Vil gjøre industri ut av gammel murstein

Jeg elsker teglstein, sier Jorunn Tyssø (45). Det er et fantastisk materiale – vakkert, sterkt og bestandig. Og ikke minst er det bærekraftig når det gjenbrukes. Gammel murstein sparer samfunnet for mer enn 60 ganger så mye CO2-utslipp sammenliknet med produksjon av ny murstein.

Sammen med Marie Indrelid Winsvold, som har 30 års erfaring fra byggebransjen, blant annet som miljørådgiver, og Oskar Bringager, etablerte hun oppstartselskapet Høine for få år siden. Selv er Tyssø industridesigner.

River og kaster – stort energisløseri

 – Det skjer altfor lite nytenking når det gjelder ombruk av materialer i byggebransjen. Enkeltprosjekter der alt er plukket fra hverandre som Kristian Augusts gate 23 i Oslo, er vel og bra som foregangsprosjekt, men jeg savner en mer industriell prosess der ombruksmaterialer blir hyllevarer. Dette forsøker Tyssø å få til gjennom selskapet Høine AS.

– Det rives stadig gamle bygg, og det er mer enn nok teglstein til at det kan bli hyllevare, mener Jorunn Tyssø.

De fleste ser at det er noe spesielt med denne veggen. Hver teglstein er delt i 4 skiver . Løsningen med oppsirkulert skjermtegl er faktisk den første i verden.

I gamle dager var det mange teglsteinsverk i Oslo. Det siste i Norge var Bratsberg tegl som ble nedlagt i 2014.

– Bare se rundt deg – alle de gamle bygårdene i Oslo og andre byer er i teglstein med pussede fasader. Ifølge Tyssø går mer til deponi enn vi importerer.

– Vi river overraskende mye – cirka 50 000 tonn og importerer cirka 40 000 tonn, sier hun.

Vi har møtt det miljøbevisste Tekna-medlemmet utenfor Gamlebyen Loft, et nabolagsutviklingsprosjekt i gamlebyen i Oslo. Det sto ferdig høsten 2021 med blant annet næringslokaler, pizzabakeri, og kontorer. Ved første øyekast ser man at her er det en helt spesiell teglsteinsfasade.

4 ganger mer ut av steinen

– Dette var et gammelt lager for Moelven. Nå har det vært gjennom en forvandling fra et trist industribygg til å ha en varm og fin fasade ut mot et innbydende torg der det også er spisesteder og kaffebar. Her har byggherren tenkt ombruk fra innerst til ytterst. Det var veldig gøy å få være med på et slikt prosjekt, helt fra starten på rehabiliteringen, sier Tyssø.

Hun forteller at dette er et eksempel på innovasjon i bruk av teglstein.

– Dette er faktisk verdens første fasade med oppsirkulert skjermtegl, forklarer hun. Hver murstein er delt i fire deler og brukt som fasadekledning. Slik har vi oppnådd et enda bedre CO2-regnskap enn ved tradisjonell muring med hel stein, sier hun.

Mye av den opprinnelige Bratsbergteglen var brannskadet, så mellom søyler bygd opp med ombrukt Bratsbergtegl er det brukt ombrukstein fra et rehabiliteringsprosjekt i Slemmestad.

– Det er mer enn nok teglstein i gamle bygg som rives til at det kan bli hyllevare, mener Jorunn Tyssø.

– Det helt spesielle er skjermteglen, som er vårt satsingsområde og som vi håper å kunne levere som kvalitetsmerket hyllevare etter hvert, sier Jorunn Tyssø.

Hun forteller at dette er en løsning hun har stor tro på, og at laboratorietester ved Sintef og Norner og KIWA har vist at den har bedre frostmotstandsegenskaper enn tradisjonell murstein.

– Ved å skjære mursteinen i skiver blir den mer robust enn hel murstein. Den tåler større temperatursvingninger selv ved høy vannmetning, og gir en veldig bestandig værhud.

Hun mener løsningen er smart som fasadeløsning.

