Strid og samarbeid i Akademikernes Fellesorganisasjon (AF)
Sivilingeniørforeningen, eller «Norske Sivilingeniørers Forening (NIF)» som var foreningens offisielle navn fra 1973 til 2004, har spilt en viktig rol...
Sentral rolle: De fleste Tekna-tillitsvalgte ser på vervet som givende, og er stolte over jobben de gjør som tillitsvalgte.
– Uten fagforeninger kan rettigheter folk tar for gitt falle bort
– Lav organisasjonsgrad og svekkede fagforeninger kan føre til at en del rettigheter mange i dag tar for gitt falle bort. Det kan gi økte forskjeller og høyere konfliktnivå i norsk arbeidsliv, sier en av Teknas tillitsvalgte, Helene Rangnes i Kongsberg Maritime Commercial Marine. Vi har spurt flere Tekna-tillitsvalgte om hva de mener kan true den norske modellen og hvilke utfordringer de må håndtere som tillitsvalgt i hverdagen.
Organisasjonsgraden blant norske arbeidstakere er 49 prosent. Det har vært en svak nedadgående trend de siste 15 år. Det er særlig forbundene i LO som mister medlemmer. Blant Akademikerne har faktisk fagforeningsgraden økt i samme periode. Dette opplyste forsker i FAFO, Kristin Alsos da hun holdt innlegg for Tekna-tillitsvalgte fra bedrifter og etater med store Tekna-grupper på Gardermoen rett før påske. Ifølge Alsos ser det lyst ut for Tekna angående mulig medlemsvekst. Med sine 78000 medlemmer er Tekna størst i Akademikerne som i dag teller totalt 209000 medlemmer. Kristin Alsos anslo at dette tallet kan øke til 329000 medlemmer i 2035, og hun mente potensialet er størst innen finansrådgivning og IKT.
Tekna har om lag 2700 tillitsvalgte på over 900 arbeidsplasser over hele landet. – Samarbeid og medvirkning fra lokale tillitsvalgte ute i virksomhetene er en helt nødvendig forutsetning for at trepartssamarbeidet, kalt den norske modellen, skal fungere, sier direktør for Arbeidsliv og juss i Tekna, Marianne Gran Juriks. – Hadde det ikke vært for de tillitsvalgte hadde det stått dårlig til med rettigheter i norsk næringsliv, og den norske modellen hadde ikke fungert.
Enkeltskjebner berører – glad for støtten
Rett før påske var nær 40 av Teknas tillitsvalgte fra bedrifter med store grupper samlet til konferanse på Gardermoen for å diskutere utfordringer og muligheter for Tekna som fagforening i fremtiden, viktigheten av at folk organiserer seg og hvordan jobbe for å få flere til å gjøre dette. Tekna Magasinet benyttet anledningen til å spørre noen av dem om den norske modellen og deres opplevelse av å være tillitsvalgt.
Her kan du se hva vi spurte om og hva de svarte:
Helene M. Rangnes
• Navn: Helene M. Rangnes (35)
• Stilling: Senior Development Engineer
• Selskap: Kongsberg Maritime Commercial Marine
• Arbeidssted: Ålesund
• Hvor lenge har du vært tillitsvalgt: 7,5 år
• Hvor stor er gruppa du representerer: 60 lokalt i Ålesund, 175 i Norge
1. Hvordan opplever du at den norske samarbeidsmodellen fungerer på din arbeidsplass?
– Vi har et godt samarbeid både med ledelsen og de andre fagforeningene, bl.a. gjennom faste månedlige møter, og jeg opplever at tillitsvalgtes innspill blir verdsatt av ledelsen. I 2015 inngikk vi en ny samarbeidsavtale, der hver fagforening velger en hovedtillitsvalgt som representant i et sentralt bedriftsutvalg. I tillegg er de lokale tillitsvalgte representanter i sine respektive avdelingsutvalg på de ulike lokasjonene.
2. Hva tror du kan utgjøre de alvorligste truslene mot den norske samarbeidsmodellen i fremtiden?
– En lav organisasjonsgrad vil kunne føre til at fagforeningene svekkes og dermed mister gjennomslagskraft. En del rettigheter mange i dag tar for gitt kan falle bort, særlig de som kun er tariffestet og ikke lovfestet, og arbeidstakerne kan på sikt risikere dårligere arbeidsforhold, rettigheter og påvirkningskraft enn hva man har i dag, med økte forskjeller og høyere konfliktnivå i norsk arbeidsliv.
