– Vi skulle vært tøffere på 90-tallet

Klimaet har kommet enormt på agendaen, med enormt fokus fra både publikum og myndigheter. Det har vært en stor endring, sier Nils Gunnar Kvamstø.

Fra kontoret i tiende etasje på Havforskningsinstituttet i Bergen har Tekna-medlemmet slående utsikt nordover, mot Askøy, Nordhordland og rett ned i Nordnesparken.

Da Kvamstø ble spurt om å være nestleder ved Geofysisk institutt ved Universitetet i Bergen, takket han nølende ja. 18 år senere er han på toppen av hierarkiet. – Her får jeg beveget meg over en større del av verdikjeden.

– Den setter du pris på når du tidligere bare har sett inn i bygningene på den andre siden av gaten.

Som meteorolog har Kvamstø vært mer opptatt av vær, vind og klima enn de fleste, og lenge før det var noe som het klimakrise.

På den tiden var vi veldig opptatte av å vise usikkerhet rundt forskningsresultatene.

Nå har advarslene han og andre forskere kom med på 90-tallet blitt en realitet. Fra skepsis til anerkjennelse, med en tydelig bismak. 58-åringen skulle ønske han sto mer på krava den gang.

– De tidlige fasene av klimascenariene som ble presentert på midten av 90-tallet, viste tydelig den utviklingen som har slått til, basert på de CO2-utslippene vi da antok var riktig. På den tiden var vi veldig opptatte av å vise usikkerhet rundt forskningsresultatene, og at det kunne være faktorer som spilte inn som vi ikke visste om. I etterpåklokskapens lys skulle jeg ønske at vi hadde vært tøffere med å presentere hovedbudskapet og alvorlighetsgraden.

Interessen for klima- og havforskning har vel knapt vært så stor som nå. Det var noe ganske annet da Nils Gunnar Kvamstø tok doktorgrad i meteorologi på 90-tallet. – Da var det vanlig formidling, og en kronikk i ny og ne.

Vi har pratet med Tekna-medlemmer som leder store offentlige institusjoner, her rektor ved Universitetet i Oslo, Svein Stølen.

Skoleflink og temafiksert

Kvamstø begynte i direktørstillingen i januar, og føler seg fortsatt fersk i jobben. Men som leder har han lang erfaring.

Først var han nestleder ved Geofysisk institutt ved Universitetet i Bergen i åtte år. Deretter tok han mot til seg og søkte om å bli leder av «geofysen».

Siden har han også rukket å være marin dekan ved universitetet, med ansvar for alt av marin forskning og utdanning.

– Jeg kom gradvis inn i forskningsstrategisk tenkning og beslutning, og problemstillinger som valg av retning for instituttet. Det er veldig spennende å drive med utvikling av et kunnskapsmiljø, oppsummerer han.

Under oppveksten i Arna utenfor Bergen på 70-tallet, var det leking i skog og mark som gjaldt.

– Jeg var ganske fascinert i perioder av fisking, dykking, romfart, astrofysikk, planeter og lignende. Parallelt var jeg flink på skolen. Der hadde jeg gode lærere, og følte en veldig mestring i matte og fysikk. Det har nok vært en ekkokammereffekt der.

Berikelse å undervise

Derfor var det helt naturlig å begynne på naturfaglinja på gymnaset, og fortsette videre til universitetet. I løpet av cand. mag-studiene i matematikk fikk han øynene opp for meteorologi.

– De to-tre første årene hadde jeg absolutt ingen klare tanker om hva jeg skulle gjøre videre. Jeg var bare interessert i matte og fysikk. Gjennom informasjonsmøter om spesialiseringer, var det Geofysisk institutt og meteorologi som fanget interessen min. Det hjalp også at det var et veldig godt og inkluderende miljø. Det gjorde at jeg bestemte meg fort, forklarer han.

– Tekna-medlemmer har bedre forutsetninger for å forstå årsakssammenhenger enn mange andre, mener Nils Gunnar Kvamstø.

Ikke noe å si på utsikten over Bergen by.

Kvamstø snakker varmt om professorene og de andre seniorene ved instituttet, som tok imot de yngre med engasjement og ivrig delte kunnskap om hva de holdt på med.