– Du reduserer kostnader og byggetid. Per kvadratmeter koster det mindre å få opp fasadekledningen fordi du ikke har mureren som skal mure. Du bare henger opp skjermteglelementene med skjult innfesting. Og det er lettere å beregne i forhold til laster, mener hun. Tyssø tror også teglstein som bærende element kan brukes i større grad i bygg.

Tømmer ressurser

Jorunn Tyssø er opptatt av både naturmangfold og klima. Det har hun vært lenge.

– Bærekraftmål nr 11 handler også om å skape gode og trygge nabolag der folk trives, mener Jorunn Tyssø.

–  Et av mine fordypningsfag da jeg tok master i 2003 var økodesign. Jeg husker at vi jobbet med hvordan samfunnet skal se ut i 2030. Selv vil hun ikke være med på å skape mer trøbbel enn vi allerede er i.

–  Vi er inne i både en klimakrise og en naturkrise. Vi kan ikke fortsette å bare forbruke ressursene. Det er ikke nok av dem.

– Bare tenk på energien som går med i produksjon av ny teglstein. Først må leira tørkes, så brennes den ved over 1000 grader i 3 timer. Så skal den fraktes til Norge. Det blir veldig mange kilowatt-timer som går med totalt.

Å starte en verdikjede for ombruk av teglstein i Norge, mener hun er en unik mulighet.

– Vi slipper import og sparer masse i energiforbruk.

Tyssø peker også på at tegl-produksjon heller ikke er bra for biologisk mangfold og i forhold til matvarekrise i verden. Hun viser til India som eksempel der det er et paradoks at områder som kunne vært brukt til å dyrke mat og brødfø folk går til uttak av leire til produksjon av ny teglstein.

Byggebransjen viktig faktor

Tidligere jobbet Jorunn Tyssø 11 år som produktdesigner i Cisco. Da var drivkraften å jobbe med digitale konferanser slik at folk skulle fly mindre.

Tyssø vil gjerne skape en foredlingsindustri lokalt i Oslo for med trygge og gode arbeidsplasser.

–  Da jeg skiftet bransje til byggebransjen, var noe av årsaken at jeg kan påvirke positivt i mye større grad enn på området jeg drev med tidligere. Byggenæringen er den største landbaserte næringen i verden, og står for et enormt stort ressursforbruk.

– Det er dessuten en spennende bransje. Jeg så at bransjen hadde få designere og at det skjer lite designdrevet produkt-utvikling. Byggeprosjekter er i seg selv et utviklingsløp, men innovasjonstakten og omstilling når det gjelder byggevarer går langsomt.

Ser vi på FNs bærekraftmål, er Tyssø særlig opptatt av nr 11 Bærekraftige byer og lokalsamfunn og nr 12 Ansvarlig forbruk og produksjon. Hun mener dette handler om mye mer enn å være sirkulær i bruk av materialer.

– Du må også legge innsats i å skape gode og trygge nabolag der folk trives.

I tillegg sier hun at Høine også har veldig lyst til å skape lokale trygge og gode arbeidsplasser med en foredlingsindustri lokalt i Oslo, foreksempel ved Breivill, i Hovinbyen,

Behandles som en skraphandler

Hun er frustrert over at det ikke skjer mer på ombruksområdet i byggebransjen.

– Alle sier at noe skal skje, men på en måte er ingen rigget for at det skal skje. Vi har noen grønne plattformer som skal tilby grønne sirkulære produkter. Men det er jo ikke produkter. Det er murstein som fortsatt står i en vegg, og ikke på en pall med dokumentasjon på, som noen har lyst på.

Hun mener at skal man få til å ha et attraktivt produkt må man være ekspert på det produktet.

– Du kan ikke drive både med murstein,  treverk/parkett og hulldekker på samme tid. Da blir du bare som en skraphandler som andre må finne verdi i.

Tyssø opplever at det er vanskelig å komme inn i byggeprosjekter.

– De varer veldig lenge, er veldig silobaserte og aktørene vil ta minst mulig risiko. Vi er en liten «startup» som har begynt fra ingenting. 

Hun synes det er vanskelig å finne en riktig rolle i byggebransjen. I byggeprosjekter blir de lett behandlet som en leverandør av noen paller murstein, men veien dit krever mange rådgivningstimer for å kartlegge donorteglen, sørge for mottak, rens og lagring og trygge prosjektet med en kvalitetssikret leveranse til realisering av ny fasade.

