Ukas Tekna-medlem: 50 personer viste veien for kreftforskeren i Japan

Hver uke stiller vi de samme 10 spørsmålene til ulike Tekna-medlemmer. Denne uka er det Mads Haugens (43) tur:

Yrke: Kreftforsker og prosjektgruppeleder på Institutt for Kreftforskning – Oslo Universitetssykehus.

Utdanning: Sivilingeniør i Bioteknologi fra NV-NTNU/INSA-Toulouse og PhD-grad i kreftforskning fra MedFak-UiO.

– Hva er morgenrutinen din?

– Med barn som skal til skole og barnehage er fokus på fremdrift viktigst som dagens første prosjekt. Vi prioriterer likevel at hele familien spiser samlet frokost, om enn bare i ti minutter.

– Hvordan ser en vanlig arbeidsdag ut for deg?

– Jeg har akkurat kommet tilbake til Norge fra et lengre forskningsopphold i Portland-OR USA og ser litt frem til en mer såkalt «vanlig arbeidsdag» her i Norge. Samtidig er det heldigvis ikke en veldig rutinepreget hverdag jeg har som kreftforsker, men vi har faste møter fra morgenen stort sett alle dager. Analyser av data og artikkelskriving er en viktig del av arbeidsdagen, å planlegge nye prosjekter, og ikke minst å skaffe finansiering til disse.

– Hva jobber du med akkurat nå?

– Jeg er så heldige at med støtte fra det offentlige og private skal vi nå resultatene i et forskningsprosjekt, hvor vi har benyttet maskinlæring for å etablere et system som forutsier respons på kreftbehandling. Dette skal prøves ut på pasienter i klinikken.

– Det krever mye tilrettelegging når forskningsresultater skal oversettes til praksis på et sykehus, og involverer mange dyktige kolleger på Oslo Universitetssykehus. Det ikke noe mer givende for en kreftforsker enn å få mulighet til å se nytten av arbeidet vi gjør til forbedring av pasientbehandlingen.

– Hva gjør du for å bidra til bærekraft - smått eller stort?

– Jeg sykler året rundt for all daglig transport og får en personlig bonus i form av jevnlig fysisk aktivitet. Dette opprettholdt jeg også under mitt nylige opphold i USA, og oppdaget noe overraskende at Portland er langt bedre tilrettelagt for syklister enn hjemme. Oslo har tross utviklingen siste årene et klart forbedringspotensial på dette området.

– Hva er det morsomste/rareste du har opplevd i jobben?

– Det er vanskelig å fremheve en enkelt hendelse da mitt yrke som kreftforsker har gitt meg mange muligheter til å reise og møte nye spennende mennesker fra hele verden. Eksempler på pussige opplevelser er at jeg en gang måtte klemme meg inn i bagasjerommet på en liten SMART-bil for å rekke et fly i Tyskland og en konferanse i Japan hvor arrangøren hadde utkommandert et femtitalls studenter til å stå med veiviser-plakater for oss på hvert gatehjørne i hele Sapporo.

– Et særdeles hyggelig minne er fra en vinsmaking i forbindelse med en konferanse i Toscana hvor en kollega fra Cambridge fant på at vi skulle synge «Fader Jakob» i kanon, alle på sitt eget språk.

– Hvorfor valgte du dette yrket?

– Jeg har alltid skrudd fra hverandre ting for å finne ut hvordan de fungerer, og med forholdsvis stort hell skrudd dem sammen igjen. I min hverdag som kreftforsker får jeg benyttet denne trangen til å forstå noe som forhåpentligvis er nyttig for kreftpasientene.

– Hvorfor fagorganiserte du deg?

– Opprinnelig ble jeg med i Tekna mens jeg var student på NTNU i forbindelse med en sommerjobb. Siden har jeg hatt gleden av å ha forskjellige roller som tillitsvalgt på OUS og å delta på fagsiden for Tekna Forskerne. Gjennom dette har jeg sett verdien av fagorganisasjonene på mange områder.

– Hvordan kan vi best rekruttere barn og unge til å velge realfag?

– Basert på egen nylig erfaring fra faste turer med barna til Portlands sitt berømte vitenskapsmuseum OMSI, tror jeg tror en viktig oppgave er å vise barn og unge alt det spennende vi kan gjøre med realfag i praksis.

– Hvis du kunne stilt ett spørsmål til en historisk person, hvem hadde dette vært, og hva hadde du spurt om?

– Med tanke på hva som skjer i USA for tiden rundt abort og våpenkontroll skulle jeg gjerne spurt de som formet høyesteretts-systemet om det på nåværende tidspunkt fungerer etter intensjonen.

– Hvordan tror du yrket ditt ser ut om 10 år?

– Jeg jobber mot at vi skal ta i bruk nye metoder i kreftbehandling og diagnostikk basert på ny teknologi. Dette var også et av hovedmålene å lære mer om under mitt nylige opphold i USA hvor de jobber veldig offensivt med dette. Mitt håp og min antagelse er at om 10 år vil utvikling og implementering av dette på sykehusene være en viktig oppgave for min yrkesgruppe med teknologisk bakgrunn.