Ukas Tekna-medlem: – Steve Jobs, vet du at alle er redde for deg?

Hver uke stiller vi de samme 10 spørsmålene til ulike Tekna-medlemmer. Denne uka er det Henrik Hartz sin (44) tur:

Yrke: Senior Software Engineer / Unit Lead hos reMarkable AS.

Utdanning: Sivilingeniør/MSc Datateknikk.

– Hva er morgenrutinen din?

– Lyset går gradvis på over 20 minutter, så noen ganger stilnes alarmen før den rekker å komme på jobb. Så er det opp for å sette på kaffe til meg og kona, lage matpakker til barna, lage havregrøt til meg selv og pakke sykkelsekken. Er jeg heldig blir det tid til faktisk å drikke kaffen. Før ble det tid til 10-20 minutter meditasjon helt på starten, men den har blitt optimalisert bort i det siste. Kanskje litt prematurt, for det har vært utrolig nyttig og verdifullt å prioritere i en hektisk hverdag; det er viktig å trene hjernen - ikke bare musklene.

– Hvordan ser en vanlig arbeidsdag ut for deg?

– Den begynner for tiden med en halvtimes sykkeltur med grei puls til kontoret. Da får man ryddet hodet litt og møter frisk og opplagt på kontoret med litt endorfiner i ryggen. Der er dagen ofte et lappeteppe; Som unit-lead har jeg 11 personer som rapporterer til meg, og vi har alle en tett relasjon - både sosialt og faglig. Man blir også involvert i mange interessante temaer og snakker med utrolig mange flinke og engasjerte folk, som i seg selv tar litt tid og fokus i form av møter og samtaler gjennom dagen. Samtidig er jeg operativ og jobber på konkrete initiativer i kodebasen vår.

– Da må man å komme tilbake inn i fagfeltet mellom andre aktiviteter. Som utvikler kan det være litt tung materie, og man må bygge opp korthuset i hodet igjen før man er effektiv. Så er det tilbake på jernhesten og rense hodet på vei hjem igjen.

– Hva jobber du med akkurat nå?

– Som leder går det i rekruttering av nye utviklere, konsultasjon på kryssfunksjonelle initiativer og oppfølging av ansatte både personlig og faglig. Faglig så jobber jeg med den delen av programvaren vår som driver utveksling av brukerens data mellom apper (device, mobil og desktop) via vår skytjeneste. Her er det viktig at man ikke mister data og samtidig ikke bruker mer data enn man trenger, både for å være mest mulig effektiv på lokal ressursbruk, men også fordi ressursbruk i skyen har en CO2-kostnad.

– Hva gjør du for å bidra til bærekraft - smått eller stort? 

– Der er jeg så heldig at jeg kan bidra både hjemme og på jobb. Hjemme prøver vi å ta vegetarmiddager innimellom de mer tradisjonelle matvalgene, og velge kortreiste varer i butikken hvis mulig. Vi har også solceller på taket, som ikke bidrar enormt mye på bunnlinjen – men tror og håper at jo flere paneler man ser på taket rundt i det ganske land, jo flere vil tenke på mulighetene vi har til å velge grønne alternativer. På jobb prøver vi som firma å ha et sterkt fokus på bærekraft, gjennom å se på for eksempel hvordan alt fra produksjon til drift påvirker fotavtrykket vårt. 

– Hva er det morsomste/rareste du har opplevd i jobben?

–  Vi hadde en fest i anledning gjenåpning av kontoret etter pandemien. CEO-en vår er veldig glad i kostymefester, og dette var ikke noe unntak; han kom som en Avatar-figur i blåmønstrede kroppsmaling, kattelinser, en parykk med lang flette, kun iført en pels-shorts. Helt surrealistisk å se ham gå rundt og snakke med alle, som om ingenting var annerledes. Det oppsummerer også veldig hvordan vi har det her; alle kan være seg selv – uansett opprinnelse, kjønn og legning.

– Hvorfor valgte du dette yrket?

– Jeg bestemte meg rimelig tidlig for å jobbe med programvare. Det var etter at pappa fikk en Mac Plus i 1986, og det slo et lyn ned i hodet mitt da jeg fikk røre på musen og se en peker flytte seg på skjermen. Etter det tuklet jeg med ressursene i MacOS og endret menyene så de skulle gi mer mening – mye til hans fortvilelse. Etter det har drømmen alltid vært å bli en utvikler, men jeg fikk ikke realisert det før jeg begynte på ingeniørutdanningen på Gjøvik.

– Programmering er kontinuerlig problemløsning, og veldig givende. Jeg tror det som driver meg er å hele tiden ha vanskelige problemer, og så klare å løse dem. Samtidig får man møte så utrolig mange flotte mennesker, som er ydmyke, hjelpsomme og ekstremt flinke.

– Hvorfor fagorganiserte du deg?

– Det var nok motivert av rettferdighet. Jeg synes for eksempel Tekna gjør en veldig god jobb med lønnsstatistikken, da det bidrar til å etablere et likt lønnsgrunnlag for alle. Samtidig er det mange interessante aktiviteter i regi av Tekna, men for min del har det blitt begrenset med tid til å delta. Nå har jeg ikke hatt behov for det, men det er også fint å vite at det står en sterk organisasjon parat til å bistå hvis man skulle møte på utfordringer i arbeidslivet.

SPILL TRIGGER INTERESSE: Ukas medlem mener spill kan trigge mye interesse i realfag hos barn. Foto: Privat.

– Hvordan kan vi best rekruttere barn og unge til å velge realfag? 

– Jeg tenker de bør få velge det som motiverer dem, så de velger en utdanning og jobb der de har indre motivasjon. Men for at de skal kunne velge rett trenger de å føle seg sett, og kanskje få litt hjelp på veien. Da tenker jeg det er viktig å involvere seg i det de gjør både av skolearbeid og interesser –  hjelpe med lekser, være med på fritidsaktiviteter som publikum eller trener, være med på en runde Fortnite, eller bygge drømmeslottet i Minecraft. Av egen erfaring er det nok spill som har trigget mest interesse i realfag, samt å kunne programmere ting som Minecraft og Fortnite.

– Da trenger man matte og fysikk. Det har også kommet flere forsker- og teknologi-camper i sommerhalvåret, som jeg synes er perfekte arenaer for å eksponere barn i trygge og profesjonelle omgivelser.

– Hvis du kunne stilt ett spørsmål til en historisk person, hvem hadde dette vært, og hva hadde du spurt om?

– Steve Jobs: Vet du at alle er redde for deg?

– Hvordan tror du yrket ditt ser ut om 10 år?

– Jeg tror ikke det er veldig forskjellig. Det er nok større innslag av kunstig intelligens i de forskjellige lagene man interagerer med som programmerer, men jeg tror mennesket vil være en vital del i å lage programvare i ganske lang tid fremover. Jeg håper det da er flere jenter i programvareindustrien, og at flere kan motiveres og inspireres til å velge det som yrke – for jeg ser hos oss hvor dyktige de er, og hvordan team fungererbedre både faglig og sosialt når man har mer mangfold.