Hei, det ser ut som du bruker en utdatert nettleser. Vi anbefaler at du har siste versjon av nettleseren installert. Tekna.no støtter blant annet Edge, Firefox, Google Chrome, Safari og Opera. Dersom du ikke har mulighet til å oppdatere nettleseren til siste versjon, kan du laste ned andre nettlesere her: http://browsehappy.com
Hopp til innhold
Elisabeth Nøst

UGLESETT BRANSJE: Elisabeth jobber i en bransje hun mener er litt uglesett i samfunnsdebatten.

Ukas Tekna-medlem: – Kanskje jeg kunne hatt en mer «opp i skyene» karriere om jeg hadde satt meg store hårete mål

– Lærere og journalister burde kunne mer om realfag.

Hver uke stiller vi de samme 10 spørsmålene til ulike Tekna-medlem. Denne uka er det Elisabeth Nøst (57) sin tur:

Utdanning: Master og doktorgrad i fluidmekanikk ved universitetet i Oslo.

Yrke: Du kan kalle meg en slags rådgiver i digital forretningsutvikling. Jeg jobber i TechnipFMC på Lysaker i Norge.

– Hva er morgenrutinen din?

– Jeg må ha en kaffekopp om morran, uansett om jeg bare spiser litt frokost og drar rett på jobb, eller om det blir noe trening før jeg drar på jobben.

– Hvordan ser en vanlig arbeidsdag ut for deg?

 – Jeg jobber i en digitaliseringsenhet i TechnipFMC hvor vi har en gjeng med engasjerte digitale produkt- og tjenestedesignere, programvareutviklere og dataforskere som utvikler skybaserte tjenester på en moderne, smidig og brukersentrisk måte.

Min rolle en å finne ideer som vi ønsker å utvikle videre. De vi velger bør ha potensiale for å gi utbytte for selskapet i form av økt effektivisering, vekst i og/eller gi nye forretningsmuligheter. Samtidig er det ønskelig fra vår side at vi kan forske i ny digital teknologi som for eksempel «event based» arkitektur som vi har nettopp tatt i bruk i en av produktene vi jobber med. Digital innovasjon er altså tema. 

Så i løpet av dagen, er det  mange samtaler med folk fra forretningsenhetene, jeg arrangere workshoper, gir presentasjoner, osv. Arbeidsdagene mine er veldig varierte. 

Les også: Ukas Tekna-medlem: - Jeg kjenner jeg blir provosert

– Hva jobber du med akkurat nå?

– Akkurat nå er driver jeg og forbereder en «Discovery & Framing» oppstartsworkshop for et nytt digitalt initiativ, vi utforsker og setter rammer rundt problemstillingen man ønsker en løsning på.  Istedenfor å skrive meterlange spesifikasjoner, identifiserer vi reelle problemstillinger for reelle brukere.  Vi setter opp en teori og finner en en hypotese på hvordan vi skal løse problemet. Det er dette vi gjør i denne oppstartsworkshopen.

Så er det opp til våre balanserte teams eller de såkalte squads med designere, programvareutviklere, dataforskere og produktledere, å ta dette initiativet videre.

Teamene lager den minste  mulige programvaresnutten som er nødvendig for å teste hypotesen. Kode blir produsert og brukere blir observert på hvordan de samhandler med den nye digitale tjenesten. Disse brukerobservasjonene gir grunnlaget for å finne ut om programvaren fungerer som antatt og dermed til å forbedre den eller eventuelt stanse hele initiativet om ting ikke fungerte som det skulle. Dette gjør vi gang ,på gang, på gang i små og raske gjentakelser som vi lærer fra og bruker videre i å utvikle de digitale tjenestene.

Hensikten med denne smidige brukersentrerte måten å utvikle programvare på, er å redusere risiko for å utvikle produkter som brukerene ikke trenger eller ikke vil bruke. Det er utviklet mye dårlig programvare gjennom tidene!

– Hva er din sterkeste egenskap i jobben?

– Min hovedoppgave er å finne de problemstillingene som kan gi mest mulige fordeler for oss, altså som kan gi best mulige innvirkninger for selskapet. I og med min naturfaglige bakgrunn og mange år i jobb, har jeg en lang erfaring der jeg lettere forstår hvilke problemer som finnes i bedriften eller hos våre kunder og underleverandører. Jeg har nok også en god egenskap i å danne nettverk samt koble folk med lignende utfordringer.

