Unge føler seg utrygge i området

Jeg har et hjerte for Drammen, har selv barn i ungdomsalderen, og er interessert i hvordan fysiske omgivelser og endringer av dem kan gi en økt opplevelse av trygghet. Det sier en av de seks Tekna-medlemmene som tidlig i høst meldte seg til dugnadsprosjektet Trygge Byrom i Drammen som Tekna har tatt initiativet til sammen med Drammen Røde Kors. 

Bakgrunnen var at Drammen Røde Kors har fått mange tilbakemeldinger fra unge som besøker ungdomssenteret Fellesverket nær Strømsø torg om at de vegrer seg for å bevege seg i området av frykt for mobbing, ran og egen sikkerhet. Organisasjonen ønsket å finne ut hvilke grep og tiltak knyttet til for eksempel byrom, trafikk, arkitektur, bygg, park og planter som kunne bidra til følelse av økt trygghet.

Gir av verdifull kompetanse

Til dette søkte de sammen med Tekna etter medlemmer som ville gjøre research, skaffe innsikt, og komme med innspill og konkrete ideer på frivillig basis.

– Prosjektet har kommet i stand som del av en ny form for frivillighet der Tekna som forening ønsker at medlemmer skal engasjere seg i sine lokalmiljøer og bidra i prosjekter der de kan bruke sin kompetanse til samfunnets beste, opplyser prosjektleder for frivillighet i Tekna, Vibeke Vesterhagen.

Slike kan det se ut på kvelden på plassen ved Fellesverket - mørkt og folketomt. (Foto: Sonja Karlsen)

Uten riktig belysning kan innhugg i bygninger fremstå som mørke gjemmesteder. (Foto: Sonja Karlsen)

Da Tekna og Røde Kors søkte etter frivillige til dugnadsprosjektet, meldte seks Tekna-medlemmer seg.

Det var Sigrun Ganz, Jannicke Knutsen, Susanne Gaaren, Sylvia Piamonte Samuelsen, Sonja Karlsen og Andreas Kristian Bjørnnes.

En av dem jobber med IT-arkitektur, mens de andre har yrker der samfunnsplanlegging, samferdsel og landskapsarkitektur, er oppgaver de jobber med til daglig. Den eneste mannen i gruppa er pensjonist. Han har bidratt med sitt nettverk fra tidligere arbeidsliv som plan- og næringssjef i Skedsmo kommune.

Vil gjøre en forskjell

De forteller at de alle har en tilhørighet til Drammen, enten ved at de bor her, har vokst opp eller har gått på skole her. Nå er de voksne, og noen har selv barn som ferdes i Drammen by, både på skoler på dagtid og på fritiden.

I midten av desember presenterte gruppa det de har kommet frem til og overleverte rapporten for arbeidet de har gjort i høst. Det skjedde i lokalene til Drammen Røde Kors som ligger rett ved Fellesverket. I tillegg til representanter fra Røde Kors var også folk fra kommunen og representanter fra næringsforeningen i Drammensregionen og andre interesserte, til stede.

Denne gjengen har bidratt med sine ulike Tekna-kompetanser. Felles er at alle har et hjerte for Drammen. Fra venstre Susanne Gaaren, Sonja Karlsen, Andreas Kristian Bjørnnes, Sylvia Piamonte Samuelsen, Jannicke Knutsen og Sigrun Ganz.

– Vi har alle et hjerte for Drammen. Vi håper Røde Kors kan bruke noe av det vi foreslår, sa deltakerne i Tekna-gruppa.

Sonja Karlsen som er samfunnsplanlegger i et rådgivende ingeniørselskap, har flyttet til Drammen for kort stund siden og var nysgjerrig på hva som foregår i byen og ville kjenne på hvordan livet er her for andre enn henne selv.

– Man ser mye negativt i media om ungdomsmiljøet i Drammen. Jeg synes det er interessant å snakke med dem det gjelder og se om vi kan bruke kompetansen vår til å gjøre en forskjell, sier hun.

Røde Kors og Tekna en god kombinasjon

Andreas Kristian Bjørnnes er også nyinnflyttet til byen og så etter noe som kunne bidra til å gjøre han mer kjent i Drammen til å begynne med.

– Som pensjonist tenkte jeg det kunne være nyttig og interessant å gjøre noe for Røde Kors. Kombinasjonen Tekna og Røde Kors synes jeg er kjempeideelt, sier han.

Prosjektleder innen samferdsel Sigrun Ganz, prosjektleder innen transport Sylvia Samuelsen, landskapsarkitekt Susanne Gaaren, og  IT-arkitekt Jannicke Knutsen var alle  spente på hva forventningen til prosjektet «Trygge byrom» var og om hvordan kompetansen deres kunne bidra til gode løsninger.

– Vi ønsker å øke vår egen kunnskap, og samtidig gjøre en forskjell for andre. Dessuten har vi alle sansen for arbeidet Røde Kors gjør, sa de.

De føyde til at i og med at tre av dem er kollegaer og kjente hverandre fra før var det enkelt å komme raskt i gang med prosjektet. De måtte sette av 3–5 timer per uke på fritiden over cirka tre måneder.

