– Vi lærer opp nyansatte - så går de til bedre betalte jobber i det private
– Oppgavene er spennende, men lønna er for dårlig. Som andre kommuner sliter Ullensaker kommune med å rekruttere til stillinger som krever mastergrad.
Vi sliter med å få kvalifiserte søkere til de stillingene innenfor teknisk infrastruktur der vi krever høy utdanning, særlig på masternivå. Det er ikke bare at det utdannes få innenfor vann, avløp, veg, og teknologi, men kompetansen er veldig ettertraktet både i privat og offentlig sektor. Dette er et stadig økende problem, sier Teknas hovedtillitsvalgte i Ullensaker kommune, Asude Arslan Sørensen.
Selv jobber hun som prosjektleder innen kommunalteknikk i kommunen. Hun forteller at de etter å ha utlyst en stilling innenfor teknisk infrastruktur kanskje to ganger, må gå ned på kvalifikasjonskrav, for eksempel fra mastergrad til bachelorgrad, selv om de egentlig trenger en masterutdannet.
Forsvinner etter et par år
Kommunen er i sterk vekst, og har de siste 20 årene mer enn doblet innbyggertallet til cirka 43 000 innbyggere. Dessuten er det cirka 25 000 arbeidsplasser og 15 000 pendlere inn til kommunen – dette særlig på grunn av Gardermoen lufthavn. En økende befolkning og flere virksomheter betyr at de kommunale tjenestene øker i omfang.
– Vi trenger å bygge opp enda sterkere fagmiljøer i Ullensaker kommune, slik at vi blir bedre rustet til å planlegge og saksbehandle alt som skjer innen byggesaker, infrastruktursaker og annet innenfor gjeldende regelverk, sier Asude Sørensen.
Hun synes det er gøy og motiverende å jobbe i offentlig sektor.
– Å være med å bygge vann- og avløpsledninger for 100 år, bli med å påvirke hvordan kommunen og/eller byen ser ut de neste årene er givende. Tverrfaglighet og sammensatte arbeidsgrupper i offentlig sektor er gull verdt, sier hun.
I tillegg til motiverende arbeidsoppgaver, peker hun på at offentlig sektor har gode pensjonsbetingelser og tilrettelegger kompetanseutvikling blant sine ansatte.
Men hun legger ikke skjul på utfordringene med for dårligere lønnsbetingelser sammenlignet med andre sektorer.
– Vi kan ikke konkurrere med lønnsutviklingen i det private. Mange av de vi ansetter blir værende et par år. Da har vi lært dem opp. Så bytter de til jobber i private konsulentselskaper, og kompetansen forsvinner vekk fra oss. Det er svært viktig å beholde kompetansen i kommunen for å sikre kvalitative tjenester til innbyggerne våre og for å utføre samfunnskritisk arbeid.
Utfordrende planprosess
Hun får støtte fra Tekna-medlem Ingar Tranum som var prosjektleder for Hurdalsjøen vannbehandlingsanlegg som sto ferdig i desember 2018 etter å ha vært planlagt siden 2009.
Hurdalssjøen vannbehandlingsanlegg er et godt eksempel på en stor og nødvendig investering for Ullensaker kommune, etter at den sterke befolkningsveksten skapte kapasitetsproblemer for drikkevann i det eksisterende vannverket. Dagens kapasitet er 40 000 kubikkmeter vann i døgnet som kan betjene inntil 100 000 personekvivalenter. Kommunen har også inngått avtale om reservevann med Nedre Romerike Vannverk for gjensidig utveksling av vann ved behov. Renseprosessen som ble valgt kalles Moldeprosessen med barrierer for parasitter, virus og bakterier. Prislappen var 438 millioner kroner, som også inkluderer ca 6 km med sjøledninger og ca 13 km med rørledninger i grøftetrase.
Under omvisning i anlegget forteller Ingar Tranum om en utfordrende planprosess, ikke minst fordi anlegget ligger i en annen kommune, Eidsvoll kommune.
– Det er mange ulike interesser som skal tas hensyn til i en slik byggesak bare med plassering av anlegget.
Han hadde helst sett at alt som har med vannområdet å gjøre i større grad hadde vært samlet innunder en lovgivning, og ikke som i dag der lovverket for vann, spillvann og overvann er splittet på mange områder.
– Dette ville gjort den kommunale forvaltningen enklere, mener han.
Går mot forverret råvannskvalitet
– De siste tiårene har råvannskvaliteten i mange vannkilder blitt stadig forverret som følge av et økende fargetall. Dette gir redusert kapasitet på produksjon av rent drikkevann og en forhøyet risiko for dårlig kvalitet på det rensede vannet. Sammen med et stort etterslep på rehabilitering av vann- og avløpsnettet, vil dette gi norske kommuner store utfordringer fremover. Bare i Ullensaker kommune må det investeres om lag 300 millioner kroner hvert år i vann og avløp, sier Tranum.
For Hurdalssjøen vannbehandlingsanlegg forteller han om en god prosess med bistand fra eksterne rådgivere og bruk av delte sideentrepriser. Noen utfordringer har det likevel vært.
– For å planlegge og lede et slikt prosjekt er det veldig viktig å ha god kompetanse i bunnen i kommunen på alt som har med lovverk, avtaler og tillatelser å gjøre, sier han. I tillegg er det nødvendig med relevant vannfaglig kompetanse.
– Vi erfarte å ha en noe sårbar organisering i prosjektgjennomføringen. Vi kunne med fordel hatt en stedfortreder for prosjektleder. Vi burde også hatt en egen byggeleder for de tekniske fagene, sier Tranum.
Tekna har spurt landets kommuner
Utfordringene i Ullensaker kommune er på ingen måte enestående i Norge.
Høsten 2022 gjennomførte Tekna en undersøkelse i 104 av landets kommuner og kompetanse- og rekrutteringsutfordringene i kommunene. https://www.tekna.no/aktuelt/tekna-undersokelse-viser-rekrutteringskrise-i-kommunene/
Den viste mellom annet at kun 15 prosent av kommunene får besatt stillingene etter første utlysning, og 71 prosent svarte at de må lyse ut stillingen flere ganger før de får besatt den. 48 prosent svarer at det har blitt vanskeligere å rekruttere folk med mastergrad de siste årene. Kommunene i undersøkelsen peker på at det utdannes for få kandidater med relevant kompetanse og for dårlige lønnsbetingelser sammenlignet med andre sektorer.
Tekna-president Lars Olav Grøvik lot seg imponere av det moderne vannbehandlingsanlegget i Hurdalen, men uttrykte bekymring for krisen mange kommuner opplever.
– Det er underinvestert i kritisk infrastruktur som vann i mange kommuner i dag. For å bygge slike anlegg som Hurdalsjøen vannbehandlingsanlegg trenger vi god teknologikunnskap. Teknas undersøkelse fra sist høst viser at kommuner sliter med å holde på og rekruttere slik ingeniørkunnskap.
Ifølge Grøvik sier det seg selv at med en lønnsforskjell i snitt på nær 200 000 kroner mellom privat og kommunal sektor, er det ikke så rart at kommunene taper kampen om de gode hodene.
Han peker også på at det ikke utdannes nok folk, og at det flere steder ikke blir tilbudt fulle stillinger.
– Små fagmiljøer er nok også en grunn til at mange ikke søker seg til kommunale jobber. Som nyutdannet føles det nok tryggere å bli en del av et større fagmiljø i et konsulentselskap enn å være eneste ansatte på et teknisk område i en kommune.