Ukas Tekna-medlem: – Statsministeren tilla meg meninger jeg ikke har

Hver uke stiller vi de samme 10 spørsmålene til ulike Tekna-medlemmer. Denne uka er det Borgar Aamaas (38) tur: 

Utdanning: Doktorgrad i meteorologi ved UiO.

Yrke: Seniorforsker eller Forsker 2 ved CICERO Senter for klimaforskning. 

– Hva er morgenrutinen din? 

– Som pappa til en ettåring og en treåring går veldig mye av morgenen til familielogistikk og få alle til å spise, pusse tennene og kle på seg. Jeg forstår ikke hvordan småbarnsforeldre klarer å komme på jobb før klokka ni. Når jeg først kommer til jobb, skulle jeg gjerne ønsket å bruke noe tid på å lese hva som har skjedd på klimafronten det siste døgnet, inkludert ny relevant forskningslitteratur.

– Men som regel blir det en kjapp sjekk av e-post og Teams og ta det jeg kjapt kan svare ut før jeg må rett inn i prosjektene jeg jobber med.

– Jeg tegnet værkart så fort jeg forsto konseptet værmelding. Jeg var vel fire eller fem år. 

– Hvordan ser en vanlig arbeidsdag ut for deg? 

– Dagene er varierte ettersom jeg har varierte arbeidsoppgaver, fra å knote med koding i Matlab eller få skrevet en forskningssøknad eller artikkel til å reise for å holde et foredrag, eller bruke tida på møter som Teknatillitsvalgt. 

– Hva jobber du med akkurat nå? 

– Jeg har mange baller i luften. Men hovedprioriteten er et prosjekt som heter 4CImpacts, som går på å se på hvordan en overgang fra biobrensler til rentbrennende ovner og moderne løsninger, sånn som bruk av LPG-gass eller elektrisitet, i tanzanianske kjøkken har av effekter på klima, helse og sosiale forhold. Dette er det første prosjektet finansiert av Forskningsrådet som jeg er prosjektleder for, og nå gjelder det fordi prosjektet sluttføres i år.

– Akkurat nå planlegger vi et seminar i Dar es Salaam hvor vi skal invitere mange lokale som jobber med disse problemstillingene. Dessuten har jeg hovedansvaret for et analysearbeid og artikkelskriving på klimaeffekter av denne overgangen til rentbrennende ovner i Tanzania. Men så skjer det så mye annet som hindrer meg i å jobbe intenst med disse forskingsspørsmålene. 

– Hva gjør du for å bidra til bærekraft - smått eller stort?  

– Jeg jobber med bærekraft – klima. Klima er den røde tråden gjennom alt jeg arbeider med, for eksempel hvordan norske kommuner og fylkeskommuner skal klare å kutte klimagassutslipp. Ofte er det jo klima man tenker på når man får spørsmål om bærekraft. Men som klimaforsker er det viktig å få frem at bærekraft er så mye mer enn klima og at klima må bli sett i sammenheng. 

– Hva er det morsomste/rareste du har opplevd i jobben? 

– Jeg tror ikke det villeste passer å få på trykk. Det er så mange ting som er morsomt og veldig mange ting jeg kan nevne. Kanskje er det da daværende statsminister tilla meg meninger jeg ikke har for å få sin egen argumentasjonsrekke til å gå opp. Jeg og noen kollegaer hadde regnet på utslippseffekter av noen tiltak i statsbudsjettet. Her finnes det ikke noen eksakt fasit, men vi mente at regjeringen overdrev effekten av økte avgifter på drivstoffavgifter.

– 5. desember 2016 spiste jeg frokost og hørte på Politisk kvarter på NRK P2 hvor statsminister Erna Solberg sier: “Når CICERO sier at det ikke har en effekt på utslippene, så er det i for seg et tankekors for alle som ønsker økte bensin- og dieselavgifter.” Jeg og CICERO har aldri hevdet at avgifter ikke har utslippseffekter, bare at effekten kan være liten når avgiftsøkningen er liten. I ettertid føles det som et «don’t look up»-øyeblikk. 

– Hvorfor valgte du dette yrket? 

– Det har alltid ligget i kortene. Jeg tegnet værkart så fort jeg forsto konseptet værmelding. Jeg var vel fire eller fem år. Deretter appellerte forskning veldig mye og i andre klasse på videregående bestemte jeg meg at jeg skulle bli klimaforsker og ta meteorologi på UiO. Jeg ble straks abonnement på magasinet CICERO hadde da, som har vært min arbeidsgiver siden 2010. Som sagt, som gjort. 

– Hvorfor fagorganiserte du deg?  

– En vaffel tidlig i første semester førte meg tilfeldigvis til Tekna. Ellers har jeg alltid ment at å organisere seg er en bra ting. Etter hvert som jeg forstår det norske samfunnet bedre og bedre og hva Tekna faktisk er, har viktigheten av å organisere seg og dermed bidra til den norske modellen blitt mer og mer opplagt for meg. Den norske modellen må vi være stolte av og hegne om. 

TROR JOBBEN SER GANSKE LIK UT OM 10 ÅR. – Jeg tror ikke vi har løst klimautfordringen, men har kommet mye lenger og kanskje lenger eller mye lenger enn det jeg tror i dag.

– Hvordan kan vi best rekruttere barn og unge til å velge realfag?  

– Ikke gjennom tvang, men gjennom nysgjerrighet. Hva kan være mer spennende enn å forstå naturen og de store sammenhengene. For meg er det ikke viktig at barna mine velger realfag, men at de skal være nysgjerrige og gjøre det de synes er interessant. Jeg håper gleden jeg har av natur og å forstå verden smitter over til de unge. 

– Hvis du kunne stilt ett spørsmål til en historisk person, hvem hadde dette vært, og hva hadde du spurt om? 

– Her har jeg ikke et opplagt valg. Siden jeg jobber på CICERO, går jeg for favoritt-romeren min, nemlig Marcus Tullius Cicero. Han levde i en helt annen tid, blant annet med andre meninger om slaver og kvinner enn i dag. Nettopp det gjør det interessant å diskutere med en kunnskapsrik og smart person som kanskje har et helt annet utgangspunkt enn det jeg har. Jeg ville ha spurt han om hvordan han så for seg et idealsamfunn.  

– Hvordan tror du yrket ditt ser ut om 10 år? 

– Ganske likt. Jeg tror ikke vi har løst klimautfordringen, men har kommet mye lenger og kanskje lenger eller mye lenger enn det jeg tror i dag. Det er en rivende utvikling på kunstig intelligens og digitale verktøy, og det kan jo ha endret jobben.