Ukas Tekna-medlem: – Prøvde å overtale meg med en pose knaskegulrøtter

Hver uke stiller vi de samme 10 spørsmålene til ulike Tekna-medlemmer. Denne uka er det Ida Winsnes Lunds (40) tur:

Utdanning: Sivilingeniør i geofag og petroleumsteknologi fra NTNU.

Yrke: Leder for Subsurface (undergrunnen) i Nord Afrika i Equinor.

– Hva er morgenrutinen din?

– Opp klokken 06.00 - om jeg er førstemann ut av huset, så er det rask dusj og frokost og så en liten morgentur med hunden før jeg kjører til jobb. Om jeg har ansvaret for å få jentene til skolen, så er det rask dusj, lage matpakker, vekke jenter, sørge for at tiden ikke løper fra noen, frokost, og om jeg er heldig tid til en kaffe før jeg kjører til jobb. Og når jeg kommer på jobb bytter jeg alltid til mine høyhælte røde sko.

– Boringen gikk ikke helt som planlagt og det ble behov for et sidesteg.

– Hvordan ser en vanlig arbeidsdag ut for deg?

– Det går mye tid til møter for å følge opp de ulike prosjektene som teamet mitt har ansvar for. Jeg bruker også mye tid på å snakke med folk, spesielt for å sikre at vi på tvers av ulike avdelinger har felles forståelse av leveranser og at vi har rette folk til å levere på oppgavene til teamet. Jeg trives best med å jobbe fra kontoret vårt på Fornebu, og setter stor pris på de uformelle pratene som oppstår ved tilfeldige møter – man snubler jo tross alt ikke over kollegaer på Teams. 

– Hva jobber du med akkurat nå?

– Akkurat nå er det høyt fokus på årlig rapportering av hvor mye vi tror vi kommer til å produsere i årene som kommer. Det er ingen fasit på hvordan man gjør dette, derfor er det utrolig viktig å også kommunisere metodikken vi bruker, antagelsene vi gjør og usikkerheten rundt de prediksjonene vi gir, slik at det blir en felles forståelse av hva tallene faktisk betyr.

– Hva gjør du for å bidra til bærekraft - smått eller stort? 

– Er nok mer små en store bidrag. Jeg prøver å ha et bevisst forhold til hvor mye kjøtt vi spiser i løpet av uken og prøver å unngå matsvinn; er vel oftere restefest enn søndagssteik hjemme hos oss. Skulle gjerne tatt kollektivt, syklet eller kjørt sammen med mannen til jobb da vi jobber samme sted. Med dårlig kollektivalternativer, 400 høydemeter på vei hjem og to barn i skolealder som har mye aktiviteter på ettermiddagen, er det eneste reelle alternativet for å hverdagen til å gå opp, å kjøre egen bil til og fra jobb (er nå iallfall en el-bil).

– Hva er det morsomste/rareste du har opplevd i jobben?

– Det må nok være det året en boreleder prøvde å overtale meg til å bli offshore en jul ved å tilby meg en pose knaskegulrøtter. Jeg var ute på en plattform for å følge opp en brønn, og planen var at brønnen skulle være ferdigboret slik at jeg kunne reise hjem til jul. Boringen gikk ikke helt som planlagt og det ble behov for et sidesteg og dermed et ønske om at jeg skulle bli ute på plattformen til over jul. Heldigvis var det en som kunne komme ut og overta for meg slik at jeg rakk tilbake til den første julefeiringen hjemme hos kommende svigerforeldre.

– Hvorfor valgte du dette yrket?

– En interesse for realfag, kombinert med et ønske om å bli sivilingeniør og litt tilfeldigheter. Var sikker på at jeg skulle til Trondheim for å bli sivilingeniør, men valg av linje var nok litt mer tilfeldig. Syntes petroleumsbransjen virket spennende og har samlet på steiner siden jeg var liten. Bra valg var det iallfall, stortrivdes gjennom studiene, og har hatt mange spennende oppgaver siden jeg begynte som geolog, i den gang StatoilHydro, for litt over 15 år siden.  

– Hvorfor fagorganiserte du deg? 

– Gode tilbud på forsikring var vel det som var mest forlokkende da jeg meldte meg inn i Tekna som student, og så har det bare føltes naturlig å forbli medlem. Gjennom flere år som tillitsvalgt for Tekna i Equinor har jeg sett hvor viktig det er med fagforeninger; jeg pleier ofte å si at det å være fagorganisert er litt som å ha en forsikring; da har du et stort støtteapparat i ryggen, men som du forhåpentligvis aldri får bruk for.  I tillegg har fagforeningene en viktig stemme inn i for eksempel omorganiseringsprosesser.  

– Hvordan kan vi best rekruttere barn og unge til å velge realfag? 

– Vi må bli enda flinkere til å vise barn og unge hvordan realfag kan brukes i praksis; vi må vise at realfag er så uendelig mye mer enn teoretiske matte og naturfagstimer.  

– Hvis du kunne stilt ett spørsmål til en historisk person, hvem hadde dette vært, og hva hadde du spurt om?

– Jeg ville spurt Kristine Bonnevie om hva som inspirerte henne til å trosse farens syn på kvinnens plass i hjemmet og velge den karriereveien hun gjorde. I dag er vi kvinner i Norge heldige som har like muligheter som menn, mange har gjort en stor innsats for at vi har kommet hit vi er i dag, og Kristine Bonnevie, som var Norges første kvinnelige professor og kvinnesaksforkjemper er definitivt en av de vi bør sende en takk til.  

– Hvordan tror du yrket ditt ser ut om 10 år?

– Vi produserer fortsatt olje og gass, men med et enda større fokus på energieffektiv produksjon med så lave utslipp som mulig knyttet opp mot selve produksjonen. I tillegg klarer vi nok å utnytte all dataene vi har på en enda smartere måte slik at vi kan finne og utvinne olje og gass mer effektivt.