– Uten havet får vi ikke puste

Det er litt «crazy» at det bare er ett mål, sier marinbiolog Kaja Lønne Fjærtoft, og sikter til FNs bærekraftsmål nummer 14: Livet i havet.

Vi har blitt med henne ut til fjorden og sett henne trekke på seg en grønnmønstret våtdrakt. På vei ned til vannkanten forteller hun om en skremmende dykketur utenfor Tromsø for noen år siden.

– På et sted der det alltid har vært tareskog, var det nå bare et teppe av kråkeboller, det er faktisk det skumleste jeg har sett. Tareskogen er livsviktig for havene våre. Å se at den plutselig var borte føltes veldig dramatisk.

– Vi trenger mineraler, men vi trenger også et sunt hav, sier marinbiolog Kaja Lønne Fjærtoft.

Hun trår ut i vannet, tar på dykkermasken og forsvinner under vannskorpen. I oktober la regjeringen frem et høringsforslag om å begynne med gruvedrift der nede. På tre til fire tusen meters dyp vil de hente mineraler til det grønne skiftet. Mineraler til batterier, solcellepanel, vindmøller og andre former for å skape og lagre energi.

Havet gjør planeten levelig

Fjærtoft bor i Trondheim, men tar ofte toget til Oslo for å jobbe fra WWFs kontorer ved Tullinløkka, der hun er seniorrådgiver for bærekraftig hav. I det siste har hun, sammen med den øvrige miljøbevegelsen i Norge, skrevet på et høringssvar til regjeringens konsekvensutredning for gruvedrift på havbunnen.

– Vi fant store hull i konsekvensutredningen. Ifølge Havforskningsinstituttet har vi null kunnskap om 99 prosent av det arealet regjeringen vil åpne for leting og utvinning. Vi kan med andre ord risikere å utrydde arter før vi i det hele tatt vet at de eksisterer.

Det at vi vet så lite om havområdene og det som lever der, gjør det uforsvarlig å begynne med gruvedrift på havbunnen, mener Fjærtoft.

Marinbiolog Kaja Lønne Fjærtoft tror at opplysning er avgjørende for å nå FNs bærekraftsmål nr. 14: – Den generelle befolkningen har ikke nok kunnskap om hvor viktig havet er for livet på jorden. Det må vi gjøre noe med!

– Det vi vet er at livet i havet gjør at det i det hele tatt er levelig på planeten. Det produserer oksygen, det gir oss mat, det lagrer over 30 prosent av karbonet vi har sluppet ut siden den industrielle revolusjonen, det demper effekten av klimaendringene…

Fjærtoft snakker om havets betydning på inn- og utpust, og apropos «pust»:

– Havet produserer tre av fire pust vi tar. Uten havet får vi ikke puste.

Den truede tareskogen

Med to foreldre i oljesektoren og en oppvekst i barnehagen i Oljedirektoratet i Stavanger, var det ingen selvfølge at Fjærtoft skulle begynne å ta havet i forsvar. Tvert imot, som liten ville hun bli astronaut, men drømmen skar seg da hun fikk påvist nedsatt syn.

Hun flyttet blikket fra himmelen til havet. Hun så at livet der forandret seg, og det vekket noe i henne.

– De store dyrene i havet er flotte, men hva med de små? Plankton produserer over 50 prosent av oksygenet vi puster, sier Kaja Lønne Fjærtoft i fjæresteinene ved Trondheimsfjorden.

– Oslofjorden er ikke som før. Da jeg var liten fisket vi torsk ved hytta i Sandefjord, nå er det ikke lenger torsk der. På bunnen der det før var tareskog, er det nå bare grums.

Først nå blir vi klar over at det grønne mønsteret på dykkerdrakten hennes forestiller en norsk tareskog. En art som er sterkt truet på grunn av forurensing i fjordene.

– Vi hører mye snakk om regnskogen, men tareskogen er minst like viktig. Det er mer liv i tareskogen langs norskekysten enn i regnskogen i Amazonas.

Havet og verdensrommet

Fjærtoft kommer opp fra havet med hendene fulle av tang.

– Sagtang, forklarer hun. En liten grå skapning er på tur over det ene sagtangbladet.

– Tanglus. Og dette er mosdyr, sier hun og drar fingeren over en hvit skorpe på undersiden av sagbladet.

– Havet er som verdensrommet, det er også stort og ukjent. På dyphavet har vi ikke engang beskrevet 90 prosent av artene. Ting skjer der uten at vi får det med oss.

Hver måned tar Fjærtoft toget til Oslo for å jobbe fra WWFs lokaler ved Tullinløkka: – Jeg lærer mye av å gå i gangene her, noen er eksperter på sirkulærøkonomi, andre på skog eller energiomstilling.

Ved siden av jobben i WWF er Fjærtoft med i Passion for Ocean som arrangerer sommerleir og festivaler for å vekke barns engasjement for havet og dets betydning.

– Kommer vi til å nå bærekraftsmålet innen 2030?

 – Hadde jeg ikke hatt håp om at vi kan klare det, hadde jeg ikke kunnet være i den jobben jeg er i. Det gir meg håp å se barn holde en sjøstjerne og lære at den har et øye på hver arm og tisser med hele kroppen.