Ukas Tekna-medlem: Designet verdens største livbåt
– Rederiet la ut video av den på TikTok, og etter hvert hadde den over en million visninger og hundre tusen likes.
Hver uke stiller vi de samme 10 spørsmålene til ulike Tekna-medlemmer. Denne uka er det Kristian Nedrevågs (38) tur:
Utdanning: Sivilingeniør i marin teknikk fra NTNU.
Yrke: Naval Architect og Prosjektleder i Breeze Ship Design.
– Hva er morgenrutinen din?
– Jeg pendler med hurtigbåt til Stord, så tidsskjemaet er bestemt av rutetidene. Opp klokka 07:15, dusje, pakke treningsbag og PC-sekk, og ta med litt frokost i hånda. Så er det en halvtime i bilen med en eller annen podcast. Deretter følger 20 minutter med hurtigbåt. Tida på hurtigbåten bruker jeg til å kikke innom epost og kalender på mobilen, eller bare lese litt nyheter. Jeg har hjemmekontor en dag i uka, men trives best på kontoret.
– Jeg ville dratt tilbake til rundt 1910, og spurt Thomas Midgley Jr. pent om han kunne tenke seg å jobbe med noe helt annet.
– Hvordan ser en vanlig arbeidsdag ut for deg?
– Jeg har til enhver tid flere prosjekter, der jeg har ansvar for å avtale omfang og signere kontrakt, fordele oppgaver til kollegaer på forskjellige fagområder, holde kontakt med kunde og gjerne verft, delta i møter, sende tegninger og beregninger til godkjenning hos klasseselskap og så videre. En vanlig dag inneholder en god del tekniske og kommersielle avklaringer og litt jobbing med dokumenter som spesifikasjoner eller tegningslister. Så er det møter innimellom, og litt oppfølging av økonomien i prosjektene.
– Hva jobber du med akkurat nå?
– Jeg jobber mest med ombygginger, der rederen ønsker å tilpasse skipet til et nytt oppdrag eller nye krav. Det kan for eksempel være å montere en stor kran på dekk. Da sjekker vi først at skipet har god nok stabilitet til å tåle at kranen monteres, og at det lar seg gjøre å bygge et fundament for den om bord. Ser det ok ut, kan vi gå videre, og lage nye tegninger for deler av skipet, og oppdaterer eksisterende tegninger. Utenom ombyggingene har jeg i det siste jobbet en del med et nybygg-prosjekt der vi designer et fartøy fra grunnen av, for å passe inn i et spesielt oppdrag.
– Hva gjør du for å bidra til bærekraft - smått eller stort?
– I Breeze Ship Design jobber vi med prosjekter som bidrar til å gjøre skipsfarten mer bærekraftig. Alternativene til dieselmotoren nærmer seg stadig. Batteripakker er blitt standard både på nybygg og ved ombygginger. Vi har også hatt en del prosjekter for installasjon av anlegg som renser ballastvann. Viktig for miljøet, selv om det ikke er klima-relatert.
– Hva er det morsomste/rareste du har opplevd i jobben?
– Jeg jobbet lenge med utvikling av livbåter, og designet en livbåt som den gang var verdens største, til en serie cruiseskip. Rederiet la ut video av den på TikTok, og etter hvert hadde den over en million visninger og hundre tusen likes. Som ingeniør er man ikke vant med at så mange ser det man driver med.
– Å se den ferdige båten på vannet, etter å ha sett den utvikle seg på PC-skjermen i nesten to år, var også et høydepunkt.
– Hvorfor valgte du dette yrket?
– At det ble marin teknikk skyldes nok eksponering for skipsbygging fra tidlig alder, med en far som jobbet på verft. I tillegg har jeg en eldre bror som gikk på NTNU og fortalte om studiemiljøet, så det måtte bli Trondheim.
– Hvorfor fagorganiserte du deg?
– Sikkert først for å få en gratis forsikring. Nå er det mest fordi jeg ser den store verdien i å ha en stor fagforening i ryggen de få gangene man kan få bruk for det.
– Hvordan kan vi best rekruttere barn og unge til å velge realfag?
– Med momsfritak på Lego Technic? Neida. Jeg tror vi må bli flinkere til å vise hva ingeniøryrket egentlig består i. Veien fra yrkesfag til ingeniørstudier bør være mer effektiv enn den har vært, slik at allmennfaglig påbyggingsår kan gi full studiekompetanse i matte og fysikk for de som er motivert for det.
– Hvis du kunne stilt ett spørsmål til en historisk person, hvem hadde dette vært, og hva hadde du spurt om?
– Thomas Midgley Jr. var maskiningeniør, men jobbet mest med kjemi. Han fant opp blybensinen, og promoterte den til stor suksess fra 1920-tallet, til tross for at han visste at den var skadelig. Etterpå fant han opp KFK-gassen, som holdt på å ta knekken på ozonlaget. Jeg ville dratt tilbake til rundt 1910, og spurt han pent om han kunne tenke seg å jobbe med noe helt annet.
– Hvordan tror du yrket ditt ser ut om 10 år?
– Mye er nok likt, men med mange små endringer som til sammen gir oss bedre kommunikasjon og mer effektive prosesser. Det er bare ti år siden jeg hadde fasttelefon på skrivebordet. Om ti år håper og tror jeg at utslippsfrie alternativ til dieselmotorer i skip har blitt vanlig hyllevare, og at tilgangen på grønt produsert drivstoff er god.