Ukas Tekna-medlem: – Nå jobber jeg med innføringen av autonome brøytebiler
Glenn lurer på hva slags samfunn vi lever i om 500 år.
Hver uke stiller vi de samme 10 spørsmålene til ulike Tekna-medlemmer. Denne uka er det Glenn Levi Nilssen (36) sin tur:
Yrke: Prosjektleder, Yeti Move AS.
Utdanning: BSc. Mechanical Engineering, HiBu Kongsberg (USN). MSc. Systems Engineering, USN/Stevens Institute of Technology, NJ, USA.
– Hva er morgenrutinen din?
– De beste morgenene starter hjemme med en god kopp kaffe, før jeg løper barna i vogn til barnehagen, og på den måten får sneket inn en treningsøkt før jeg tar fatt på arbeidsdagen. Da sitter jeg pent i kontorstolen etterpå.
– Hvordan ser en vanlig arbeidsdag ut for deg?
– Dagene er veldig varierte, men inneholder som regel noe fast møtevirksomhet internt og med kunder, samt koordinering på tvers av partnere og kunder. Ellers er det innslag av kontraktsoppfølging, planlegging og prioriteringer, test-forberedelser og -gjennomføring, demonstrasjoner, strategiarbeid og alt som hører med som ansatt i et relativt ungt selskap.
– Hva jobber du med akkurat nå?
– Nå jobber jeg med innføringen av autonome brøytebiler til Oslo Lufthavn og Arlanda Lufthavn i samarbeid med Øveraasen AS. Nå er det innspurt frem mot vintersesongen, med opplæring og planlegging/gjennomføring av ulike test-aktiviteter som er i fokus.
– Hva gjør du for å bidra til bærekraft - smått eller stort?
– Jeg sjekker alltid bruktmarkedet først når jeg trenger noe nytt, kjøttforbruket er under snittet og matsvinnet er på et minimum. Jeg kildesorterer som folk flest, men det skulle bare mangle. På den andre siden, så flyr jeg når jobben krever det (selv om digitale møter er standarden), og hverdagslogistikken krever at jeg kjører mer bil enn jeg teoretisk sett må. Jeg er nok ingen fanebærer mhp bærekraft, men lever likevel ganske nøkternt.
– Hva er det morsomste/rareste du har opplevd i jobben?
– Det rareste er kanskje da vi fikk hjelp av plasstjenesten på Gardermoen til å hente ut mange kubikk med snø fra snømagasinet og legge ut på en taxebane i slutten av april, så vi kunne få et siste innslag av vinter. Da fikk vi forlenget test-sesongen vår med noen verdifulle timer.
– Hvorfor valgte du dette yrket?
– Jeg trives veldig godt med produktutvikling, og i denne rollen i dette selskapet får jeg mulighet til å jobbe tett med mennesker i hele kjeden fra utvikler til sluttbruker, på tvers av fagfelt, partnere og kunder. Autonom snørydding innebærer å se helheten av menneske, maskiner, software og prosesser, i kontekst av å løse et oppdrag som i tillegg er et ledd i å levere en samfunnskritisk tjeneste. Den pakka der er veldig tiltalende for meg!
– Hvorfor fagorganiserte du deg?
– Jeg ble Tekna-medlem som student med de fordelene det medførte, og har aldri sett meg tilbake.
– Hvordan kan vi best rekruttere barn og unge til å velge realfag?
– Jeg tenker at barn og unge først og fremst må velge ut ifra interesse og til dels mestring, så ovenfor mine egne barn skal jeg hjelpe til med å belyse bredden av bransjer og arbeidsoppgaver man kan ha i arbeidslivet og samtidig hva det krever av fag i bunnen. I tillegg har jeg veldig troen på å kombinere fag med lek eller noe praktisk arbeid. Hvis man kan tilrettelegge for å skape noe i realfagstimene eller i ulike fritidstilbud, kan det kanskje være motiverende for mange som synes rendyrket teori er tungt.
– Hvis du kunne stilt ett spørsmål til en historisk person, hvem hadde dette vært, og hva hadde du spurt om?
– Jeg prøver å vri meg unna denne, og vil gjerne spørre en person fra fremtiden om hva slags samfunn vi lever i om 500 år?
– Hvordan tror du yrket ditt ser ut om 10 år?
– Jeg tror faktisk prosjektlederfaget generelt vil ligne mye på i dag, mens implementeringen av autonome løsninger har modnet vesentlig. Jeg forventer at det har skjedd mye innenfor både regelverk og teknologi.