1992: Over 1 200 medlemmer streiker i ti dager
Høsten 1992 er litt mørkere enn vanlig for mange tillitsvalgte og medlemmer i Norske Sivilingeniørers Forening (NIF).
VINNERE: Det norske laget vant VM i autonome sjødroner.
Verdensmestere: – En opplevelse uten like
Verdensmestere i autonome sjødroner.
Ligger autonomi på sjøen langt bak teknologien til biler og fly?
– Det er mange flere muligheter på land.
Det mener Markus Marstad i Navier.
– Ja, det er mange flere muligheter på land, du ser blant annet ingen private autonome båter, sier han.
Men med Navier sin teknologi kan vi kanskje komme nærmere dette? De ble i høst verdensmestere og slo lag fra Polen, Skottland, Canada, Polen og India.
Les også: Hvorfor er så mange ingeniører orienteringsløpere?
Skroget de operer med er produsert på campus av maskiningeniørene deres. Skroget er designet i Solidworks, deretter 3D-printet og kledd i glassfiber, og til slutt lakkert i coating for å gjøre det robust og vanntett.
Skroget drives av to kraftige propeller for fremdrift, og to mindre tunellpropeller for økte manøvreringsmuligheter. Og den er
100 prosent elektrisk.
Båten er utstyr med flere sensorer, blant annet kamera, LiDAR, IMU (Internalmeasurement unit) og GPS. Kameraet brukes til å detektere hvilke objekter som er rundt båten, mens LiDARen brukes til avstandsbedømmelse til objektene.
IMUen og GPSen jobber sammen for å definere hvor i verden båten befinner seg.
Ved hjelp av maskinlæringsmodell (KI), som er trent opp på et datasett på over 30 000 bilder, klarer båten selv å gjenkjenne spesifikke objekter og utføre handlinger basert på kodene som
er skrevet.
I deres tilfelle er objektene de gjenkjenner bøyer i grønn og rød farge, samt kardinal bøyer (nord, sør, øst, vest), ettersom disse er en del av konkurransene de deltar i.
KI-modellen kan dog trenes opp til å detektere hvilke som helst objekter.
For å kunne utføre disse handlingene er båten utstyrt med to kraftige prosessorer, samt antenne og modem for å hele tiden ha kontakt med både GPS-signalet og oss på land.
De har utformet en GUI (Graphical User Interface) som viser blant annet live feed fra kameraet, hastighet, batteristatus og objective (hva maskinlæringsmodellen fokusererpå i øyeblikket).
Denne GUIen er også koblet opp mot en høyttaler, som gir dem muligheten til å «høre» hva båten sier om hva den utfører av handlinger.
– Det var en opplevelse uten like. Vi stakk av med seieren etter to intense uker med finjusteringer, nye koder og beinhardt kollektivt og tverrfaglig arbeid.
– Hva gjorde at dere skilte dere ut?
– Vi løste oppgavene på en veldig god måte ved bruk av flere ulike typer teknologi. Vi er en gjeng med mange engasjerte tverrfaglige studenter, vi dekker veldig mange ulike faser, alt fra økonomi til ingenører, sier han.
Båten deres har de 3d-printet i to deler, overdel og underdel, og materialet er av glassfiber og forsegling.
– Dette gjør at båten kan operere autonomt under konkurransene.
– Vi har forsøkt å få mest mulig av teknologien inn i skroget, så det er best mulig beskyttet mot vær og vind, forteller Aleksander Nordmo som grunnlegger og teknisk ansvarlig.
– Teknologisk er Navier-prosjektet avansert, med en båt som er utstyrt med sensorer som LiDAR, kamera, IMU og GPS, samt en maskinlæringsmodell trent på et stort datasett.
LiDAR fungerer litt på samme måte som når en flaggermus sender ut lyd for å orientere seg. LiDARen sender derimot ut lysbølger, som reflekteres tilbake, og basert på tiden det tar å motta lysbølgene igjen, tegner et bilde på hva som ligger foran.
– Dette gjør at båten kan operere autonomt under konkurransene. Organisasjonen har også valgt å dele sitt omfattende datasett med andre lag for å fremme utviklingen av autonom teknologi og gjøre det lettere for flere å delta i slike konkurranser, sier Nordmo.
Navier er en studentdrevet non-profit organisasjon ved Universitetet i Sørøst-Norge, campus Vestfold, som fokuserer på utvikling av autonome sjødroner.
Organisasjonen samler studenter fra ulike fagområder som ingeniørfag, økonomi, ledelse og maritime studier, og gir dem en mulighet til å jobbe med teknologi som ikke nødvendigvis dekkes i pensum, men som er relevant for arbeidslivet.
Navier legger vekt på tverrfaglig samarbeid, utvikling av ferdigheter og sosialt samhold blant medlemmene.
Fire oppgaver
Lagene skulle løse fire oppgaver, som også var overførbare til sjøfartsindustrien.
1. Navigasjon, hvor båten skulle komme seg fra A til B mellom ulike bøyer. Her ble det også brukt kardinalbøyer, (nord, sør, øst, vest) og de måtte passere bøyene på riktig side i henhold til hvilken karidinalbøye det var.
2. Manøvring, hvor båten automatisk skulle komme seg gjennom en slags hinderløype fra A til B.
3. Dokking, her skulle båten identifisere riktig dokk, og ligge der i fem sekunder - før man kjører videre.
– Vi hadde i tillegg en høytaler på båten i alle oppgaver, som i dette tilfelle som telte ned fra fem sekunder. Dette gjorde at vi skilte oss litt ekstra ut, sier Nordmo.
4. Unngå kollisjon. Her skulle båtene klare å unngå kollisjon med kryssende fartøy i bevegelse.
– Det gikk veldig bra på alle oppgavene. Det vi har gjort her er såpass overførbart til næringslivet, at vi har blitt kontaktet av flere i sjøfartsindustrien som har ønsket å snakke med oss om teknologien, sier Sara Ajzenhamer-Selnes som er prosjektleder.
Har kontakt med næringslivet
Målet deres fremover er nettopp mer kontakt med næringsslivet, samt utvikle produktet deres videre.
– Disse konkurransene fungerer som konkrete mål for organisasjonen, og gir medlemmene en arena for å vise frem innovativ teknologi og knytte kontakter med andre studenter og næringslivet, sier Markus Marstad.
– Med sterk støtte fra Universitetet i Sørøst-Norge planlegger vi å videreutvikle både prosjektet og organisasjonen. USN sin støtte har vært uvurderlig gjennom hele prosessen – både når det gjelder arbeidsplass på campus og midler for å kunne reise opp så mange fra laget som vi gjorde, sier han.
LAGENE: Disse lagene var med i VM. Foto: 2024 Njord Challenge.
