Ukas Tekna-medlem: Jørgen (36) skulle ønske Tekna fokuserte enda mer på å få inn utviklere i organisasjonen
– Jeg har følt veldig på at jeg ikke helt passer inn i Tekna.
Hver uke stiller vi de samme 10 spørsmålene til ulike Tekna-medlem. Denne uka er det Jørgen Jacobsens tur:
Utdanning: Master i informatikk / interaksjonsdesign fra Universitetet i Oslo.
Yrke: Tech lead og fagredaktør for kode24.no.
– Hva er morgenrutinen din?
– Som tobarnsfar med små barn har jeg en ganske hektisk morgen med vriompeiser som skal kles på og kjøres til barnehagen. Dagen starter som regel rundt 06:00 når jeg blir vekt av telefonalarmen som jeg har satt på kun during, i håp om at barna skal sove en halvtime til.
Før jeg drar hjemmefra sjekker jeg som regel jobb-slacken, og da hovedsakelig kanalen #utvikling, for å forsikre meg om at noen ikke har pushet ny kode som totalt brekker kode24. Heldigvis har ikke det skjedde ennå 🙂
Så durer jeg inn til Aller sitt kontor på Hasle i min litt slitne og halvbulka Nissan Leaf, mens jeg hører på podcasten The Retro Hour, hvor de som oftest intervjuer en eller annen amerikaner om Commodore 64-greier.
På kontoret kobler jeg opp min MacBook Pro 13” med den irriterende LED-display-stripa med digital escape og sjekker e-poster, facebook, og om koden jeg bestemte meg for å legge ut i produksjon halv ti kvelden før fortsatt funker.
Til slutt ser jeg over listen med punkter i notatboka mi fra dagen før, og tar redaksjonelt morgenmøte med redaktør Ole Petter B. Stokke 08:30.
– Hvordan ser en vanlig arbeidsdag ut for deg?
– Dagene mine er ganske varierte, siden jeg sjonglerer mellom roller som utvikler og journalist. I det siste har jeg jobbet intenst med å få ferdig kodekalenderen på kode24. en julekalender med daglige oppgaver man løser og får poeng. Det er et ganske omfattende system med innlogging, mye data som lagres på kryss og tvers, samt en falsk dataterminal hvor oppgavene skal løses.
Når jeg utvikler kalenderen går jeg ofte inn i det som utviklere kaller sonen. Jeg blir helt oppslukt og enser ingenting rundt meg. Det har nok å gjøre med at man skal ha oppe 4-5 filer med programmeringskode samtidig og holde oversikt over hvordan de kommuniserer med hverandre. Da sitter jeg gjerne med hodetelefoner på, hører på noe gammal 90-talls-rap fra New York, og glemmer å spise lunsj.
Om jeg jobber med saker til kode24 mailer jeg enten folk spørsmål, eller skriver saker direkte inn i vårt publiseringssystem Labrador. Av og til drar jeg også på besøk til arbeidsplasser for å intervjue folk om hva de bygger og hvordan de jobber. I klassisk “hjemme hos-reportasje i Se & Hør”-stil.
– Hva jobber du med akkurat nå?
– Akkurat nå jobber jeg med en sak om de mest produktive utviklerne i Norge. De fleste utviklerne i Norge oppbevarer koden sin på en tjeneste som heter Github, basert på versjonshåndterings-systemet Git – utviklet av Linux-skaper Linus Torvalds. På Github finnes det en toppliste som viser hvem som sender inn mest ny kode, og det er den jeg tar utgangspunkt i.
Det er en morsom måte å få snakket med utviklere rundt omkring i landet. På topp finner man en lærer i Telemark Fylkeskommune.
Les også: Ukas Teknamedlem: Bernt Nilsen (61) har knekt koden for å få unge interessert i realfag
– Hva er din sterkeste egenskap i jobben?
– Selvskryt er vel ikke noe vi nordmenn er veldig glad i, men la gå. Min beste egenskap tror jeg er at jeg har mye ideer og tanker om ting, og ikke er spesielt redd for å prøve ut nye ting. Det var sånn vi endte opp med å lage kode24!
Det er også hemmeligheten til å ikke stagnere som utvikler. Man må være villig til å lære nye ting hele tiden, og man må være villig til å føle seg som idiot i perioder, når man lærer nye ting.
Nå vil nok min kollega og kode24-redaktør Ole Petter si at jeg er litt i overkant optimistisk av og til. Jeg er nok en såkalt tidsoptimist, som hele tiden tror jeg har bedre tid til å gjøre ting, enn jeg egentlig har.
Derfor har vi en fin balanse i kode24 hvor Ole Petter har orden i rekkene, mens jeg nok henger mer ut vinduet og prøver å tøye strikken.
– Hva er det morsomste/rareste du har opplevd i jobben?
– Godt spørsmål. Her om dagen kom faktisk en leser innom med julegave til oss, det var ganske stas. Ellers er nok artikkelen vi fikk på trykk i Porsgrunn Dagblad – min barndoms lokalavis – ganske høyt opp på lista. I påsken kjørte vi nemlig en god gammeldags påskekrim på kode24.no, hvor temaet var at Porsgrunn kommune hadde blitt hacket. Vi ba leserne våre løse opp i mysteriet, som omfattet falske nettsider for Porsgrunn kommune, en bitter hacker-sønn som hadde flyttet til Skien og mye tøys og fjas.
