Ukas Tekna-medlem: Christian (37) tok jobbtest på ungdomsskolen: – Resultatet kunne ikke vært tydeligere

Hver uke stiller vi de samme 10 spørsmålene til ulike Tekna-medlem. Denne uka er det Christian Schwanborg Ellefsens tur:

Utdanning: M.Sc Prosessteknologi, B.Sc Maskiningeniør.

Yrke: ProsjektlederBane NOR, Planprosjekter.

– Hva er morgenrutinen din?

– Har vekkeklokka på 05:30, og slumring til nærmere kl 06 er ikke uvanlig. Dusjer, spiser frokost, pusser tenner og setter meg i bilen kl 07:00. Kjører 3 km og tar toget fra Lier stasjon kl 07:11 til Oslo. Takket være at det aldri er kø i Lier om morgenen, så går dette fint hver dag.

– Hvordan ser en vanlig arbeidsdag ut for deg?

– Dagene er varierte og hva som skjer avhenger av hvilken fase prosjektet er i. Som prosjektleder har jeg blant annet ansvaret for at prosjektet har fremdrift i henhold til plan, at prosjektleveransen vil nå de effektmålene som er satt, og at budsjettet overholdes. Prosjekteringen utføres som oftest av eksterne rådgivere. Arbeidsdagene innebærer oppfølging av leverandør, interne avklaringsmøter, og kontakt med andre offentlig etater og kommuner.

– Hva jobber du med akkurat nå?

– Nå er jeg prosjektleder for Løten kryssingsspor og Kirkenær kryssingsspor på henholdsvis Rørosbanen og Solørbanen.

Mesteparten av jernbanen i Norge er enkeltsporet. For å kunne kjøre tog i begge retninger samtidig på en enkeltsporet banestrekning så trengs det kryssingsspor. Kryssingsspor kan ses på som en kort dobbeltsporet strekning der det ene toget kjører inn på avvikssporet og venter der, mens det motgående toget passerer. Deretter kjører toget som har ventet på avvikssporet ut på hovedsporet igjen. Kryssingsspor er vanligvis plassert med jevne mellomrom på en banestrekning. Kryssporene på Løten og Kirkenær skal forlenges for å kunne håndtere tog på minst 740 meter.

Dette vil gi banene en større kapasitet og føre til at mer gods kan transporteres på jernbanen.

– Hva er din sterkeste egenskap i jobben?

– Mine varierte erfaringer er min sterkeste egenskap i jobben. Erfaring fra ulike prosjektroller og bransjer ser jeg på som min styrke ved ledelse av prosjekter.

I løpet av mine 15 år som ingeniør og sivilingeniør har jeg erfaring med prosessoptimalisering og vedlikehold i legemiddelindustrien,
planlegging og prosjektering samferdselsanlegg, byggeoppfølging av T-bane, samt konstruksjon av jernbanemateriell.
Rollene har vært prosjektleder, rådgivende ingeniør og maskiningeniør.

– Hva er det morsomste/rareste du har opplevd i jobben?

– Det morsomste jeg har opplevd var da jeg arrangerte dansk nasjonaldagsfeiring på norskemåten i Danmark. Dette skjedde da jeg var utstasjonert på firmaets kontor i København. I forkant av nasjonaldagen i Danmark fikk jeg høre at danskene ikke feirer sin nasjonaldag slik vi gjør, og at alle er på jobb (!). Jeg bestilte derfor to store marsipankaker preget med det danske flagget. Jeg kom tidlig på jobb den dagen og pyntet hele kontoret med mange danske flagg, og fylte opp glass med champagne til alle. Dette ble tatt veldig godt imot, og vi hadde en kjempefin feiring av dansk nasjonaldag.

– Hvorfor valgte du dette yrket?

– Jeg har alltid vært interessert i teknikk. Fikk tidlig interessen for å finne ut hvordan ting fungerer.
Det var et helt naturlig valg for meg å bli ingeniør. Tok en test på ungdomsskolen som skulle gi indikasjon
på hva man burde bli, testresultatet kunne nesten ikke bli tydeligere på at ingeniørfag var min retning.

Jeg har aldri angret på valget. Å være ingeniør gir mange spennende og varierte utfordringer.

– Hvorfor fagorganiserte du deg?

– For å skape nettverk innenfor mitt fag, støtte arbeidet med rettigheter i arbeidslivet og mulighet for juridisk bistand ved behov.

– Hvordan kan vi best rekruttere barn og unge til å velge realfag?

– Å være god i realfag gir deg ikke bare verktøy som er viktige i arbeidslivet, men i livet generelt.
Ved å beherske matematikk godt så kan du enklere vurdere om tilbudene du får i banken, i butikken, på treningssentret og lignende, er gode eller ikke. Mange tilbud fremstilles som svært gode, men når man regner litt på det så er kanskje det ordinære tilbudet til konkurrenten like bra eller bedre.

Mangel på kunnskap om spesielt rente kan føre mange ut i vanskelige situasjoner med tanke på kreditt- og forbrukslån.
Dette kan være gode argumenter for å øke interessen rundt realfag.

– Hva ser du på som den største utfordringen for din bransje?

– Innenfor samferdsel ser jeg for meg at det vil være et stort behov i mange år fremover.
Det vil være behov for økning av kapasitet, samt vedlikehold av eksisterende infrastruktur.

Det er uansett fornuftig å alltid være omstillingsdyktig, da prioriteringen av hva Norge AS skal investere i kan endres.

– Hvordan tror du yrket ditt ser ut om 10 år?

– Jeg ser for meg at digitale planleggingsverktøy som BIM (bygningsinformasjonsmodellering) vil bli benyttet i enda større grad enn i dag.
Digitalisering vil nok ha festet et god grep om bransjen om 10 år, både innenfor planlegging, drift og vedlikehold.