Dessuten, er jeg veldig "fan" av metodikken der «evidencing» står sentralt med avgjørelser som er basert på resultat av testing og eksperimenter og ikke bare personlige meninger og synsinger. Dette sammenfaller med forskningssteori som jeg praktiserte mye da jeg jobbet som forsker og den hypotetisk deduktive metode som vi lærte på universitetet.

Les også: Ukas Tekna-medlem: – Ble overrasket over at Operatunnelen ikke er en tunnel

– Hva er det morsomste/rareste du har opplevd i jobben?

– Jeg har det morsomt på jobben hver dag. Jobbe sammen med folk i team, bruke vår kollektive kunnskap, finne og utforske nye smarte måter å jobbe på, jobbe i et mangfoldig miljø med mange unge, engasjerte, flinke kollegaer  betyr alt for min jobbe hverdag

Spesielt, når vi har arrangert heldagsworkshoper og deltagerne har lært mye nytt, vært engasjerte og at folk har det gøy. Dette er nemlig ikke vanlige måter å ha møter og workshoper på i et ganske så tradisjonelt ingeniør og produksjonsselskap.

– Hvorfor valgte du dette yrket?

– Jeg synes naturfag var gøy på skolen, kanskje fordi jeg mestret det.  Jeg har egentlig bare tatt ting som det kommer, og veien framover er blitt til ettersom tiden har gått, der mulighetene har åpnet seg etterhvert.

Det høres kanskje flåsete ut, men det er riktig. Kanskje jeg kunne hatt en mer «opp i skyene» karriere om jeg hadde satt meg store hårete mål. Men, sånn er ikke jeg. Mestring, der veien er målet, er nok mer min greie.

– Hvorfor fagorganiserte du deg? 

– Jeg tenker det er trygghet. Dessuten, jobbet jeg en periode i Saga Petroleum ASA på nittitallet og var berørt av  sammenslåingen med Norsk Hydro i år 2000. Jeg tror det var da jeg fagorganiserte meg. Viktig å kunne ha en partner å gå til i situasjoner der man trenger det, dessuten står en ikke alene i vanskelige tider.  Nå om dagen er det pensjon jeg kanskje burde tenke mer på og da er det fint å ha Tekna der.

Les også: Ukas Tekna-medlem: Andreas Wahl ble ringt opp av mexicansk morgenradio

– Hvordan kan vi best rekruttere barn og unge til å velge realfag? 

– Jeg tenker at den viktigste jobben lærere på skolen har, er å hjelpe de unge å finne fram til noe de liker og synes er gøy. Da kommer motivasjon og med den mestringsfølelsen som er så viktig. Alle unge fortjener å oppleve det.

En av lærernes hovedoppgave burde dermed være å finne fram til det som motiverer elevene. Dette gjelder uansett om det er realfag eller andre fag. Jeg tenker at lærere  (og kanskje også  journalister) burde kunnet mer om realfag, for å kunne dyrke «realfags-frøene» i tidligere alder og være mindre “unskilled and unaware” om betydningen av realfag i velferdssamfunnet vårt. 

– Hva ser du på som den største utfordringen for din bransje? 

– Olje- og gassindustrien er jo veldig «uglesett» i dagens debatt om menneskeskapte klimaendringer. Så det blir spennende å følge med på hvordan dette påvirker bransjen, ikke bare i Norge, men også globalt i årene framover. Ellers, tror jeg kunnskap om denne bransjen hos befolkningen generelt kunne vært bedre.

– Hvordan tror du yrket ditt ser ut om 10 år?

– Brukersentrert og smidig utvikling  av tjenester blir bare mer og mer aktuelt. Kobler man det sammen med ulike andre fagområder og  domenekunnskap i tverrfaglige team, er mulighetene veldig mange framover. Man må alltid være forberedt på endring og ikke tro at ting skal være det samme for alltid. Da har man  den rette innstillingen. Jeg hadde ikke drevet med det jeg gjør i dag om jeg ikke hadde vært endringsvillig og samtidig opptatt av å ha det gøy underveis.