Vil gjøre matte og fysikk gøy med micro:bit-droner

Vi befinner oss i en konferansesal på et hotell i Oslo. Foran oss svirrer en liten drone med ramme bygget av bjørkefiner, styrt av Henning Pedersen, medgründer i selskapet MakeKit. De utvikler kreative læremidler til bruk i undervisning av realfag og teknologi.

Inspirasjon til undervisning

I salen sitter 25 tillitsvalgte for Teknas realfagslærere og følger konsentrert med når de selv skal laste ned data i sanntid til pc-ene sine som dronen, utstyrt med en mikro:bit, henter inn. De er på tariffpolitisk skolekonferanse i regi av Akademikerne, men i denne bolken arrangerer Tekna et eget inspirasjonsopplegg for sine realfagslærere.

Henning Pedersen som fjernstyrer dronen med en programmerbar liten databrikke, en mikro:bit, forteller at han selv sleit med matematikk på skolen. I 2019 lanserte han og medgründer Steinar Holøs verdens første og eneste mikro:bit-drone. Pedersen ønsket at flere skulle få oppleve gleden ved å bygge sin egen drone.

–  Vi lager produserer det meste selv. Som dronen jeg har med i dag. Den har vi skåret ut av bjørkefiner ved hjelp av en laser i våre produksjonslokaler på Skullerud i Oslo. Det er gøy å skjønne hvordan ting virker og få en maskin til å fungere. Nå jobber jeg hver dag med å utvikle programmerbare leker, og kursing og øvelser for elever og lærere som kan gjøre realfag gøy og forståelig for barn og unge, forteller han.

– Dette var inspirerende, er Lena Søderholm og Arnt Henrik Gårdvik enige om. Gårdvik underviser på Maritim fagskole i Bodø og Søderholm er Teknas hovedtillitsvalgte i Vestland fylkeskommune.

Enkel programmering og logging

Han forklarer at mikro:bit er enkel i bruk og godt tilrettelagt for datamålinger og datalogging.  Programmeringen kan gjøres med blokkprogrammering, Javascript eller Python.

– Du kan for eksempel måle lyd, lys, vibrasjoner, temperatur og batterispenning, sier Pedersen og gir realfaglærerne en liten demonstrasjon, og viser hvordan det kan fremstilles grafisk på pc-skjermen.

I 2016 fikk ga BBC en million 11- og 12-åringer i Storbritannia micro:bit. Den har også blitt brukt i norsk skole i mange år.

I 2019 startet det norske Superbit-prosjektet, et samarbeid mellom NRK Super, Vitensenterforeningen og Lær Kidsa Koding. Det gjorde micro:bit tilgjengelig for over 100 000 6-klassinger over en tre-års periode.

 – Likevel er utnyttelsesgraden relativt lav med tanke på hvilke muligheter den lille mini-computeren kan gi, sier Henning Pedersen. Programmering ved micro:bit kan brukes i mange fag, og øke forståelsen for fag som matematikk og fysikk, sier han.

En av realfagslærerne, Kjetil Jakobsen kunne tenke seg å prøve å bruke dette i undervisning. Han underviser på Oslo katedralskole i programfagene matematikk, fysikk og kjemi på studiespesialiserende. 

– Bruk av micro:bit stimulerer innlæringen av viktig teoristoff og gir elevene muligheter for å være kreative, slik at de kan vise kompetanse på flere måter, sier han. 

Han synes også det kan være en pluss at elevene selv kan gjøre og deretter analysere sine egne innhentede data.

Fra venstre Tekna-tillitsvalgt og lektor ved Oslo katedralskole Kjetil Jacobsen, leder av Tekna kommune Rune Seim og Tekna-tillitsvalgt og lektor ved Sandvika videregående, Åsmund Hanevik i samarbeid om logging av data fra air:bit-dronen.

Lav søkning til realfagslektor

I innspill til statsbudsjettet for neste år har Tekna etterlyst en mer ambisiøs satsing på realfag fra regjeringen, og krever et realfagsløft i skolen med en tydelig styrking av realfaglærernes kompetanse. 

Ansvarlig for realfagsatsingen i Tekna, Ane Hagtvedt  er bekymret for realfagskompetansen i skolen. 

–  Rekrutteringen til lektorutdanning er nå kritisk lav. I tillegg har skolen et problem med at mange av de som utdanner seg til å jobbe der søker seg over i andre jobber i det private næringsliv, sier hun. I Rektorbloggen Realfagkrisen kan stoppe det grønne skiftet i Norge,  tar Svein Stølen, Anne Borg og Ole Erik Almlid opp dette problemet.

Hagtvedt håper enda flere realfagslærere/lektorer organiserer seg i Tekna. Hun ønsket råd fra lærerne i salen om hvordan Tekna bedre kan få fram sitt unike tilbud til realfagslærerne.

– Tekna er billigere enn andre fagforeninger, og har billigere og bedre tilbud. Dessuten er Tekna på ballen politisk for eksempel for å beholde realfagspoeng og styrking av realfaglærernes kompetanse, nevnte hun. 

Flere pekte på hvor vanskelig det kan være å være eneste Tekna-medlem på en skole.

– Tekna ønsker en annen lønnsmodell enn Utdanningsforbundet, og mange oppfatter oss som usolidariske. Vi føler at vi alltid tråkker noen på tærne, ble det sagt fra salen.

Tekna-suksess i Sandvika

– Man må være litt hardhudet for å stå opp og forklare Teknas lønnspolitikk, sier Åsmund Hanevik. Han er realfagslektor ved Sandvika videregående skole og Tekna-tillitsvalgt i Viken fylkeskommune.

Han forteller hvordan han etter lektorutdanning fra NTNU ble rekruttert til Utdanningsforbundet. Da han traff Tekna på en tur for realfagslærer, skjønte han at det var her han hørte til.

Sammen med kollega Fredrik Gade har han jobbet målbevisst for å styrke Tekna-gruppa ved Sandvika videregående. På få år har de gått fra fire til 15 medlemmer der.

Mens Åsmund har engasjert seg lønnsmessig, har Fredrik engasjer seg faglig og rekruttert andre realfagslærere etter inspirasjonsturer til ASE-konferanser, turer til Cern og til Andøya.

– Vær klar, og si hva du mener. Promotér turene og ha korte, hyppige medlemsmøter. Send gjerne epost til nye kollegaer før du har begynt på skolen og forklar hva Tekna er. Vær på ballen første uka de jobber og si at her er vi, var deres råd til andre realfaglærere/lektorer.