–  For at utviklingen skal gå raskere mot en verdikjede har vi i mange prosjekter foreslått å bruke ombrukstegl fra Danmark, for den finnes jo. Der er den på lager, og der har de satt det i system. De selger mer enn  ti millioner ombrukstein i året. I Norge importerer vi mellom 16 og 20 millioner nybrent teglstein i året, så det er et stort potensielt marked i Norge for brukte teglstein.

Telle, dokumentere og lagre

Tyssø håper at flere skjønner at murstein må tas vare på. Foreløpig tjener selskapet bare nok til å lønne en person.

–  Suksessfaktoren for oss er å komme inn og kartlegge hvor mye stein det er i et bygg, og teste kvaliteten? Med dokumentasjon av de vesentlige egenskapene og tall på hvor mange, så kan vi si noe om verdien på steinen som er i bygget.

– Da kan vi si at denne steinen må demonteres, puttes i containere og ikke brukes for eksempel til å kjøres over som fyllmasse på rivetomta. Murstein krever ikke veldig skånsom behandling, men mye kan likevel gå tapt om den behandles som søppel. Derfor gir vi en anvisning på hvordan den skal behandles og  fraktes til et egnet mottak for tegl.

– En ting er å sette det i system og få mursteinen på pall, men å gjøre det attraktivt slik at murstein blir brukt på en bærekraftig måte, er viktig, presiserer Tyssø.

Vil være foredler

I det steinen er på en pall mener hun de har mange løsninger for foredling. Ifølge Tyssø ønsker de å være foredleren av mursteinen.

– Det har vært gøy å være med å forvandle det gamle lagerbygget. Nå er dette blitt et sted folk liker å treffes med spisesteder og kaffebar, sier Jorunn Tyssø.

–  Vi vil skape attraktivitet til steinen, for eksempel gjennom skjermtegl-løsningen. Det er spesielt denne løsningen som driver meg til å fortsette å satse, sier hun.

–  Den vil vi være unike på. Vår stein skal ha et kvalitetsstempel. På lik linje med at teglsteinsprodusenter presenterer ny stein på en fin måte, skal vi presentere vårombrukstegl på en minst like god måte, slik at den får en forrang.

Ifølge Jorunn Tyssø er en fin ting med Norge at det er som en lekekasse.

–  Vi har et lite, oversiktlig land der du kan få realisert prosjekter og referanser. Nå gjør vi så mye vi kan få til i Norge, og så kan vi skalere utenfor Norge, sier Tyssø.

Hun forteller at de snakker veldig mye med arkitekter for å diskutere muligheter. Og at de utfører mulighetsstudier av tegl som støttes av Enova. Hun tror dette virkemiddelapparatet kan være en nøkkel for byggherre til å våge å tenke nytt med tanke på ombruk av tegl

Skuffet over Oslo kommune

Tyssø er skuffet over at Oslo kommune ikke bruker sin bestillingsmakt og setter krav i sine bestillinger til entrepriser, om ombruk av materialer.

–  Andre kommuner enn Oslo, som Trondheim og Viken fylkeskommune, er mye mer frempå, sier hun. Men Oslo er murbyen i Norge, og tegl burde derfor være et satsningsområde for ombruk.

Jorunn Tyssø håper å kunne jobbe innovativt med skjermtegl som et satsingsprosjekt.

Hun er ikke i tvil om at det gjør noe med oss mennesker å omgis med noe naturlig,

– Jeg begynte med teglstein fordi det er et naturmateriale. Det er lunt og varmt når det er kaldt og svalt når det er varmt. Dessuten har det fin tekstur og mange fine fargenyanser, sier hun.

– Mennesker liker natur. Det gjør at vi trives. Det handler like mye om materialer som planter. Det er veldig mange bra kvaliteter i tegl som gjør at vi slapper bedre av og har det bedre.

– Når man i tillegg kan jobbe med et avfallsmateriale som gir et ekstremt begrenset klimaavtrykk og i tilllegg kan skape lokale verdier og verdisystemer, føler jeg at jeg driver med noe meningsfylt.