Vi sendte en pressemelding til Porsgrunn Dagblad og de bet på. Siden lokalavisa helst dekte barn som drev med sport på 90-tallet hadde jeg aldri hatt fjeset mitt i avisa før, så det kjentes stas at datanerder endelig ble tatt inn i varmen i Porsgrunn i 2019.
– Hvorfor valgte du dette yrket?
– Si det. Jeg kom egentlig inn på Westerdals i Oslo, og skulle bli grafisk designer. Men så fant jeg ut at jeg heller skulle bli noe mer “ordentlig”, og tok en restplass på Informatikk ved Universitet i Oslo istedenfor. Det var et rimelig vanskelig studie synes jeg, og jeg slet en lang periode med usikkerhet om jeg burde slutte.
Så kom jeg tilfeldigvis over en bok som heter “The Design of Everyday Things” av amerikaneren Donald Norman i en flyplass-kiosk. En helt fabelaktig bok som bokstavelig talt endret synet mitt på verden og tingene vi omgir oss med. Det viste seg at Donald Norman er en av de viktigste figurene innen fagfeltet menneske-maskin-interaksjon, som handler om hvordan vi bruker datasystemer og hvordan man utformer den for at flest folk skal forstå dem.
Det førte til at jeg skrev masteroppgave innen interaksjonsdesign under Jo Herstad, en av de flinkeste på feltet her til lands.
Jeg prøvde meg som interaksjonsdesigner i noen år etter, men så fant jeg ut at jeg fikk utrettet mer om jeg jobbet som utvikler, derfor omskolerte jeg meg til det. Så pitchet jeg ideen om kode24 – en nettavis for utviklere – internt i Aller i 2017 sammen med Ole Petter, og var plutselig i en rolle som journalist.
– Hvorfor fagorganiserte du deg?
– Det var på grunn av en sak i 2008 hvor ansatte i Funcom kritiserte bedriften for arbeidsforholdene. De ansatte var organisert i El og IT-forbundet, som tok saken videre. Hvorfor jeg valgte Tekna er jeg mer usikker på. Både mamma og pappa var organisert i Tekna siden de begge studerte på NTNU, og Tekna føltes som det riktig valget når man har mastergrad.
Hvorvidt jeg har fått så mye bruk for det i arbeidslivet er jeg usikker på. Tekna har jo noen fantastiske avtaler som jeg nyter godt av. Utviklere er dessverre ikke så flinke til å organisere seg, og jeg treffer sjelden på kollegaer som er organisert, og enda sjeldnere noen er organisert i Tekna.
Jeg skulle ønske Tekna fokuserte enda mer på å få inn utviklere i organisasjonen, og være mer tilstede for dem som ikke har studert på NTNU. Jeg har følt veldig på at jeg ikke helt passer inn i Tekna, selv om jeg synes det er en tøff organisasjon å være medlem i.
Jeg ønsker meg mer utvikler-stoff i Tekna-magasinet! Og mindre prosess-industri-babbel.
– Hvordan kan vi best rekruttere barn og unge til å velge realfag?
– Selv har jeg aldri vært spesielt god i realfag, og kom meg gjennom 3MX på videregående med et nødskrik.
Det har sikkert skjedd mye siden jeg gikk på videregående i 2002, men jeg tror hele fagfeltet trenger et paradigmeskifte. Mer fokus på kreativ anvendelse og praktisk effekt, så kommer interessen. Ungdom må forstå hva fagfeltet kan brukes til, ikke bare undervises i abstrakte puggeoppgaver.
Jeg satt alt for ofte på skolebenken og tenkte “hva skal jeg med dette, hva kan det brukes til?”, og mistet interessen. Dagens ungdom har nok enda lavere oppmerksomhets-terskel enn meg, men det finnes utrolig mange flinke og kreative ungdom der ute som hadde elsket å drive med utvikling. Det er tross alt et kreativt håndverk.
Les også: Ukas Tekna-medlem: Annika (39) skulle egentlig jobbe med vulkaner
– Hva ser du på som den største utfordringen for din bransje?
– Det kan se ut som utfordringen er at vi trenger flere folk. Ingen bedrifter klarer å ansette nok folk og tyr til utenlandsk arbeidskraft. Det er selvfølgelig gode nyheter for arbeidstakere, som kan kreve høye lønninger og goder.
Personlig synes jeg det er alt for mye konsulent-basert utvikling i Norge. Jeg vil slå et slag for fast ansettelse i bedrifter hvor man kan følge et produktløp over tid. Det er en uting at staten og andre store bedrifter oppbemanner og nedbemanner stadig vekk med skyhøye utgifter, istedenfor å ha faste ansatte som har skikkelig eierskap til produktene.
– Hvordan tror du yrket ditt ser ut om 10 år?
– Det er nok en klisje, men jeg tror vi kommer til å satse mer og mer på mobile platformer, og dropper mer og mer fokus på desktop og PC-løsninger. I journalistikken er det helt andre utfordringer, som går på digitalisering av innhold og at lønnsomheten fra papiravisene ikke har blitt overført til nett.
De fleste sloss om en bit av annonsekroner-kaka, mot storaktører som Facebook og Google. I kode24 har vi heldigvis satset på stillingsannonser ut mot en bransje, og kan foreløpig blåse i både Google og Facebook.