Ukas Tekna-medlem: – Jeg startet som NITO-medlem da jeg begynte på ingeniørstudiet

Hver uke stiller vi de samme 10 spørsmålene til ulike Tekna-medlem. Denne uka er det Ingelin Fivelstad Isfeldt sin (41) tur:

Yrke: Jobber som senior javautvikler i Skatteetaten.

Utdanning: Har en sivilingeniør i IKT / Master i IKT (overgang i studiene da HiA ble til Universitet i Agder( UiA).

– Hva er morgenrutinen din?

– Står opp, dusjer, og starter maset med å få opp og ut husets ungdommer. Etterpå er det enten hjemmekontor, eller å spasere de 600 m bort til kontoret. Hvis jeg er på kontoret, blir det gjerne en tur på UiA for å kjøpe god kaffe sammed med en kollega eller to. Vanligvis ville jeg laget jålekaffe hjemme også, men espressomaskinen min er ute av drift for øyeblikket.

– Hvordan ser en vanlig arbeidsdag ut for deg?

– Jeg starter dagen med e-post og en liten kikk i kalenderen. Tekna-relaterte saker liker jeg å ta på morgenen. Ellers er dagene som regel en blanding av programmering, testing og tillitsvalgtarbeid.

– Hva jobber du med akkurat nå?

– For tiden holder jeg på med litt optimalisering av interne komponenter hos oss. I tillegg jobber jeg med å få innført automatisk avsavnsrenteberegning ved endringsmelding innlevert etter frist, innenfor særavgiftsområdet. Skikkelig spennende for utenforstående, altså.

– Hva er din sterkeste egenskap i jobben?

– Å kunne sette pris på å stange hodet i veggen. Jeg startet ikke å jobbe som javautvikler før ni år etter jeg var ferdig å studere. Da var dette uten tvil en viktig egenskap. Læringskurven var noe bratt i starten, men er heldivis blitt litt flatere nå noen år senere. Ellers er jeg endringsdyktig, positiv, fleksibel, og tar gjerne på meg nye oppgaver.

– Hva er det morsomste/rareste du har opplevd i jobben?

– Det beste med min jobb er at samfunnsnytten er så tydelig. Det er gøy å bidra til at over 1 million skattytere får fond preutfylt på sin skattemelding, eller å være med på selvangivelsesproduksjon (som det het den gang). Nå jobber jeg innenfor særavgiftsområdet, og lager/forvalter komponenter som bidrar til å fastsette særavgift. Avgiften som kreves inn (av andre miljøer i Skatteetaten) er med på å finansiere velferdsstaten. 

– Hvorfor valgte du dette yrket?

– Det var litt tilfeldig, men jeg har alltid likt realfag. At jeg startet på datateknikk var vel mest etter innfallsmetoden. Det stod mellom datateknikk og mekatronikk.

– Hvorfor fagorganiserte du deg? 

– Jeg startet som NITO-medlem da jeg begynte på ingeniørstudiet. Da jeg startet på siving/masterstudiet meldte jeg meg over til Tekna. I starten var det nok fordelene med for eksempel forsikring som lokket. Nå synes det er viktig at vi som jobber i Norge er klar over hva fagforeningene har gjort for oss arbeidstakere, både nasjonalt, og i hver enkelt bedrift. Mange tenker at de godene og rettighetene vi har nærmest er hugget i stein. Man tenker ikke at det er noe vi faktisk må kjempe for å beholde. Jeg har vært leder for Tekna Skatteetaten siden 2014, og ser viktigheten av et godt samarbeid mellom fagforeningene og arbeidsgiver. 

– Hvordan kan vi best rekruttere barn og unge til å velge realfag? 

– Vise at realfag er gøy. Det må være tydelig for barn å unge hvilket enormt spenn fagområdet har, og de uendelige mulighetene er realfaglig utdannelse vil kunne gi. 

– Hvordan har året med korona påvirket deg?

– I liten grad egentlig. Jeg har en rimelig trygg jobb. Hjemmekontor kombinert med hjemmeskole var utfordrende, men mange har hatt det mye verre enn meg. Jeg fikk covid-19 i sommer, men med en vaksine i kroppen gikk det ganske greit. Det jeg savner er den sosiale biten, og den kommer vel på plass igjen litt etter litt. Jeg var til og med på en liten festival før sommerferien. Det var stas!

– Hvordan tror du yrket ditt ser ut om 10 år?

– Jeg tror nok utvikling er noe vi skal fortsette med, så min jobb vil kanskje ikke være så forskjellig fra det den er i dag. Likevel kan det jo være vi jobber på en annen plattform, med andre utviklings- og samhandlingsverktøy, og koder i nye språk. Som i dag, vil jeg tro vi kan jobbe fra hvor som helst. Samtidig tror jeg det fortsatt vil være viktig for mange å kunne variere mellom jobb på og utenfor kontoret. Koronasituasjonen har også gjort vårt marked mer nasjonalt/globalt. Lånekassen lyste for ikke så lenge siden ut IT-stillinger med arbeidssted "over hele landet". Jeg kjenner til at utviklere får eller blir tilbudt jobb i andre byer og land enn de selv bor i. Dette tror jeg vi får mer av. Det blir interessant å se hvordan det utvikler seg, og hvilke konsekvenser det eventuelt vil få.