3. Hva har vært mest givende og hva har vært mest utfordrende som tillitsvalgt?
– Da Rolls-Royce Commercial Marine i 2018 ble lagt ut for salg startet et intensivt samarbeid mellom tillitsvalgte på tvers av fagforeninger, noe som med god hjelp av fagforeningene sentralt bl.a. resulterte i møter med næringsministeren, stortingsrepresentanter og lokalpolitikere. Det var givende å se hvor mye vi klarte å utrette sammen, og hvor mye støtte Tekna sentralt har gitt oss i denne perioden.
Vi har vært gjennom flere store nedbemanningsrunder, og det er krevende med saker som går hardt utover enkeltpersoner. Som tillitsvalgt må man prøve å bistå og støtte hvert enkelt medlem så godt man kan, samtidig som man skal påse at bedriften håndterer hver eneste sak på en god og ryddig måte, og følger både norsk regelverk og interne avtaler om utvalgskretser og -kriterier.
Elisabeth Ravndal Jacobsen
• Navn: Elisabeth Ravndal Jacobsen (29)
• Stilling: Rådgiver Samferdsel / Oppdragsleder
• Selskap: Multiconsult Norge AS
• Arbeidssted: Oslo, Skøyen
• Hvor lenge har du vært tillitsvalgt: 4 år
• Hvor stor er gruppa du representerer: 982 medlemmer
1. Hvordan opplever du at den norske samarbeidsmodellen fungerer på din arbeidsplass?
– Jeg opplever at ledelsen i Multiconsult tar de tillitsvalgte på alvor, at de lytter til oss og verdsetter samarbeidet vi har. Vi blir invitert med i drøftelser og medvirkning i både store og små saker som angår bedriftens organisering og medarbeidere. Vi har fått på plass en ny hovedavtale som tydelig gjenspeiler samarbeidsforholdet og sikrer partsforholdene i vår særavtale.
2. Hva tror du kan utgjøre de alvorligste truslene mot den norske samarbeidsmodellen i fremtiden?
– Jeg er blant annet redd at mange medarbeidere ikke er bevisst på viktigheten av å være organisert, og at utvikling i bransjen bidrar til at flere stiller spørsmål til hva tillitsvalgte kan bety i dagens arbeidsliv. Flere regner medlemskapet sitt direkte ut i kroner, og kan risikere å overse fordelen av å være mange, og ta vare på trepartssamarbeidet.
3. Hva har vært mest givende og hva har vært mest utfordrende som tillitsvalgt?
– Jeg synes det har vært givene å kunne delta i drøftinger og forhandlinger på vegne av våre medlemmer, se utfordringer i store saker og kjenne etter hvor skoen trykker hos medlemmene.
Personalsaker kan til tider være noe av det mest utfordrende, da det veldig tydelig påvirker en enkeltperson. Det kan ha en alvorlighet for medarbeideren det gjelder, som man ikke kan la være å ta inn over seg. Likevel oppleves det godt at medlemmene setter pris på støtten de får gjennom oss tillitsvalgte.
Halvor Røsbak Feragen
• Navn: Halvor Røsbak Feragen (42)
• Stilling: Overingeniør, samt 50% frikjøpt Akademikerhovedtillitsvalgt. Verv: leder av Tekna Oslo kommune
• Selskap: Oslo kommune
• Arbeidssted: Oslo kommune
• Hvor lenge har du vært tillitsvalgt: 6 år
• Hvor stor er gruppa du representerer: Ca 500 (øker kontinuerlig).
1. Hvordan opplever du at den norske samarbeidsmodellen fungerer på din arbeidsplass?
– Den norske samarbeidsmodellen er i bruk i variabelt omfang i Oslo kommune. Det er lite forståelse blant mange ledere for nytteverdien av medbestemmelse. Den generelle trenden er at tillitsvalgte blir involvert for lite og for seint, særlig i de store og viktige prosessene. Gang på gang må tillitsvalgte peke på hovedavtalens bestemmelser om medvirkning. Riktignok er det hederlige unntak også.