Torgeir Vraas plass preges av anonymitet , dårlige materialer og fysisk forfall. (Foto: Sonja Karlsen)

- Med noen enkle grep kan plassen oppleves mer innbydende, ifølge Tekna-gruppa som har vært i sving. (Foto: Sonja Karlsen)

Innsikt + kunnskap + analyse

– Vi har brukt innsikt og kunnskap fra tidligere, hentet inn ny, satt det sammen og laget analyser. Nå håper vi Røde Kors kan bruke rapporten til å påvirke politikere og andre miljøer til å gjøre tiltak som kan gjøre byen tryggere.

Sylvia Samuelsen forteller at de har intervjuet voksne, ungdommer og aktører i området som næringsforeningen Drammen og Omegn og barneverntjenesten i kommunen.

– Å intervjue ungdommer handlet mye om å få input på hva de egentlig er redde for. Her fikk vi hjelp fra unge frivillige i Røde Kors, til å arrangere et møte med  ungdommene som bruker senteret og få dem til å åpne opp om hva de opplevde. Utsagn fra dem var for eksempel:

• Om jeg ser en gjeng går jeg på andre siden av veien
• Jeg har sett voksne som tar kontakt med ungdommer uten at ungdommene ønsker det
• Det føles tryggere på andre sida av elva, på Bragernes torg.

– Utgangspunktet vårt er at det fysiske miljøet har mye å si for opplevelsen av trygghet. Da kan man jo spørre om hva det er i byrommet på andre siden av elva som gjør at det føles tryggere der, sier Samuelsen.

Susanne Gaaren presenterte et tankekart med konkrete forslag til forbedringer

Tekna-gruppa fikk hjelp til å intervjue unge som bruker Fellesverket av blant annet Hussein, Teja, Ikran og Amanda som er frivillige i senteret på kveldstid.

Hun minnet om at det er mange aktører med ulike interesser og planer i området, men mente at det ikke burde være så vanskelig å få til et samarbeid og plukke opp noen lavthengende frukter ved å gjennomføre enkle tiltak.

Resten av gruppa fulgte opp en og en med å legge fram hva de hadde kommet fram til.

Uorden skaper mer uorden

De fortalte at de startet med å begrense området til 200 meter radius rundt Globusgården på Strømsø i Drammen. Gruppa så på hva som kan påvirke i positiv eller negativ forstand i dette området. Byggingen av ny jernbanestasjon og ny bybru ble nevnt som midlertidige byggeplasser som skaper bakevjer.

– Selv om trygghet er subjektivt, er det en del fysiske elementer som kan påvirke følelsen. Midlertidige byggeplasser ser ofte utrivelige ut og kan skape noen mørke kriker og kroker med skjermede fluktruter for folk med negative hensikter, sa en av dem.

Hun føyde til at hvis et område først begynner å forfalle har det ofte en forsterkende virkning.

–  Uorden skaper mer uorden og kriminalitet tiltrekker mer kriminalitet. Motsatt tiltrekker positive ting i miljøet til seg positive handlinger. Folketomme områder og preg av anonymitet er negativt. Folk tiltrekkes av folk.

Les også:

Om hvordan fem Tekna-medlemmer hjalp DNT.

Susanne Gaaren dro tilhørerne gjennom tankekart med mulige konkrete tiltak. Forhold hun nevnte  som kan gi opplevd utrygghet kan være for lite grønne felter, skjermede fluktruter, mangel på riktig belysning, mangel på møteplasser, dårlige materialer (bedre med naturstein enn betongheller), gjemmesteder, preg av anonymitet, folketomme områder og fysisk forfall.

For Torgeir Vraas plass der Fellesverket ligger, pekte hun på at bilparkering hindrer utsikt inn til plassen.

– Mulige tiltak kan være å fjerne p-plasser, og ivareta sikt ved å trekke forbindelseslinjer til andre deler av byen. Det kan gjøre at flere kommer hit, man kan koble området til museumsparken. Kunst og spennende lekeapparater kan lokke folk til området. Utemøblementer og enkle tiltak som å legge treverk på kantsteiner gjør dem mer innbydende å sette seg på. Riktig fasadebelysning som markerer inngangspartier kan gjøre at man føler at noen følger med.

Gaaren minte om at det allerede er positive ting i området som kveldsåpen kolonialbutikk. Det skal kanskje bare noe få enkle tiltak til for å gjøre opplevelsen bedre.

Ifølge Tekna-gruppa representerer ungdommene en kjemperessurs, nå og i fremtiden. De håpet ungdommene som bruker Fellesverket kan involveres i det videre arbeidet.

 – Vi gir ikke svaret, for det er mange aktører i et slikt byrom. Koordinering er en utfordring og har alltid vært det, men vi håper at dette kan gi noen ideer til enkle tiltak, lavthengende frukter som ikke krever mye å få til, sa Sylvia Samuelsen.

Røde Kors fortsetter prosessen

Leveransen fra de Tekna-frivillige vil inngå i innsiktsarbeidet til Drammen Røde Kors og gi kunnskapsgrunnlag de kan spille inn til samarbeidspartnere, eiendomsforvaltere, politikere, politiet og andre relevante aktører.

Daglig leder i Drammen Røde Kors Marie Stenstadvold takket Tekna-gruppa for all tiden og engasjementet de har brukt på prosjektet.

– Det er veldig viktig for oss å snakke for ungdommen og drammensere og være med på ulike nettverk. Vi kommer ikke til å la dette arbeidet dere har gjort gå i glemmeboken. Vi kommer til å gjøre det vi kan for å bringe dette arbeidet videre i ulike kanaler, sa hun.