Vil Elons Starship starte en ny rom-æra?

Det Elon Musk gjør med sitt selskap SpaceX og Starship-romfartøyene representerer en helt ny liga for hva vi kan gjøre i verdensrommet, sier Brage Johansen,  styremedlem i Teknas faggruppe for romfart.

Nå venter romfartsentusiaster og forretningsfolk over hele verden spent på oppskytingen av Elon Musk og SpaceX sitt Starship nummer to. Kommer det til å gå bra, eller sprenges det i fillebiter som det skjedde under en oppskyting i april i år?

Større last enn noen gang

Romfartsekspert- og entusiast Brage W. Johansen

Johansen mener Norge må kjenne sin besøkelsestid og planlegge for de fantastiske mulighetene som åpner seg med romfartprogrammet til SpaceX. Selskapet har planer om å kunne sende 1000 romskip opp i løpet av 1000 dager med større laster enn noen gang tidligere.

Inkludert bæreraketten er Starship ni meter bredt og 120 meter høyt, og dermed det største romskipet som noen gang er sendt opp i rommet. Til sammenligning var Saturn 5 som brakte de første menneskene til månen i 1969 i Apolloprogrammet 111 meter høyt.

–  At NASA forlot Apollo-konseptet for over 40 år siden, og startet Romfergeprogrammet i 1972 var et alvorlig feiltrinn, sier Brage Johansen. Romfergen hadde to forferdelige ulykker, og har vært den dyreste og mest risikable måten å sende ting opp i rommet på. Nå har alle romfartsvirksomheter gått tilbake til Apollodesign, der man har nyttelasten på toppen og skyter opp med en bærerakett.

Det er planer om at Starship både skal frakte utstyr til baner rundt jorda, til månen og etter hvert til Mars. Mulighetene synes fantastiske, både for romforskning og kommersielle aktiviteter.

USA rykker fra Europa

Rakettekspert Adrien Jacques Boiron

–  Starship kan ta med 100 tonn nyttelast, og det til en brøkdel av prisen til romferga som bare kunne ta med 12 tonn.

Det opplyser Adrien Boiron som i likhet med Brage Johansen også sitter i styret i faggruppen for romfart i Tekna. Til daglig er han systemingeniør og rakettekspert ved Nammo Raufoss AS.

–  Romindustri vokser raskere enn den globale industrien i verden, sier Boiron.

Satellitter som en multimilliardindustri er der allerede i dag. Med Starship-programmet er det mange nye forretningsområder i rommet som åpnes.

Ifølge Boiron var SpaceX nær konkurs etter mange mislykkede forsøk med Falcon 1 raketten før de endelige lyktes. Nå skyter selskapet opp flere satellitter enn noensinne, blant annet på grunn av Starlink-programmet. SpaceX er ikke på børs, men sammen med Starlink er det estimert til å ha en børsverdi på omkring 1500 milliarder norske kroner. Selskapet har skutt opp over 3000 satellitter siden 2018 for å skaffe internettdekning over hele jorda.

Nå frykter Boiron at USA rykker fra Europa innen romfart.

–  ESA startet med å utvikle en ny bærerakett, Ariane 6 som kan løfte opptil 21 tonn nyttelast, i 2016. Den er blitt forsinket flere ganger og den første oppskytingen av Ariane 6 forventes nå i 2024. Dessverre er den allerede utkonkurrert på pris før den er på markedet, av Falcon 9 fra SpaceX som kan ta med seg 22 tonn under hver oppskyting til en lavere pris fordi den er gjenbrukbar. Det betyr at det vil koste mer for europeere enn amerikanere å få sendt opp satellitter og fartøyer ut i verdensrommet. Det kan føre til konkurransetap for Europa, og sette europeiske og norske romambisjoner i fare.

Er den europeiske Ariane 6 allerede utkonkurrert på pris før den er på markedet, av Falcon 9 fra SpaceX som kan ta med seg mer last til en lavere pris? Foto: ESA

Fabrikker i rommet

Boiron forteller at med Starship, som kan ta med 10 ganger så store laster enn både Ariane 6 eller Falcon 9, vil vi snart kunne få fabrikker i rommet som for eksempel lager optiske fibre, medisiner og legeringer. Space Forge er et eksempel på et selskap som satser på dette.

– Null gravitasjon vil gjøre at de kan lages i mye bedre kvalitet enn på landjorda. Det kan også gjøre det mulig å skyte opp et nytt og enda større romteleskop enn NASA’s James Webb Observatory. Hvis SpaceX lykkes med å utvikle en gjenbrukbar Starship, vil det bety at det vil koste mye mindre å skyte opp satellitter enn i dag med Falcon 9 og Ariane 6.

Boiron legger til at for at Starship sin kommersielle forretningsmodell skal fungere, trengs romindustrien verden over, og aktiviteter som skjer i verdensrommet og på månen, å skaleres opp og mangedobles over en tiårs periode.

– SpaceX med Starship- programmet gir derfor fantastiske muligheter, men selvfølgelig også høy teknisk risiko, og det kan stilles spørsmålstegn ved den økonomiske levedyktigheten. Men hvis Musk lykkes med å få ytterliggere støtte til Starship-konseptet både fra NASA og US Space Force, vil programmet sannsynligvis ta av og Europa risikerer å bli etterlatt i støvet, sier Boiron.