2. Hva tror du kan utgjøre de alvorligste truslene mot den norske samarbeidsmodellen i fremtiden?
– En av de største truslene i dag er at mange ledere ser ut til å ha en forkjærlighet for internasjonale ledelsesteorier og forskning. Og der finner man fint lite om den norske modellen og norsk næringslivs viktige konkurransefortrinn i forhold til eksempelvis omstillingsevne, arbeidsmiljø og ansattes eierskapsfølelse til sine prosesser. Denne trusselen kommer bare til å øke i årene fremover.
3.Hva har vært mest givende og hva har vært mest utfordrende som tillitsvalgt?
– Noe av det viktigste og mest givende jeg har medvirket til, er godt lokalt tillitsvalgtsamarbeid. Til tross for eventuelle ulikheter, innen eksempelvis lønnspolitikk, står man i mange av de samme utfordringene og mulighetene, og man har et felles brennende ønske om en mest mulig velfungerende arbeidsplass. Også forberedelser til, og gjennomføring av, vellykkede lokale lønnsforhandlinger vil jeg trekke frem.
Størst utfordring er ledelsens manglende vilje til å se, høre og ta tak i interne utfordringer knyttet til utøvd ledelse. Det virker vanligvis viktigere å benekte, avdramatisere eller bortforklare problemer, enn å ta dem på alvor og finne gode løsninger. Også lederes manglende forståelse for, og anerkjennelse av, nytten av medbestemmelse, vil jeg trekke frem som en utfordring.
Trond Wiberg
• Navn: Trond Wiberg (47)
• Stilling: HTV (hovedtillitsvalgt) – heltid. Permisjon stilling som IKT-ansvarlig (multirolle bl.a som virksomhetsarkitekt)
• Selskap: Statens vegvesen
• Arbeidssted: Vegdirektoratet Oslo
• Hvor lenge har du vært tillitsvalgt? 2,5 år som HTV og 10 år som tillitsvalgt
• Hvor stor er gruppa du representerer? 1160 medlemmer
1. Hvordan opplever du at den norske samarbeidsmodellen fungerer på din arbeidsplass?
– Hos Statens vegvesen opplever jeg at vi får god anerkjennelse fra arbeidsgiver i våre roller som tillitsvalgte og verneombud. Vi omtales fra ledelsen som at vi er en del av lederskapet (men vi er ikke ledelsen!). Vi er enige og uenige om mål og prosess i saker – dette er et godt tegn og vil styrke organisasjonens utvikling og retning inn i fremtiden. Det er den tilliten vi har til hverandre som er vår viktigste sosiale kapital. Vi kjenner hverandre!
2. Hva tror du kan utgjøre de alvorligste truslene mot den norske samarbeidsmodellen i fremtiden?
– Den mest alvorlige trusselen mot den norske samarbeidsmodellen i fremtiden må være om vi mister tilliten til hverandre. Jeg legger merke til at den stadig er under press. Og da må vi si i fra!
3. Hva har vært mest givende og hva har vært mest utfordrende som tillitsvalgt?
– Jeg ble tillitsvalgt i 2009 for å lære mer om trepartssamarbeidet og et ønske om å påvirke. Da jeg ble HTV (hovedtillitsvalgt) i 2016, var hovedgrunnen at min organisasjon skal igjennom den største endringen til nå – Sams vegadministrasjon skal legges ned, alle oppgaver som Vegvesenet utfører for Fylkeskommunene på fylkesveiene skal overføres til
Fylkeskommunene. Samtidig er en viktig driver, digitalisering, en stor pådriver for å endre måten Vegvesenet jobber både internt, men aller mest synlig vil være publikumstjenester som Trafikkstasjoner har i dag. Folk kan få utført disse tjenestene hjemmefra og dette endrer behovet for ansatte og antall trafikkstasjoner vi har i dag i Norge.
Det mest givende har vært å se at partssamarbeidet virker godt. Vi har hatt tøffe formelle møter med ledelsen og sammen har vi sørget for at gode beslutninger har blitt tatt, og jeg mener resultatene blir bedre. Det å få klapp på skulderen av medlemmer og tillitsvalgte for den jobben vi gjør på vegne av dem er påfyll av batteriene.
Det er utfordrende å være med på reisen/vokse eller utvikle oss sammen i omstillingsprosjektet Framtidas Vegvesen. Det er mye informasjon og det gjelder å finne en god nok involvering i et kjempeprosjekt der det er «information overflow».
