Verdensmester i karbonlagring

Karbonfangst, -utnyttelse og -lagring skal stå bak 11 prosent av reduksjonen i klimautslipp hvis verden skal oppnå nullutslipp i 2050, ifølge et scenario fra IEA. Equinor-direktør Grete Tveit er et av mange Tekna-medlemmer som bidrar til at Norge er verdensledende i arbeidet med transport og lagring av CO2.

– På hvilken måte bidrar ditt arbeid til at verden når klimamålet om å begrense den globale oppvarmingen til 1,5 grader?

– Jeg leder Equinors enhet for lavkarbonløsninger, hvor vi jobber med C02-lagring og blått hydrogen. Det finnes mange scenarier for hvordan vi kan komme oss til målet om netto null innen 2050, og felles for de fleste er at de inneholder store volumer karbonfangst og lagring og hydrogen.

– På hvilken måte bidrar ditt arbeid til at Norge når målet om å redusere utslippet av klimagasser med 50 til 55 prosent innen 2030?

– Flere av prosjektene i porteføljen vår er i Norge. Verdens første kommersialisering av CO2-transport og lagring, Northern Lights, inngår i den, det er jeg ganske stolt av. Det er en del av prosjektet Langskip, utviklet sammen med norske myndigheter. Det er en fullverdig verdikjede innenfor karbonfangst og lagring. Equinor, sammen med Total og Shell, utvikler transport- og lagringsløsningen.

Byggingen av landanlegget pågår for fullt i Øygarden, og skal være operativt fra 2024. Her skal nedkjølt CO2 i væskeform ankomme med skip fra blant annet Norcems sementproduksjon i Brevik før det sendes i rør ut til det undersjøiske CO2-lageret.

– Tror du at verden vil nå målet om å begrense oppvarmingen til 1,5 grader og hvorfor?

 – Dette er et vanskelig spørsmål, men jeg håper jo at vi gjør det. For at vi skal klare det er vi nødt til å gjøre ambisjoner om til handling. De fleste land, og selskaper, har tøffe klimamål. Utfordringen er å sette i verk tiltak som monner snart nok til at vi klarer å gjennomføre den omstillingen som skal til. Støtteordninger fra myndighetene er utrolig viktig, det var sånn vi klarte å gjennomføre Northern Lights. Å omstille energisystemene våre skjer ikke over natten og det kommer til å koste.

Slik skal det ferdigstilte lagringsanlegget for CO2 se ut i 2024. Der skal CO2 mellomlagres før den sendes via rør til en permanent lagring i et reservoar under havbunnen i Nordsjøen.

– Tror du at Norge vil nå målet om 50 til 55 prosent reduksjon i utslipp av klimagasser innen 2030 og hvorfor?

– Norge er i en gunstig posisjon til å redusere sine utslipp. Vi i Equinor er klare til å gjøre vår del av jobben, som både inkluderer å utvikle lavkarbonløsninger, redusere utslipp fra produksjonen av olje og gass og utvikle havvind. Vi har lansert en plan som vi kaller Norway Energy Hub. Dette er en plan for å videreutvikle Norge som en produsent og eksportør av ren energi med utgangspunkt i de ressursene vi har og samtidig oppnå avkarbonisering i Norge i et raskere tempo. Planen er et eksempel på hva som skal til for å oppnå de målene og ambisjonene Norge har, og den kan utløse investeringer på anslagsvis 350 milliarder kroner i perioden 2025-2035. Equinor ser for seg å investere anslagsvis 100 milliarder.

Et kinesisk verft skal bygge de første skipene som skal frakte CO2 fra der den fanges til landanlegget.

– Hva er den viktigste saken Norge burde gjort annerledes for å fremme klimamålene?

– Norge, med de mulighetene vi har, burde tørre å være enda mer frampå med utvikling av havvind og lavkarbonløsninger. Storbritannia er i mine øyne ledende i Europa akkurat nå, og har allerede sammen med industrien lansert en ambisiøs prosess for avkarbonisering av to store industriområder. Her er Equinor med i flere store prosjekter innen framstilling av hydrogen, CCS og strømproduksjon med stort potensial for CO2-reduksjon samtidig som prosjektene også vil beskytte eksisterende industriarbeidsplasser og skape tusenvis av nye jobber. Vi må fortsette å tørre å ta investeringer og utvikle prosjekter i et tempo som gjør at vi når 50-55 prosent reduksjon i 2030.

----

Grete Tveit skal holde innlegg om Equinors strategi for lavkarbonløsninger på Teknas CO2-konferanse 19-20 januar 2022.