Prøver og feiler – det gir suksess

Ifølge Johansen er masseproduksjon, gjenbruk og «prøve og feile»-metoden noen av suksessfaktorene til SpaceX i tillegg til utvikling av programvare.

– Musk har brukt masse penger, men når han har fått rakettene opp, har han klart å kapre veldig mange kontrakter fordi kostnaden ved å skyte opp noe har droppet med minst 50 prosent. Da kan han fremdeles ta veldig god margin for ting som satellitter, og likevel gjøre det veldig mye billigere enn konkurrentene.

Musk har vist flere ganger at «learning by doing» er ekstremt mye mer effektivt enn å simulere og risikovurdere alt.

Brage Johansen mener mange norske industriledere kunne lære noe av Elon Musk.

–  Man kan si mye om Elon Musk, men en styrke og en gave er at han tenker stort. Mens andre romfartsorganisasjoner er livredde for å gjøre feil, sier Elon Musk at han bare håper at de lærer av det hvis det neste Starship styrter. Musk har vist flere ganger at «learning by doing» er ekstremt mye mer effektivt enn å simulere og risikovurdere alt for at det skal være perfekt på første oppskyting, sier Johansen.

Han tror Musk lykkes fordi han utnytter fordelene ved masseproduksjon av raketter, utvikler programvare som gjør det mulig å lande raketter og ved at det meste av produksjonen skjer innomhus i SpaceX.

–  En masseprodusert dings er sikrere enn en håndverksbygd. Menneskelige feil skjer dessverre mye oftere enn en maskinfeil. Ved å ha få leverandører og produsere det meste innomhus, sparer selskapet SpaceX store koordineringskostnader, mener han.

Europa må våkne

Johansen og Boiron er enige om at romfartsfokuset i Norge bør økes. Med alt det avanserte utstyret som skal sendes opp i rommet er det mange norske bedrifter som kan levere produkter, systemer og løsninger.

Boiron mener vi går en gylden æra i møte i romindustrien, men at folk i Europa må våkne hvis vi fortsatt skal holde tritt med utviklingen av romindustrien i USA. Han mener Norge først og fremst må hevde seg sterkere gjennom den europeiske romorganisasjonen ESA, der mye av norske midler kommer tilbake til norske bedrifter i form av prosjekter som leder til kommersielt suksess.

Norge bør etablere seg på månen

Johansen mener Norge må ha enda større ambisjoner, og at vi bør sette oss selv i førersetet.

– Jeg synes at Norge bør speede opp sitt romprogram og ikke stole på at ESA hjelper oss til bordet. Vi bør samarbeide direkte med USA, og kanskje ha egne aktiviteter på månen. Norske bedrifter har veldig mye avansert teknologi som kan være interessant, sier han, og minner om at NASA jevnlig besøker ONS (Offshore Northern Seas) i Stavanger. Mange derfra er imponert over mye av den fjernstyrte subseateknologien som fungerer i ekstreme miljøer, sier han.

Gruvedrift på månen

Brage Johansen mener Norge bør satse på virksomhet på månen.

– Folk kan synes det er galskap, men jeg mener at Norge bør etablere seg på månen. Det er ikke så langt dit, og snart blir den mer og mer tilgjengelig.

Han mener det er fullt mulig og at vi har gjort større ting enn som så.

─ Månen er i vårt nabolag. Det tar tre dager å komme dit. Du kan kjøre skytteltrafikk fram og tilbake. Du kan frakte vann dit, og du kan gjøre noe der med produksjonsutstyr fra jorda. Skjer det ulykker der, kan du faktisk redde noen.

Innen 10 år tror han at Starship vil begynne å lande på månen, og at det da for eksempel kan bli aktuelt med gruvedrift der.

─ Det å frakte metaller fra månen til jorda eller til fabrikker i rommet og så ned til jorda, er veldig billig. Det som er dyrt er å komme seg fra jorda og opp. Du bruker 12 ganger mer energi på å komme fra jordoverflaten og opp i bane rundt jorda enn fra månens overflate og ned til jorda.

─ Når du først har etablert deg på månen med masse utstyr der og kan drive på med gruvedrift, så kan du sende materialer til jorda veldig billig, sier han.

Hvem eier månen?

Hvem som får rettigheter på månen er et veldig interessant spørsmål. Månen har større landareal enn det er på jorda.

─ Noen områder er nok mer interessante enn andre. Det er ikke avklart hvordan den skal deles opp. Vanligvis er det de som er på et område, som kan dele det opp.

Ifølge Johansen skal vi legge merke til at Europa ikke har noen gjenstander på månen, mens USA, Russland, India og Kina har det, og at snart har Emiratene, Japan og Israel det også.

─ Skal jeg være litt provokativ vil jeg si at Europa ikke sitter ved bordet.

─ Akkurat som de store polarheltene våre satte Norge på verdenskartet med sine ekspedisjoner som blant annet medvirket til at Norge har gjort krav på en sjettedel av Antarktis, må vi være med når månen erobres, mener Brage Johansen.

─ Vi leier er par Starship, sender opp utstyr og så etablerer vi oss der. Med Starship vil det ikke koste  mer enn et middels oljeprosjekt offshore, sier han med et smil.