Vil fôre byggebransjen med kvalitetsstål fra gamle oljerigger

For fem år siden gikk folk fra salen når jeg snakket om gjenbruk av byggematerialer. Det var null interesse. Nå har vinden snudd, sier Bergensarkitekten Fredrik Barth. Han er daglig leder i Vill Arkitektur og medeier i selskapene Nordic Circles og Vill Opp.

Barth forteller om en gjenbruksbølge som er i ferd med å komme. Mye handler om krav til å redusere utslipp av CO2 i bygg. Bygg står for om lag 40 prosent av klimagassutslippene i verden, iberegnet bygging og energiforbruk i drift.

Verdens beste stål fra gamle oljerigger

Arkitekt Fredrik Barth ønsker å lage en industri av oppsirkulerte metaller fra skip og oljerigger til bruk i byggebransjen

For halvannet år siden var arkitekten med på å starte selskapet Nordic Circles. Ideen bak selskapet er å oppsirkulere stålelementer fra maritime konstruksjoner som skip og oljeplattformer og levere til byggebransjen i stort omfang.

– Materialene som er brukt til plattformer i Nordsjøen er av ekstremt god kvalitet. De har verdens beste værbeskyttelse og bestandighet, så lenge de er blitt jevnlig vedlikeholdt. I takt med at oljeproduksjonen fases ut, blir hundrevis av plattformer tatt ut av bruk – både faste installasjoner og flytende plattformer koblet til leting og produksjon.

I dag sendes mesteparten av skip og rigger til Sørøst-Asia for opphugging – et farlig og forurensende arbeid for mange, eller de blir liggende på strender som farlige vrak.

Barth forklarer at å lage ett tonn stål fra grunnen av, gir et utslipp på to tonn CO2. Ved å smelte om stålet for eksempel til spiker eller armeringsjern, halveres utslippene. Det representerer likevel en veldig stor utslippskilde.

– Kan du derimot ivareta den unike kvaliteten og værbestandigheten og bruke stålet direkte, kan materialene benyttes tilnærmet uten klimagassutslipp.

Da er det ikke snakk om å resirkulere stålet ved å smelte det om, men såkalt oppsirkulering, der elementer av maritimt metall danner råvaren for å skape nye byggeprodukter.

– I stedet for å produsere nytt stål, kan vi kutte opp, bøye og hulle til elementer fra plattformer og skip, og bruke elementene i nye bygg og konstruksjoner. Utfordringen og målet vårt er å få til industrialiserte løsninger for dette.

Byggematerialer i stor skala

Barth presiserer at dette ikke handler om å lage spesiell arkitektur, men om å lage nye byggematerialer til byggebransjen i så stor skala at det kan bli bestillingsvarer.

– Mye av stålet fra oljerigger har så stor grad av selvbærende egenskaper, at materialet kan konkurrere med for eksempel betongdekker, sier Fredrik Barth som mener at oppsirkulering av offshorestål kan åpne for å justere vanlige byggemetoder.

Byggherrer blir målt på klimagassutslipp på prosjektene sine, og materialbruken er en av de største kildene.

Utskårne stålplater av fergen Melderskin (Askøyfergen) – ble råmaterialet til SuperDock prototypen.

Ved akvariet i Bergen er dekket fra en ferge brukt brukt til en urban kaifront og fiskehotell for byfisk.

Nordic Circles har allerede hatt noen pilotprosjekter, og opplever at interessen er økende. Ved akvariet i Bergen er det bygget en kaifront og undervanns fiskehotell av bildekket til en utrangert ferge – i samarbeid med forskningsinstituttet NORCE.

– I tillegg til å være uten karbonfotavtrykk, er den billig og den er med på å skape mer liv og større biologisk mangfold i byfjorden. Fisk liker seg der og yngler, skjell kan gro, tang og tare kommer tilbake. Det er et slags fiskehotell der mindre fisk kan bruke små gjemmeplasser og føle seg trygg for rovfisk.

Barth forteller at de er i dialog med Bergen kommune om å lage flere slike kaifronter i Puddefjorden for å skape gode habitater for «byfisk».

Slik ser Vill Arkitektur for seg at en ny bydel på Dokken i Bergen skal fundamenteres av oppsirkulerte maritime konstruksjoner.

Nye grønne industriarbeidsplasser

– Utviklingen går fort. Målet er å komme forbi pilotprosjektene og eksempelprodukter til å levere bestillingsvarer. Vi har allerede samarbeidsavtaler med verft om å kjøpe store mengder demontert stål og avtaler med leverandører som kan omskape stålet til nye produkter, sier han.

Ifølge Barth har Sparebank Vest gått inn med den største tildelingen i bankens historie, ved å gi fullfinansiert støtte i tre år til Nordic Circles. Han sier at Bankens motivasjon for støtten er å skape nye grønne industriarbeidsplasser på Vestlandet.

– Tusenvis av industriarbeidsplasser har gått tapt på Vestlandet de siste ti årene, og mange høyt utdannede oljeingeniører med god kompetanse innen materialteknologi går ledige. Dette er viktig humankapital vi håper å kunne benytte i en ny industri.

Fredrik Barth mener det går an å få god økonomi i dette.

–  Vi kan kjøpe demonterte stålplater til noe mer enn skrapstålpris – cirka 15 000 kr per tonn i dagens marked. I den prisen er også demonteringstimer til verftet. Kjøper du en ny stålplate i jern fra stålbutikken på nett koster dette om lag 150 000 kroner per tonn. Vi snakker altså 10-gangen i pris

Bergensarkitekten tror det er mulig å erstatte mye materialproduksjon i utlandet til verfts- og leverandørindustrien i Norge.

– Du flytter kjøp og salg av varer, som stort sett produseres i utlandet, til kjøp og salg av arbeidskraft i Norge, og dermed skaper du grønne industriarbeidsplasser, sier han.

Den 20. oktober arrangererTekna en stor konferanse om avfallsteknologi i Oslo. Fredrik Barth er en av mange foredragsholdere, med sitt innlegg om hvordan vi kan skape en ny industri som produserer klimanøytrale byggematerialer av avfall.