Ukas Tekna-medlem: – Jeg forsto raskt at jeg kunne få datamaskinen til å gjøre akkurat som jeg ville
Espen Lybekk er medlem nummer 30 000 i Oslos avdeling.
Hver uke stiller vi de samme 10 spørsmålene til ulike Tekna-medlem. Denne uka er det Espen Lybekks tur:
Yrke: Utvikler i Sensio AS.
Utdanning: Mastergrad i anvendt matematikk og mekanikk ved Universitetet i Oslo.
– Hva er morgenrutinen din?
– Morgenen min er ganske rolig. Før jeg kan starte dagen min setter jeg på en kanne kaffe og leser e-post og litt nyheter, før jeg oppdaterer meg på dagens oppgaver og gjør meg klar for stående møte.
– Hvordan ser en vanlig arbeidsdag ut for deg?
– I jobben som utvikler går dagene mine stort sett ut på å plukke programmeringsoppgaver, finne gode løsninger, og skrive kode som løser problemer. Hos oss bygger og vedlikeholder vi flere systemer, som gir meg muligheten til å jobbe med flere teknologier, både på frontend og backend. Nå mens jeg sitter på hjemmekontor har jeg heldigvis et par gode kollegaer jeg har digital kaffeprat med, som gjør arbeidsdagene mine enda hyggeligere.
– Hva jobber du med akkurat nå?
– Jeg jobber med ulike løsninger innen velferdsteknologi for helsesektoren. Akkurat nå jobber jeg med noe som heter SmartMed. Det er en løsning for tilgang til elektronisk pasientjournal og relaterte tjenester direkte på mobilen.
– Hva er din sterkeste egenskap i jobben?
Jeg må nok si pågangsmot. Når jeg først står over et problem er det sjeldent jeg gir meg før jeg har løst det.
– Hva er det morsomste/rareste du har opplevd i jobben?
– Jeg er heldig som jobber med så hyggelige og morsomme mennesker at det blir vanskelig å velge noe spesifikt.
– Hvorfor valgte du dette yrket?
– Da jeg var liten prøvde jeg meg fram i programmeringsspråket BASIC, og jeg forsto raskt at jeg kunne få datamaskinen til å gjøre akkurat som jeg ville. Det ga mersmak. Siden den gang har jeg holdt på med programmering på hobbybasis, en hobby som ble overført til studier innenfor matematikk og informatikk, før jeg endte opp som utvikler.
– Hvorfor fagorganiserte du deg?
– Det var både det å ha en fagsterk organisasjon bak meg, samt gode ordninger for blant annet forsikring og lån.
– Hvordan kan vi best rekruttere barn og unge til å velge realfag?
– Å la barn og unge ha et positivt møte med realfagene så tidlig som mulig. Å føle hvor gøy for eksempel kjemi er gjennom hands-on forsøk, kan vekke en interesse for faget som varer, selv etter at de flotte fargene blir erstattet med formler og utregninger. At mange skoler har begynt å la elevene prøve seg på programmering allerede på barneskolen synes jeg er perfekt, og den rette veien å gå. Jeg var fanget fra første kodesnutt, kanskje andre blir det samme?
– Hvordan har året med korona påvirket deg?
– Det har gjort at det stort sett har vært hjemmekontor den siste tiden, som har hatt både positive og negative sider. Mangelen på reisevei er behagelig, men jeg foretrekker å kunne gå på kontoret når jeg vil.
– Hvordan tror du yrket ditt ser ut om 10 år?
– Jeg tenker at det vil se ganske likt ut, men med nye teknologier, rammeverk og verktøy. Kanskje kunstig intelligens for generering av kode da har blitt såpass bra at utviklerrollen vil handle mer om å verifisere kode enn å skrive den. Det kunne vært spennende, men for å være helt ærlig krysser jeg fingrene for at det ikke skjer.