Verdensmestere! Niende gangen på 32 år et lag har fullført
– Det er en kjempeprestasjon for NTNU og Norge.
Verdens største drone-konkurranse, International Aerial Robotics Competition (IARC), har pågått siden 1991. Og kun åtte lag har klart å fullføre oppgavene siden oppstart - før Ascend NTNU knakk koden i år.
Laget fra Norge danket ut lag fra USA, Kina og India og ble dermed totalt det niende laget i verden som har fått til et av oppdragene til IARC-konkurransen, og det andre i Europa.
– Vi er verdens beste studentdronelag. Det er en kjempeprestasjon for NTNU og Norge, sier Hans Bertil Olsson.
Han er leder for Ascend NTNU. En studentforening på 46 medlemmer som bygger, programmerer og opererer autonome droner i internasjonale dronekonkurranser.
IARC-Konkurransen går ut på å løse en oppgave som med drone, og det er første lag som klarer å løse utfordringen som vinner. Andre vinnerlag fra tidligere oppdrag kommer fra universiteter som MiT, Stanford University og Nanjing University.
Lagenes oppgave var å lage en luftbåren robot som kan:
- Fly fullstendig autonomt
- Bruke KUN ombord-datamaskin (ingen datakoblinger).
- Unngå andre luftbårne roboter og fysiske hindringer.
- Gjennomføre oppdraget vellykket (bytte modulen og returnere hjem) på under ni minutter.
Mission 9 Deltakere
- Cornell University: Ithaca, New York, United States.
- Indian Institute of Technology, Bombay: Mumbai, Maharashtra,. IndiaIndian Institute of Technology, Kanpur: Kanpur, Uttar Pradesh, India.
- Missouri University of Science & Technology: Rolla, Missouri, United States.
- Nanjing University of Aeronautics & Astronautics (two teams): Nanjing, Jiangsu, China.
- Northeastern University: Shenyang, Shaanxi, China.
- Norwegian University of Science & Technology: Trondheim, Norway.
- Pennsylvania State University: State College, Pennsylvania, United States.
- Sun Yat-Sen University: Guangzhou, Guangdong, China.
- Tsinghua University (two teams): Beijing, Beijing, China.
- University of Louisville: Louisville, Kentucky, United States.
- University of Michigan: Ann Arbor, Michigan, United States.
Her kan du se hvordan det gikk med den norske dronen, da den prøver å bytte ut modulen på det "svaiende skipet":
– Denne konkurransen har vart i fire år.
Mye av jobben deres er å programmere dronen riktig. Oppgaven i år var å bytte ut en antennemodul på en mast som skulle simulere et svaiende skip. Dronen skal bytte ut en modul på denne masten, innenfor en tidsgrense på ni minutter.
Mesteparten av tiden bruker dronen på å skanne omgivelsene og masten, og kalkulere hvordan den på best mulig måte kan "angripe" oppgaven. Selve utskiftingen bruker den ganske kort tid på. Det gikk veldig bra denne gangen. Hensikten med oppgaven er at det skal være umulig med den teknologien som finnes i dag. Lagene pushe disse grensene.
– Det er ganske prestisjefulle lag som har vunnet før oss. Det er spesielt gøy for oss, at vi kan menge oss med dem. Vi har klart å bevare kompetansen i gruppa over mange år, og det har lønnet seg.
– Vi har de siste fire årene deltatt i denne konkurransen, som har pågått så lenge nettopp fordi de tekniske kravene til de deltakende dronene har vært så skyhøye at ingen har fått det til før nå. Den lengste tiden en konkurranse har vart er åtte år, sier Olsson.
Totalt har 186 studenter bidratt i dette prosjektet.
– Historisk har det vært flest fra robotikk og kybernetikk-linjen, men i år er vi fra 16 forskjellige studier, alt fra industriell økonomi til robotikk, informatikk og bioteknologi. Noe som er en stor fordel, da får vi innspill fra mange forskjellige bakgrunner. Vi får lært av hverandre.
– Menneskehender er ikke gode nok til å styre dronen
Dronen de brukte i årets konkurranse er laget av karbonfiber som studentene har modellert, mens flere av de små delene som kretskort og slikt er kjøpt inn og bygget inn i dronen. Den går i litt over 100 km/t, og den har en flytid på omtrent 10 minutter, noe som passer bra for oppgaven den er satt til å løse.
– Vi lager en drone fra "scratch" hvert år, noe som gjør at nye studenter får være med helt fra starten og dermed også får mer eierskap til den.
– Konkurransen handler ikke om å være i lufta lengst, det handler om presisjonen, sier han.
Dronen er autonom, studentene har ingen mulighet til å styre den i konkurransen.
– Det hadde ikke vært hensiktsmessig, det krever så høy presisjon at menneskelige hender ikke strekker til, det er snakk om få millimeter som må være perfekt.
Les også: Hva er det som får NASA-partnere til å jakte på disse nordmennene? Spoiler: Denne hansken
– Vi vant 20 000 dollar
Olsson forteller at studentene stadig vekk blir plukket opp av relevante arbeidsgivere.
– Kunnskapen vi tar med oss herfra er kjemperelevant for videre arbeidsliv. Mange av medlemmene våre får jobb i for eksempel Kongsberg-gruppen.
Studentene vant 20 000 dollar som kommer godt med til videre satsing.
– Det er et godt tilskudd til at vi kan fortsette med det vi driver med, Da har vi råd til de beste delene, som igjen gir de beste dronene, sier han.