– Å komme inn i et miljø, og bli sett og hørt, betydde mye for meg.

Da han fikk fast ansettelse ved instituttet, var undervisning en del av jobben, og Kvamstø fikk selv kjenne på gleden av å lære bort.

– Jeg tenkte at det kom til å bli tungt å undervise, siden jeg helst ville forske, men jeg satte mer og mer pris på det. Du lærer teorien bedre når du underviser, og så kommer du i kontakt med virkelig flinke og ressurssterke ungdommer. Det har vært en stor berikelse i universitetslivet.

Skal ta vare på havet

Ved Havforskningsinstituttet er det travle dager. Foruten utsikten er ikke direktørkontoret spesielt prangende. Hev-senk-pulten er i bruk, sammen med en liten mac og to skjermer. Rundt møtebordet står det noen stoler. Totalt har han ti kvadratmeter boltreplass.

Her jobber Kvamstø med «kunnskap og råd for rike og rene hav- og kystområder», som det heter i visjonen til instituttet. Målet er å legge grunnlaget for at også fremtidige generasjoner skal kunne utnytte verdiene i havet på en bærekraftig måte.

Havforskningsinstituttet er et av de største marine forskningsinstituttene i Europa, med 1100 ansatte.

– Tidligere har jeg brukt tid til å fordype meg i ting, og ha dager med en viss grad av forutsigbarhet. I denne jobben må jeg representere mer, presentere instituttet, holde innlegg og delta i paneldebatter. Eksponering, representasjon og nettverksbygging er store deler av hverdagen. Her kommer det ting på veldig kort varsel. Samtidig har jeg et helt annet apparat rundt meg. Jeg har kommunikasjonsavdeling, lederteam, forskningsdirektører og fagledere som utgjør ekstremt god lederstøtte. Jeg jobber mye, men får god hjelp, forklarer han.

Havforskningsinstituttet er et av de største marine forskningsinstituttene i Europa, med 1100 ansatte. Det er underlagt Nærings- og fiskeridepartementet, og er en nøytral kunnskapsleverandør både nasjonalt og internasjonalt.

– Kjernevirksomheten vår er å observere havområdene og bruke grunnlaget til å forstå havsystemene, økosystemene og bruke den kunnskapen til å gi råd til nærings- og fiskeindustrien. Ambisjonen er å videreutvikle kvaliteten på de tjenestene, og gi kunnskap til alle næringer til havs.

Som fisken i vannet

Å bruke forskning i praksis, har vært en viktig del av Nils Gunnar Kvamstøs karriere. Allerede som meteorologistudent ble han vant til at forskning har en nytteverdi og skal kunne brukes til noe.

Derfor føler han seg privilegert som har en jobb der det er enorm mulighet til å faktisk kunne påvirke.

Nå jobber vi for at natursystemer ikke skal bli dårligere til å ta opp CO2, men enda bedre.

– Det er en utrolig fascinerende jobb på alle måter. Her får jeg beveget meg over en større del av verdikjeden. En av de tingene som appellerer mye, er forskning på høyt nivå og å kunne anvende den i politikken og havnæringen.

I disse dager er «naturbaserte løsninger» et hett tema. Det går ut på å løse samfunnsutfordringer ved å ta utgangspunkt i naturlige prosesser og økosystem.

– Vi jobber med forskning og rådgivning slik at vi kan ha økt ressursuttak, som er bærekraftig og CO2-nøytral. Vi har for eksempel datatjenester som overvåker fiskebestander. Naturbaserte løsninger handler om å forvalte det som allerede er. Nå jobber vi for at natursystemer ikke skal bli dårligere til å ta opp CO2, men enda bedre.

Nils Gunnar Kvamstø er ikke i tvil om at Tekna-medlemmer kan bidra mye til å løse mange av de utfordringene vi kommer til å møte i framtida, og allerede står overfor.

– Tekna-medlemmer har forutsetninger for å ha bedre forståelse for årsakssammenheng og hvordan utviklingen vil gå enn mange andre, og en klarere forståelse av hva som må til og hvor raskt vi må gjøre det for å få til en endring. Vi kan virkelig bruke kompetansen vår til å påvirke og akselerere den samfunnsomleggingen som må til, sier han.