Ukas Tekna-medlem: – Jeg hadde lyst til å bli en oppfinner
– Etter hvert valgte jeg styrkeberegninger og kompositt fordi det var litt spesielt og spennende, sier Hallvard Tyldum.
Hver uke stiller vi de samme 10 spørsmålene til ulike Tekna-medlemmer. Denne uka er det Hallvard Tyldums (41) tur:
Utdanning: MSc Produktutvikling og produksjon fra NTNU i Trondheim.
Yrke: Utviklingsleder for Vello Nordic AS og Winding Technology AS to selskap i Spilkagruppen.
– Hva er morgenrutinen din?
– Jeg starter dagen med å få ungene opp av senga, lage matpakker og se de av gårde på skolen og en halvtimes kjøretur til jobben. Hører på radio eller musikk eller prøver å få tatt en telefon på veien.
– De siste årene har vi produsert skroget til Propulse NTNU sine raketter.
– Hvordan ser en vanlig arbeidsdag ut for deg?
– De to selskapene jeg jobber for produserer henholdsvis komposittprofiler og viklede produkt i glass og karbonfiberkompositt. Omtrent alt vi lager er kundespesifikt og mitt ansvar er å følge opp nye kunder og hjelpe de med å designe produkt som passer for vår produksjon og utvikling av interne prosesser. Kundene kommer fra mange forskjellige bransjer så vi må forstå deres krav og samarbeide med de om materialvalg, gjøre styrkeberegninger, verktøydesign og kalkulere pris.
– Det blir og en del møter med produksjon, underleverandører og salg så vi får sydd sammen en riktig pakke. Vi har all produksjon lokalt så trenger jeg et avbrekk fra pc'n tar jeg meg en runde i produksjonen, det er veldig gøy å se at det en tegner på blir til noe fysisk og så får man høre hva som fungerer og ikke fungerer.
Les også: Ukas Tekna-medlem: Designet verdens største livbåt
– Hva jobber du med akkurat nå?
– Forskjellige prosjekter jeg jobber med nå for tiden er innkapsling av store permanent magnet-motorer som skal stå i sjøvann, antennedeksler for kommunikasjonstårn, forsterkningselement til spesialkabler/umbilicals og en del nye dør og vindusprofiler. Internt jobber vi med å videreutvikle prosessene våre med bedre overvåkning og temperaturstyring når kompositten skal herde og forskjellige andre tiltak for å øke kapasiteten.
– Vi er også med i et flerårig prosjekt sammen med Sintef og et par andre bedrifter der vi ser på om det er mulig å bruke noe resirkulert kompositt inn i vår produksjon.
– Hva gjør du for å bidra til bærekraft - smått eller stort?
– Komposittmaterialer har lang levetid og våre kunder bruker de for å lage bedre isolerte dører og lettere og mer energieffektive transportløsninger, så det er vel det store bildet. I det små så prøver jeg å ikke ha for stort forbruk, men jeg tar det nok dessverre igjen i reising i jobb og privat.
– Hva er det morsomste/rareste du har opplevd i jobben?
– De siste årene har vi produsert skroget til Propulse NTNU sine raketter. De kommer inn med veldig høye ambisjoner og gjennomfører de gang på gang. Det er noe eget med rocket science og å høre brølet fra motoren og jubelen fra studentene når raketten tar av.
– Hvorfor valgte du dette yrket?
– Jeg valgte maskiningeniør fordi jeg hadde lyst til å bli en oppfinner. Etter hvert valgte jeg styrkeberegninger og kompositt fordi det var litt spesielt og spennende.
– Hvorfor fagorganiserte du deg?
– Jeg ble med i Tekna som student og har vært tillitsvalgt på en arbeidsplass. Jeg synes Tekna gjør en god jobb for å sikre gode felles vilkår og det er nyttig og kunne få sjekket arbeidsavtale og rettigheter.
– Det hadde vært spennende å besøke verkstedet til Leonardo da Vinci.
– Hvordan kan vi best rekruttere barn og unge til å velge realfag?
– For å vekke interessen for realfag tror jeg en må få vist bredden i det man kan bruke det til. For eksempel bedriftsbesøk og interessante sommerjobber.
– Hvis du kunne stilt ett spørsmål til en historisk person, hvem hadde dette vært, og hva hadde du spurt om?
– Det hadde vært spennende å besøke verkstedet til Leonardo da Vinci selvfølgelig. Måtte spurt han hvordan han klarte å kombinere og rekke over alt det han holdt på med.
– Hvordan tror du yrket ditt ser ut om 10 år?
– Det er stort fokus på utvikling innen biobaserte resiner og fiber som jeg tror har kommet langt i løpet av de neste 10 årene. Jeg tror også regelverket for rapportering av forbruk av energi og materialer vil bli mer omfattende og presist. Og det kan påvirke hvilke materialer vi bruker, og hvordan norsk produksjon blir verdsatt.