Ukas Tekna-medlem: – Møtte kona gjennom Tekna

Hver uke stiller vi de samme 10 spørsmålene til ulike Tekna-medlemmer. Denne uka er det Eirik Kommedals (32) tur: 

Utdanning: Han forsvarte doktorgraden sin 23. juni i år innen bioteknologi.

Yrke: Og han startet 1. november som postdoktor i samme forskningsgruppe på NMBU. 

– Hva er morgenrutinen din?

– Jeg våkner som regel rundt klokka fem, av en 14 måneder gammel jente som er klar for en ny dag. Da er det bare å stå opp, kle på seg, lage kaffe, og frokost som spises delvis ved bordet og delvis på gulvet. Etter tannpuss og lek triller vi til barnehagen og jeg sykler videre til jobb.

– Hvordan ser en vanlig arbeidsdag ut for deg?

– Jeg starter arbeidsdagen med en kopp kaffe, deretter gjør jeg klart det som trengs for dagens forsøk og starter disse. Mens disse pågår er jeg enten på lab og tar prøveuttak, forbereder neste rekke forsøk eller leser vitenskapelige artikler for inspirasjon. Det handler om å holde seg oppdatert på det nyeste eller finne svar på ubesvarte spørsmål. Kaffekopp nummer to kommer etter lunsj.

– Hva jobber du med akkurat nå?

– Jeg samarbeider med ARD Innovasjon, TTOen til NIBIO og NMBU, for å se på hvordan vi kan benytte enzymene vi forsker på til å løse et eller flere industrielle problemer relatert til fornybar biomasse.

– Hva gjør du for å bidra til bærekraft - smått eller stort?

– Forskningen jeg driver med handler overordnet om at vi skal kunne, på en bedre måte, utnytte biomasse ved bruk av grønn teknologi, enzymer. På hjemmebane prøver jeg å reparere eller kjøpe brukt fremfor å kjøpe nytt, benytte bil minst mulig og reise med tog heller enn fly. Når jeg først spiser kjøtt, ønsker jeg å kjøpe lokalprodusert hvor jeg vet at dyrene har hatt det godt.

LIKER ENZYMER: Ukas Tekna-medlem kunne tenkt seg å ta en prat med Jacques Monod om biologi, evolusjon og enzymer. Foto: Privat.

– Hva er det morsomste/rareste du har opplevd i jobben?

– PhD-forsvaret i juni var veldig gøy. Det er ikke hver dag man får snakke om og diskutere eget PhD-arbeid med 30-40 tilhørere inkludert opponenter i to og en halv time, i NMBUs ærverdige festsal. 

– Hvorfor valgte du dette yrket?

– Jeg ønsket å ta doktorgrad om enzymer fordi jeg synes enzymer generelt er utrolig spennende. Og tanken på at man, i teorien, kan finne enzymer i naturen eller utvikle enzymer til å gjøre det man måtte ønske, er det som motiverer meg. Det er også grunnen til at jeg nå fortsetter i postdoktor-stilling hvor vi ønsker å se på om vi kan bruke disse enzymene til noe nyttig utover vitenskapelige publikasjoner.

– Hvorfor fagorganiserte du deg? 

– Jeg ble Tekna-medlem da jeg studerte ved INSA Toulouse i Frankrike på grunn av Tekna-arrangementene der. Siden har jeg fortsatt som medlem fordi jeg liker godt hva Tekna står for. I tillegg har jeg fått mange muligheter til å påvirke og lære gjennom ulike verv. Ikke minst er det mange gode avtaler som kommer på toppen av det hele. Jeg liker fellesskapet Tekna gir og tryggheten jeg får av å være fagorganisert. Dessuten møtte jeg henne som nå er kona mi gjennom Tekna.

– Hvordan kan vi best rekruttere barn og unge til å velge realfag?  

– Jeg tror det er viktig at barn og unge opplever mestring med realfag fra start og får oppmuntring til å utforske det de selv synes er interessant og hjelp når det butter. Rollemodeller og eksempler på hva realfag kan brukes til tror jeg også er viktig. Da tenker jeg ikke nødvendigvis på hva man bruker det til som voksen men heller hvordan det kan brukes av barn og unge på deres stadium.

– Hvis du kunne stilt ett spørsmål til en historisk person, hvem hadde dette vært, og hva hadde du spurt om?

– Jeg kunne tenkt meg å ta en prat med Jacques Monod om biologi, evolusjon og enzymer.

– Hvordan tror du yrket ditt ser ut om 10 år?

– Hvis jeg ser bakover 10 år innen bioteknologi så ser hverdagen relativt lik ut som den gjør i dag, men vi har bedre metoder og vet mye mer. Om 10 år har vi kommet enda lengre med tanke på metoder og forståelse, kanskje mer automatisering av arbeidsoppgaver. Jeg tror likevel det viktigste aspektet med å være forsker vil bestå, nemlig å bruke kunnskapen som har blitt produsert til å stille nye spørsmål og finne svar på disse, eller finne nye svar på tidligere stilte spørsmål.