Ukas Tekna-medlem: – Et høydepunkt å få være med på en modelltest med isbryting

Hver uke stiller vi de samme 10 spørsmålene til ulike Tekna-medlemmer. Denne uka er det Frithjof Storås Austigards (38) tur:

Utdanning: Sivilingeniør i Marinteknikk ved NTNU i Trondheim.

Yrke: Senioringeniør hydrodynamikk hos Skipsteknisk AS.

– Hva er morgenrutinen din?

– Morgenrutinen er sterkt preget av tre barn fra fire til seks år. Vi står opp halv sju, og er som regel ute av huset en time senere etter den vanlige runden med klær, frokost og matpakker. Ungene sykler helst selv en kilometer til skole og barnehage, uavhengig av vær, så da blir det sykkel videre til kontoret på meg og en frisk start på dagen.

– Det er alltid mange baller i lufta på en gang. 

– Hvordan ser en vanlig arbeidsdag ut for deg?

– En vanlig arbeidsdag er inne på kontoret. Tiden går til modellering, forskjellige typer beregninger og analyser, eller rapportering. Det blir også en del mer eller mindre formelle møter både internt og med leverandører og kunder. I en liten og flat organisasjon må vi spille oss gode på tett dialog og informasjonsflyt i prosjektene. 

– Hva jobber du med akkurat nå?

– Det er alltid mange baller i lufta på en gang. Akkurat nå har jeg jobbet med detaljer på skrogformen til et skip som skal bygges, hvor fokuset har vært på bevegelseskarakteristikken i bølger for å forbedre komforten for mannskapet. Samtidig har det vært en del oppfølging av et modellforsøk som pågår på et annet prosjekt, med løpende vurderinger og oppdatering til reder om resultatene, Parallelt er det hele tiden utarbeidelse og optimalisering av skrogformer til nye prosjekt i salgsfasen, som må støttes med både geometri og forskjellige beregninger.

– Hva gjør du for å bidra til bærekraft - smått eller stort? 

– Mye av jobben min går ut på å optimalisere skrogform og propulsjonsarrangement med hensyn til drivstofforbruk. Mange av båtene vi tegner er store fiskebåter, der rederne virkelig kjenner dieselprisen på bunnlinja, og det er derfor mye fokus på å få ned forbruket. Det har også blitt et fokus innenfor andre skipstyper, så energisparing og -effektivisering er sentralt i alt vi gjør. Undervannsstøy som forstyrrer livet i havet er et annet tema som vi også jobber med daglig. ESG-fokuset (miljø- , sosiale- og forretningsetiske forhold) drypper stadig nedover i næringskjeden, så det viser at insentiver kan fungere på sikt selv om de virker litt keitete i starten. 

– Hva er det morsomste/rareste du har opplevd i jobben?

– Rent faglig var det en høydepunkt å få være med på en modelltest med isbryting. Det er veldig spesielt med et stort basseng som har fått et jevnt lag med is over natta, og så kjører de en fem meter lang modell av skipet inn for å bryte råk og prøve forskjellige manøvre. Mer personlig er det fortsatt like stas å se en båt i full størrelse etter å ha jobbet intenst med å finpusse detaljer i flere måneder.

– Hvorfor valgte du dette yrket?

– Jeg valgte først marinstudiet litt tilfeldig etter videregående. I studietida hadde jeg forskjellige relevante sommerjobber og fikk kjent på de ulike rollene som bedriftene har i den maritime klynga på Nordvestlandet, og landa etter hvert på at jeg ville jobbe med noe innenfor skipsdesign. Min første jobb var mest med stabilitet, men etterhvert fikk jeg gradvis økt interesse for hydrodynamikk og jobber nå med det på fulltid.

– Jeg valgte først marinstudiet litt tilfeldig etter videregående.

– Hvorfor fagorganiserte du deg? 

– Som student var det fristende fordeler med bank, forsikring og andre goder. De samme fordelene er fortsatt aktuelle, men jeg bruker også mer av andre tilbud både sosialt og faglig i form av kurs og aktiviteter, lønnstatistikk, og litt juridisk veiledning. Rent prinsipielt er jeg tilhenger av organisering for å sikre like vilkår i forhandlinger og konkurranse, og mener det er positivt for både den enkelte arbeidstaker og for arbeidsgiversiden. 

– Hvordan kan vi best rekruttere barn og unge til å velge realfag? 

– Da jeg skulle ta valg om studieretning både for videregående og høyere utdanning var det lite informasjon når jeg ser tilbake. Nå gjøres det mye mer oppsøkende arbeid med besøk på skoler, og informasjonen er også mer tilgjengelig på nett, så mye har gått riktig vei allerede. Jeg er opptatt av at vi tar vare på forspranget med å være sterke på teknologi og benytter det til å drive en omstilling til mer bærekraftige løsninger. De som kjenner på gleden ved å skape noe nytt, enten stort eller smått, må få et innblikk i at det er like gøy å være voksen og se et ferdig skip som å være 10 år og sette siste klossen på «Technic» Lego-settet. Slik vekker vi interessen og får hanket inn typene som brenner for å finne løsninger og forbedre verden rundt seg.

– Hvis du kunne stilt ett spørsmål til en historisk person, hvem hadde dette vært, og hva hadde du spurt om?

– Det hadde vært stort å slå av en prat med Fridtjof Nansen. Hvordan han forberedte seg til ekspedisjoner hvor de virkelig ikke visste hvilke utfordringer de skulle møte, og mye utstyr måtte forbedres eller lages fra scratch, det er vanskelig å forestille seg i dag.

– Hvordan tror du yrket ditt ser ut om 10 år?

– Jeg er veldig spent selv, det kommer an på hvilke verktøy som blir utviklet. Det brukes jo allerede maskinlæring til en viss grad, men jeg tror det er vanskelig å automatisere det helt eller å gi KI ansvaret. Den største utviklingen tror jeg blir tilgang og pris på kraftig maskinvare som senker terskelen for å gjøre beregninger som i dag er dyre og tidkrevende. En kontinuerlig forbedring av alle detaljene vi jobber med, vil med rentes rente gi betydelige gevinster på energieffektivisering over tid.