggeavfallet i Norge resirkulert til nye materialer.

Både Dyrstad Pettersen og Cathrine Lyche pekte i konferansen på en rekke utfordringer som byggebransjen må ta tak i for å nå nasjonale og internasjonale mål om klima og sirkulærøkonomi.

– Det overordnede målet må være å redusere avfallsmengdene og øke ombruk og materialgjenvinning slik at så lite som mulig skal gå til deponi og energigjenvinning, mente de to.

Asplan Viak ved Cathrine Lyche vil ha enda strengere krav til gjenbruk av byggeavfall enn ny Teknisk forskrift legger opp til.

Trine Dyrstad Pettersen fra Byggevareindustrien etterlyser et bredere samarbeid i byggenæringen for å få til et bedre system for mer gjenbruk av materialer.

Cathrine Lyche presiserte at sortering på byggeplass ikke er det samme som materialgjenvinning.  

– Nesten alt som sorteres går i dag til energigjenvinning  - ikke til gjenbruk. Vi mener det må bli krav til registrering av materialer for materialgjenvinning, i tillegg til ombruk.

Direktoratet for byggkvalitet har foreslått at kravet til avfallsplan ved over 10 tonn avfall også skal inkludere bygninger, ikke bare konstruksjoner og anlegg.

– I Asplan Viak mener vi at 10 tonn er for mye og at grensen kunne vært enda lavere, sa Lyche.

Ifølge Lyche er det viktig å ha ulike avfallsplaner for riving og for byggearbeider, og hun hevdet at det er en mangel at forskriften ikke gir krav til maksimale avfallsmengder i kg per kvadratmeter for byggearbeider.

Farlige stoffer

– Skal man få til et sirkulært byggemarked i fremtiden er det også viktig å ha kontroll på hvilke kjemiske stoffer som er brukt i ulike byggevarer. Noe miljø- og helsefarlige stoffer fases ut og vil være forbudt å materialgjenvinne eller ombruke.

– Akkurat som for matvarer bør det være krav til å dokumenter hva som er i byggematerialer. Bruk av GTIN (Globale Trade Item Number) må bli obligatorisk ved omsetning av byggevarer, sa Cathrine Lyche.

Bestiller for mye

Trine Dyrstad Pettersen tror mange entreprenører bestiller for mye for å være på den sikre siden, hvis de skulle mangle noe. Da kan nye byggevarer lett bli avfall.

Hun mente at noe av det viktigste for klima og sirkulærøkonomi er å ha lang levetid på produkter, men påpekte at det er forskjell på teknisk levetid og praktisk levetid på byggevarer.

Her er revet trevirke brukt til panel. Foto: GettyImages

– Å gjenbruke noe som ble brukt for 20 år siden, er ikke fristende for mange i dag. De fleste byggherrer ønsker noe nytt, og river før den tekniske levetiden er over.

Ifølge Dyrstad Pettersen er ikke produktene og løsningene tilpasset ombruk i dag. Dessuten er dokumentasjon av produktene utfordrende. Mange stiller for eksempel spørsmålstegn ved kvalitet og garantiordninger for brukte bygningselementer.

– For å få til ombruk i fremtiden må det prosjekteres fleksible og tilpasningsdyktige bygg. Det må brukes demonterbare og ombrukbare produkter, og det må sørges for tilgjengelig dokumentasjon gjennom digitale løsninger, sa hun.

Hele verdikjeden må med

Trine Dyrstad Pettersen vil ha hele verdikjeden med.

– Arkitekter og rådgivere, entreprenører, produsenter, avfallsaktører og ombruksaktører må løse utfordringene om avfall og sirkulærøkonomi sammen. Det må på plass digitale løsninger i større grad, og det må på plass logistikk og forretningsmodeller slik at det blir business for alle å levere mindre avfall og ha sirkulære løsninger, sa Trine Dyrstad Pettersen.

Hun mente også at tydelige krav fra marked og myndigheter er sentralt for å få til en utvikling.

Ifølge Cathrine Lyche i Asplan Viak skjer det også positive ting innen material- og gjenbruk i byggenæringen. Hun trakk fram noen konkrete eksempler:

– Norsk Gjenvinning jobber med flere prosjekter for utvikling av nye løsninger for materialgjenvinning. Et svært vellykket gjenbruksprosjekt er gjennomført av byggherren Entra i Christian August gate 13 i Oslo. Prosjektet, der 80 prosent av byggematerialene var gjenbruksmaterialer, ble belønnet med årets Bærekraftpris.

Daglig leder i MAD arkitekter Åshild Wangensteen Bjørvik holdt et innlegg om dette prosjektet som avslutning på avfallsteknologikonferansen.