Ukas Tekna-medlem: – Kanskje vi burde invitere flere realfagselever på jobben?

Hver uke stiller vi de samme 10 spørsmålene til ulike Tekna-medlemmer. Denne uka er det Anne Serine Ognedals (40) tur:

Utdanning: Jeg er maskiningeniør fra Produktutvikling og Produksjon på NTNU. Derfra har jeg også en doktorgrad på temaet “Store deformasjoner i plastmaterialer". 

Yrke: Jeg jobber med produktutvikling i en tidlig-fase startup som heter Resani.

– Hva er morgenrutinen din?

– Det er som om gravitasjonen er ekstra sterk i huset vårt om morgenen i hverdagene. Ungene ligger som limt fast i sengen og lurer på om det virkelig er ny morgen. Men så sier det pang, og så er vi i gang i et høyt tempo som varer dagen ut. Mannen min og jeg veksler litt på hvem som stikker tidlig til jobb, og hvem som er hjemme og sender ungene til skolen. Jeg har kort vei til jobb, så hvis jeg har tid, foretrekker jeg å jogge. Hvis ikke bruker jeg sykkel.

– Det er som om gravitasjonen er ekstra sterk i huset vårt om morgenen i hverdagene.

– Hvordan ser en vanlig arbeidsdag ut for deg?

– Jeg starter dagen med en kaffekopp i prototypeverkstedet sammen med en kollega. Der ser vi på delene vi har printet i løpet av natten, diskuterer om noe må endres, og så planlegger vi dagen som kommer. I en liten startup som Resani er det ingen dager som er like. Det blir en del CAD, 3D-printing, skruing, lodding og mekking siden vi bygger alle prototypene våre her på verkstedet. Som alle andre i firmaet, bruker jeg mye tid på å forstå brukerne våre. I tillegg blir det pitching, formidling, planlegging av både tid og penger og alt annet som man må forholde seg til i en liten bedrift. Det eneste som er likt for hver dag er at jeg løser problemer sammen med skikkelig smarte folk fra ulike fagdisipliner. Jammen er det sosialt å være ingeniør!

– Hva jobber du med akkurat nå?

– Resani utvikler et sanntids analyseverktøy for håndhygiene. Vi har utvikle egne, mer effektive, håndsprit-dispensere som rengjør hender og sender data til skyen. Jeg er maskiningeniør, så jeg jobber med hardwaredelen av konseptet vårt. Akkurat nå er jeg med på å bygge en ny serie med demo-dispensere som skal installeres på et sykehjem på Østlandet. Jeg ser også på hvordan vi skal skalere opp produksjonen sånn at vi kan få levert enda flere dispensere så snart som mulig.

– Hva gjør du for å bidra til bærekraft - smått eller stort?

– Har man god håndhygiene, reduserer man sykdom. Det i seg selv er positivt i et bærekraftsperspektiv. For eksempel: Klarer vi å redusere antall sykehusassosierte infeksjoner, og få ned antall liggedøgn på et sykehus, er det ikke bare positivt for pasientene, men også i klimaregnskapet.

– I det daglige prøver jeg å gjøre mange små bærekraftige valg. Det kan være å velge en lokal produsent, velge mest mulig klimavennlige materialer eller tilrettelegge for reparasjon og gjennvinning. Jeg tror at at summen av alle disse små valgene til sammen blir et stort positivt bidrag.

– Hva er det morsomste/rareste du har opplevd i jobben?

– Det morsomste jeg har opplevd var gaven jeg fikk da jeg sluttet i den forrige jobben min i Laerdal Medical. Da hadde kollegaene mine bygd hånddesinfeksjonsmaskin som var formet som hodet til en mann. Håndspriten ble skutt ut med et nys gjennom nesen til “mannen”.

– Det var en god oppmuntring å få, for det ble en del grining de siste dagene i den jobben. Jeg synes det var skikkelig leit å forlate kjekke folk og givende arbeidsoppgaver. Men det å prøve seg i en startup stod på bucket-lista mi, så da muligheten bød seg, var det bare å hoppe på. Det angrer jeg ikke på. Nå har jeg det minst like kjekt i ny jobb!

– Hvorfor valgte du dette yrket?

– Jeg har alltid vært glad i å bygge ting, og skape noe fysisk. Da jeg som ungdom forstod at det går an å ha det som yrke ble jeg skikkelig glad! Jeg hadde lyst til å bygge ting og få den gode opplevelsen av at de fungerer. Som voksen produktutvikler vet jeg nå at disse tingene kanskje må bygges flere ganger for at de skal fungere virkelig bra. Nå er det en del av moroa.

– Hvorfor fagorganiserte du deg?

– Jeg har vært Tekna-medlem siden jeg var student. På grunn av alle fordelene har jeg bare fortsatt å være medlem.

– Hvordan kan vi best rekruttere barn og unge til å velge realfag?

– Det kan vi gjøre gjennom å vise anvendelsen av fagene. Det er en kjent sak for alle Tekna-medlemmer at ingeniører har det gøy på jobb. La oss vise det til barn og unge også!

– Helt fra barna er små kan vi vise hva vi holder på med, hvordan vi løser problemer og snakke om hva som gjør at vi trives så godt i jobben. Vi bør vise dem koblingen mellom teori og praksis. Kanskje burde alle ta litt ansvar og invitere realfagselever på besøk for å demonstrere hvilke muligheter som finnes. La oss også heie på dem som gidder å bruke noen ekstra timer på skolebenken for å lære seg realfag.

– Hvis du kunne stilt ett spørsmål til en historisk person, hvem hadde dette vært, og hva hadde du spurt om?

– Jeg hadde spurt Florence Nightingale: “Vil du komme og jobbe med oss?”. Florence Nightningale brukte statistikk og datavisualisering for å fortelle historier om hvilke tiltak som måtte gjøres for å forhindre sykdom. Det er jo akkurat som oss i Resani. Vi samler data, finner mønster, og gir brukerne våre en forståelse av situasjonen. Det hadde vært helt mega å ha Florence som kollega.

– Hvordan tror du yrket ditt ser ut om 10 år?

– Det er vel ikke veldig kreativt av meg å tenke at vi om 10 år bruker kunstig intelligens i store deler av produktutviklingsforløpet. Det blir spennende å se hvor integrert KI blir i arbeidshverdagen vår, hvor raskt det skjer og hvor langt det kan ta oss. Det kommer til å gå raskere enn 10 år.

– Vi kommer til å ha større mangfold og enda mer samarbeid på kryss av fagdisipliner. Mange av dagens problemer lar seg ikke løse av et klokt hode alene. Vi må jobbe sammen. Slik vil det nok, i enda sterkere grad, være om 10 år. Jeg håper at vi ikke trenger å prate om bærekraft om 10 år, fordi det har blitt så selvfølgelig at alt vi driver med er bærekraftig uansett. Og at vi sitter her, om 10 år, og sier «tenk så dumme vi var som belastet kloden på den måten».