Norges 9 største partier: – Dette mener vi om kjernekraft

Mange land satser hardt på kjernekraft, men i Norge har vi ikke fulgt denne bølgen. 

Hva mener de politiske partiene i Norge om kjernekraft?  Noen er veldig positive, andre er negative, mens noen sitter litt på gjerdet.

Hva er fordelene og ulempene med kjernekraft? 

– En perfekt løsning med stabil energiforsyning i Norge hadde vært kjernekraft som sto for grunnlinjen, mens vannkraft kan ta svingninger i etterspørsel. Å diskutere en slik økning i kraft uten kjernekraft er fullstendig meningsløst. Det er like stor sjanse som en snøball i helvete.

🟥 = Mot kjernekraft i Norge.
🟨 = Usikker.
🟩 = For kjernekraft i Norge.

🟩Kristelig folkeparti:

Kjell Ingolf Ropstad. Foto: Krf.

– Hva tenker dere om kjernekraft i Norge?

– KrF er positive til kjernekraft i Norge. Vi må løse energikrisen og bygge ut mer kraft. Det betyr at vi må satse på alle tilgjengelige energiformer, også kjernekraft. Fordelen med kjernekraft er at det har null klimautslipp og veldig lite naturavtrykk. Det betyr at vi samtidig løser klimakrisen og naturkrisen. KrF er skuffet over at regjeringen har vært så skeptiske, men er glad vi nå har en utredning som forhåpentligvis kan legge grunnlaget for utbygging av kjernekraft i Norge, sier energipolitisk talsperson i KrF, Kjell Ingolf Ropstad 

– Hvordan mener dere man best kan dekke inn behovet for kraft mot 2050?

– Vi er avhengige av alle energiformer for å unngå kraftunderskudd. KrF mener derfor at kjernekraft åpenbart bør være en del av løsningene som vurderes og bygges ut for å sikre en stabil og bærekraftig kraftforsyning. Med mye ny fornybar energi inn i nettet vil miksen med regulerbar vannkraft og kjernekraft være veldig positivt. I tillegg må vi bli enda bedre på energieffektivisering, der Norge har et stort potensial, sier Ropstad,

🟨Venstre:

Ola Elvestuen: Foto: Venstre.

– Hva tenker dere om kjernekraft i Norge?

– Kjernekraft er internasjonalt avgjørende for å kutte klimagassutslipp i tråd med Parisavtalen. Venstre mener nye små modulære kjernekraftverk over tid kan bli aktuelle også i Norge, men at det ikke er aktuelt å bygge tradisjonelle kjernekraftverk med svært høye kostnader og lang utbyggingstid. Vi har derfor på Stortinget foreslått at Norge bør inngå et tettere samarbeid med Sverige og Finland i utviklingen av kjernekraft, at Norge bør bli medlem av Euratom og at vi skal delta i det europeiske samarbeidet om utviklingen av nye små modulære kjernekraftverk, sier Ola Elvestuen, medlem i energi- og miljøkomiteen.

– Hvordan mener dere man best kan dekke inn behovet for kraft mot 2050?

– Venstre mener at Norges økende kraftbehov frem mot 2050 best kan møtes med mer fornybar energi, energieffektivisering og utbygging av strømnettet. Dette omfatter vindkraft både til lands og til havs, vannkraft, solkraft, fortsatt utbygging av fjernvarme, økt produksjon av biogass og utnyttelse av geotermisk energi. Samtidig må vi styrke strømnettet for å sikre effektiv overføring av energi der den trengs. Kraft fra små modulære kraftverk kan over tid bli aktuelt i det norske kraftsystemet, men vil ikke løse de kortsiktige utfordringene vi står overfor, sier han.

🟨Arbeiderpartiet:

Mani Hussaini. Foto: Ap.

– Hva tenker dere om kjernekraft i Norge?

– Kjernekraft har flere positive sider som energikilde. Kjernekraften som bygges i Europa koster imidlertid 1,6 kroner per kWh. Den prislappen er for høy. I Sverige diskuterer de for eksempel subsidier rundt 400 milliarder kroner for å bygge ut den kjernekraften de planlegger. Det er mye penger, sier Mani Hussaini.

– Det kan imidlertid endre seg i framtiden, hvis teknologien utvikler seg. Arbeiderpartiet er et teknologioptimistisk parti, og med positiv teknologiutvikling kan det endre seg.

– God planlegging er helt avgjørende for å lykkes med kjernekraft. Derfor har vi satt ned en ekspertgruppe som ser på lovverk, plan for sikkerhet, plan for avfall, behov for subsidier, behov for kompetanse i forvaltningen og andre viktige sider ved kjernekraft. Det gjør at Norge vil være bedre forberedt, dersom teknologien utvikler seg i positiv retning.

– Hvordan mener dere man best kan dekke inn behovet for kraft mot 2050?

