Ukas Tekna-medlem: Snublet over et skilt - "Området er belagt med miner"

Hver uke stiller vi de samme 10 spørsmålene til ulike Tekna-medlemmer. Denne uka er det Sissel Brit Ranneklevs (57) tur: 

Utdanning: MSc. fra UiO og dr. scient fra NMBU.

Yrke: Seniorforsker på NIVA (Norsk institutt for vannforskning).

– Hva er morgenrutinen din?

– Det starter med tall, 56 gram tørrfor veies ut til Biffen, en sulten kattedame som har vært på oppdagelsesferd utenfor huset. Deretter 50 gram lettkokte havregryn til meg selv som blandes i varmt vann, kjapt og effektivt! Egentlig litt kjedelig, for jeg er veldig glad i å lage mat.

– Jeg har generelt dårlig utvikla shoppinggener, jeg kan ikke levere klær til gjenbruk/loppis, de er oftest helt utbrukte.

– Hvordan ser en vanlig arbeidsdag ut for deg?

– Dagene er nokså varierte med ulike prosjekter, møter internt og eksternt, men jeg sitter mye foran PC-en og skriver i ulike prosjekter. Noen ganger er jeg på feltarbeid. Det har blitt noen spennende jobbreiser etter koronapandemien.

– Hva jobber du med akkurat nå?

– Vi har akkurat avsluttet en oppgave for Miljødirektoratet sammen med NGI og NIBIO, hvor vi har utarbeidet faktagrunnlag for sigevann fra deponier i Norge. Vi hadde nylig oppstart av et Forskningsrådsprosjekt, PROLAND (Protecting Norway’s farmland from plastic pollution), hvor vi skal se på plast i landbruket. Prosjektet favner bredt med forskere fra naturvitenskap og samfunnsvitenskap, designere, samt en rekke spennende interessenter. NIVA har også to prosjekter i India, og nå har vi startet opp med forberedelser til feltarbeid, her ser vi blant annet på miljøgifter i vannmiljøet.           

– Hva gjør du for å bidra til bærekraft - smått eller stort? 

– Jeg har generelt dårlig utvikla shoppinggener, jeg kan ikke levere klær til gjenbruk/loppis, de er oftest helt utbrukte. Når jeg handler ser jeg alltid etter Svanemerkede produkter. Jeg sykler eller tar offentlig transport til jobben. Hjemme har vi begrenset konsum av kjøtt, og matsvinnet er på et minimum. Min dårlige samvittighet er flyreiser.   

– Hva er det morsomste/rareste du har opplevd i jobben?

– Jeg synes det er fint at NIVAs kunnskap om vann tas i bruk av forvaltningen, vi ser at arbeidet vårt har betydning. Feltarbeid er alltid mangfoldig, for eksempel uttak av avløpsvann fra tunnelvasking klokka 03 om natta, soloppgang i Norge og India, utplassering av feltutstyr i Bosnia-Hercegovina, hvor vi plutselig snublet over et skilt som sier at område er belagt med miner og tunneldriving langs E6.

– Hvorfor valgte du dette yrket?

– Jeg har alltid vært interessert i realfag. I jobben min kombinerer jeg kunnskap jeg har om kjemi, limnologi og jord/nedbørsfelt. Må si jeg føler meg heldig som får betalt for å jobbe med miljøspørsmål.

– Hvorfor fagorganiserte du deg? 

– Jeg fagorganiserte meg fordi det er viktig med sikkerhet og ordnede forhold i jobben, og man bidrar til et bedre arbeidsliv for alle. Jeg tror også at fagforeningene kan bidra positivt til driften av en organisasjon, vi fanger opp hva som rører seg og kan komme med konstruktive forslag til løsninger.

VARIERTE OPPGAVER: Ukas Tekna-medlem jobber mye ute i felt. Foto: Privat.

– Hvordan kan vi best rekruttere barn og unge til å velge realfag? 

– Jeg tror det er viktig å ha flinke og engasjerte lærere. Samfunnet vårt er helt avhengig av realfag, og mye av dette kan formidles på en lettfattelig og interessant måte.

– Realfag er forutsetningen for velferdssamfunnet vårt, og dette teamet kunne klart fått mer plass i historiebøkene i skoleverket. Jeg synes også at man bør formidle at realfag gir deg arbeid som er spennende og trygt.

– Hvis du kunne stilt ett spørsmål til en historisk person, hvem hadde dette vært, og hva hadde du spurt om?

– Det er ikke ett lett spørsmål, men jeg tar Rachel Carson, hun var marinbiolog, forsker og forfatter. Sakprosaboka hennes Den tause våren gjorde oss oppmerksom på farer ved bruk av miljøgifter, i dette tilfellet i hovedsak pesticidet DDT. Arbeidet hennes var også viktig for etablering av selvstendige statlige organer som jobber med natur, miljø og klima (ala Miljødirektoratet) og oppstart av miljøbevegelsen. Hun var forut for sin tid, og møtte massiv motstand fra politikere og industrien. Hun døde året etter at boka kom ut, og jeg ville kanskje spurt henne om hun forstod hvor viktig boka hennes kom til å bli. Jeg skal ikke unnlate å si at DDT har reddet mange menneskeliv fra å dø av malaria.

– Det er dette som er utfordringene med miljøgiftene, de har mange gode egenskaper, men de har også alvorlige konsekvenser for miljø og human helse. I 2023 har Norge sammen med fire andre land har kommet med forslag om å forby miljøgiftene perfluorerte stoffer (PFAS) i EU. Det er på tide, akkurat som DDT er dette et evighetskjemikalie, når det først kommer i miljøet, blir de ikke borte, fordi de ikke brytes ned. I dag finnes PFAS overalt, og stopper ikke ytterligere tilførsler, er det stor fare for helse og miljø.

– Hvordan tror du yrket ditt ser ut om 10 år?

– Mer digitalisering, strengere reguleringer, bedre renseteknologi og forhåpentligvis mer kunnskap om hvordan miljøgifter påvirker human helse og miljøet, spesielt biodiversitet.