– Der må nok flere energikilder bidra. Vi kan få noen bidrag fra vannkraft, særlig der det kan kombineres med flomvern. Vi kan få noen bidrag fra oppgraderinger av vannkraftverk, som særlig kan bidra til at vi har kraft tilgjengelig på kalde desemberdager (som i dag). Vi kan få noen bidrag fra vindkraft. Vi kan få noen bidrag fra småkraft. Havvind vil bidra med ganske mye strøm, når den er ferdig bygget ut. Så må vi utnytte mulighetene som ligger i fjernvarme, spillvarme og bioenergi. Til sist kan vi få store bidrag fra energieffektivisering. Vi har for eksempel satt et mål om 20 TWh energieffektivisering for den neste stortingsperioden. Det geniale med energieffektivisering er at det ikke trenger konsesjon, høringsrunder og alt det andre. Det gir ganske raske, positive bidrag til kraftbalansen.

🟩Fremskrittspartiet:

Marius Arion Nilsen. Foto: FRP rådgiver Nikolay Larsen.

Hva tenker dere om kjernekraft i Norge?

– FRP er sikker på at kjernekraft vil spille en viktig rolle i verdens- og Europas framtidige energiløsninger, og vi har også tro på kjernekraftens framtid i Norge. Kjernekraft er en stabil energikilde uten utslipp av klimagasser og med lite naturinngrep. Flere av våre naboland som Finland og Sverige har innsett at investeringer i moderne kjernekraft er essensielt for å møte fremtidens energibehov, og vi ser store muligheter for samarbeid på dette feltet med dem. Tyskland og Englands satsing på så å si kun væravhengig fornybar energi, med samtidig nedbygging av regulerbar kraft, gir vesentlig økt kompleksitet i kraftsystemet og er en av faktorene til de meget høye energiprisene  landene og EU nå opplever, sier Marius Arion Nilsen, stortingsrepresentant for FrP og fraksjonsleder i Energi- og miljøkomiteen.

– FRP foreslo allerede for 2 år siden å starte arbeidet med å legge til rette for kjernekraft i Norge ved å bygge opp egen kjernekraftmyndighet, utrede behovet for kjernekraft i Norge og arbeide for økt forskning og kjernekraftsamarbe både nasjonalt og internasjonalt. Vi har siden den tid kun økt vårt engasjement og tro på kjernekraft også som en mulig framtidig løsning i Norge.  

– Hvordan mener dere man best kan dekke inn behovet for kraft mot 2050?

– På kortere- og lengre sikt er løsningen vannkraft, gasskraft, fjernvarme og bergvarme, mens kjernekraft blir essensielt for å dekke energibehovet fra midten av 2030-tallet og mot 2050. Europa og verden kommer også til å trenge norsk olje- og gass til 2050 og langt forbi, og FRP mener vi skal produsere så lenge etterspørselen er der. Norsk gass fortrenger meget forurensende kull, bidrar til energisikkerheten og kutter klimagassutslippene i Europa. Kombinert med europeisk satsing på fornybar energi kommer norsk olje og gass som grunnlast og balansekraft perfekt til sin rett sammen med kjernekraft og vannkraft, sier Nilsen.

🟥Sosialistisk venstreparti:

Lars Haltbrekken. Foto: SV.

– Hva tenker dere om kjernekraft i Norge?

– Kjernekraft er en dyrt og vil ta lang tid å få på plass. Det haster mer å få på plass kraft til omstillingen av økonomien. Utviklingen av ny teknologi på kjernekraft bør foregå i land som allerede har betydelige mengder kommersiell kjernekraftproduksjon. Det krever betydelig offentlig pengebruk og risiko hvis kjernekraft skal bli aktuelt i Norge, sier Lars Haltbrekken, stortingsrepresentant for Sosialistisk Venstreparti.

– Hvordan mener dere man best kan dekke inn behovet for kraft mot 2050?

– Vi oppfatter kjernekraft i direkte konflikt med ambisjonene om betydelige mengder havvind og raskere klimaomstilling. SV vil prioritere næringer som sikrer at vi kan benytte kompetansen fra oljenæringa og dermed sikre arbeidsplasser når oljeproduksjonen kommer til å falle, sier han.

🟩Høyre:

Bård Ludvig Thorheim. Foto: Hans Kristian Thorbjørnsen

– Hva tenker dere om kjernekraft i Norge?

– Høyre er positive til kommersielle initiativ for å utvikle kjernekraft i Norge. Det kan ha positive effekter for kraftsystemet på lang sikt og derfor har vi bedt om en offentlig utredning om både fordeler og ulemper ved kjernekraft i Norge. En slik utredning blir nå gjennomført etter påtrykk fra Høyre, sier stortingsrepresentant Bård Ludvig Thorheim.

– Samtidig er det viktig å understreke at selv aktørene som ønsker å bygge ut kjernekraft i Norge ser for seg kraftproduksjon fra denne energikilden innen tidligst 2035. Samtidig er det svært viktig å understreke at vi trenger mye mer kraft de neste 5 og 10 årene og det må vi få fra vann-, vind- solkraft og energieffektivisering.

– Hvordan mener dere man best kan dekke inn behovet for kraft mot 2050?

– Mer av alt av lønnsom kraftutbygging, raskere konsesjonsproseser og mer nett, sier han.

🟥Miljøpartiet de grønne:

MDG har ikke svar på henvendelsene fra Tekna Magasinet. Men på deres sider står det at MDG Ikke vil gå inn for utredninger eller planer om kjernekraftverk på norsk territorium nå fordi de:

• Allerede har mye regulerbar vannkraft som sikrer kraft og balanseringen av nettet.
• Ikke har fossile kraftverk på land.
• Mangler kompetanse og erfaring som er nødvendig for å få dette opp raskt nok.

Flere av punktene deres finner du her.

Men, det er noen tegn på at spørsmålet skal bli tatt opp på landsmøtet deres neste år.

– Det brygger opp til at kjernekraft blir en av de største sakene når vi skal ha landsmøte neste år, sier Grønn Ungdom-leder Tobias Stokkeland til Nettavisen.

🟨Senterpartiet:

– Hva tenker dere om kjernekraft i Norge?

Gro-Anita Mykjåland. Foto: SP.

– Senterpartiet mener det per dags dato er for tidlig å ta et bastant ja- eller nei-standpunkt til kjernekraft, men partiet anerkjenner behovet for mer kunnskap om nye energikilder. I partiet, som i samfunnet for øvrig, har det de siste år vært en økende interesse for å se nærmere på kommersiell kjernekraft. På landsmøtet i mars 2023 vedtok partiet at det er behov for mer kunnskap om nye energikilder, deriblant kjernekraft. I juni 2024 leverte regjeringen, i tråd med Senterpartiets landsmøtevedtak, et mandat for et offentlig utvalg som skal utrede kjernekraft som en mulig kraftkilde i Norge.

– Dette utvalget skal gi et solid faglig grunnlag for den videre debatten om en eventuell kjernekraftutbygging i Norge. Vi har lite erfaring med kommersiell kjernekraft i Norge og det vil være nødvendig å belyse hvilken rolle kjernekraft kan spille, og hvilket behov vi har for dette i det norske kraftsystemet. Spørsmål rundt kostnader, ledetid, miljørisiko, radioaktivt avfall og infrastruktur knyttet til kjernekraft må også vurderes, sier energipolitisk talsperson i Sp, Gro-Anita Mykjåland.

– Hvordan mener dere man best kan dekke inn behovet for kraft mot 2050?

– Senterpartiet har en helhetlig tilnærming til hvordan kraftbehovet skal dekkes, med fokus på økt produksjon av fornybar energi og nasjonal kontroll over energiressursene. Sp støtter regjeringens satsing på havvind, som vil føre til en stor vekst i Norsk energiproduksjon i kommende år. Det må også satses mer på vannkraften, Norges viktigste energiressurs. Vi må derfor oppgradere eldre vannkraftanlegg og bygge nye, samt vurdere skånsom utbygging av verna vassdrag der verneverdien kan ivaretas. Vi ønsker mer vind- og solenergiproduksjon på allerede utbygde næringsområder, og lokalt forankrede vind- og solkraftprosjekter. I tillegg mener vi at det må gjennomføres mer energieffektivisering, og satses på å utnytte bioenergi- og fjernvarmeressurser bedre.

– Senterpartiet mener også at alternative energiformer, som kjernekraft, potensielt kan dekke inn noe av fremtidens kraftbehov, og at dette må utredes. Det er viktig å sikre nasjonal kontroll over energiressursene, for å sikre at kraften vi produserer komme norske arbeidsplasser og innbyggere til gode. Norge har store ressurser, og vi må utnytte dem for å sikre en trygg og fremtidsrettet kraftforsyning.

🟥Rødt: 

Sofie Marhaug. Foto: Rødt.

– Hva tenker dere om kjernekraft i Norge?

– Rødt mener at det ikke bør bygges ut atomkraftverk i Norge, men er åpen for statlig forskning på thoriumkraftverk. Vi mener at vannkrafta er, og skal være, ryggraden i norsk energiforsyning, og at det er et stort potensial for å hente ut mer strømproduksjon fra eksisterende kraftverk, sier Sofie Marhaug, energipolitisk talsperson for Rødt.

– Hvordan mener dere man best kan dekke inn behovet for kraft mot 2050?

– Rødt mener i tillegg at Norge har mye å gå på når det kommer til energieffektivisering- og sparing. Vi mener at det må legges opp til storstilt satsing på ENØK for både husholdninger, næringsbygg og i industrien. På denne måten kan vi få et betydelig lavere energibehov samtidig som vi skåner naturen for nedbygging og skaper arbeidsplasser i en kriserammet byggenæring.