Ukas Tekna-medlem: – De som underviser må være de som liker realfag og har interesse for realfag
Anne Berit mener vi må finne måter å også rekruttere de barna som ikke nødvendigvis har realfagsinteresserte foreldre.
Hver uke stiller vi de samme 10 spørsmålene til ulike Tekna-medlem. Denne uka er det Anne Berit Bjønnums (39) tur:
Yrke: Lektor ved Arendal videregående skole og hovedtillitsvalgt for Tekna i Agder fylkeskommune, leder i Tekna Aust-Agder avdeling.
Utdanning: Sivilingeniør i matematikk og fysikk, NTNU.
– Hva er morgenrutinen din?
– Vekkes som regel av ungene, står opp og kler og steller barna, lager frokost til dem og til meg selv. Hvis jeg har tid, prioriterer jeg en kopp kaffe hjemme før jeg drar på jobb, hvis ikke blir det ofte kaffe i bilen på veien.
– Hvordan ser en vanlig arbeidsdag ut for deg?
– Det siste året har en arbeidsdag bestått av hjemmekontor, Teams-møter, digital undervisning og sporadiske opptredener i klasserommet. Skolen er lokalisert med undervisning på to bygg på hver sin side av Arendal sentrum, så når det er fysisk skole kan det bli en 15 minutters spasertur mellom byggene et par ganger i uken. Ellers prøver jeg å sjonglere planlegging av undervisning og undervisning i 90-minutters økter med faglig koordinering og oppgaver eller møter som tillitsvalgt. Jeg setter stor pris på å møte både elever og kollegaer fysisk for gode samtaler fremfor den tidvise enveiskommunikasjonen som det kan bli på digitale flater.
– Hva jobber du med akkurat nå?
– Akkurat nå sjonglerer jeg litt foreldrepermisjon med stilling som lektor og tillitsvalgt. Det gir spennende og varierte dager der jeg både får være sammen med barna mine – jeg får undervise elevene mine – og jeg får engasjere meg for kollegaer.
– Hva er din sterkeste egenskap i jobben?
– Faglige interesser og at jeg brenner for å formidle realfag og teknologi. Jeg finner stor motivasjon i å få elever til å bli engasjert i realfag.
– Hva er det morsomste/rareste du har opplevd i jobben?
– De siste årene har jeg undervist Teknologi og Forskningslære 1 eller 2 hvert skoleår. Dette er et annerledes fag der elevene ofte finner på egne prosjekter som de er svært interessert og engasjert i. Under prosjektarbeid får jeg en veilederrolle mens elevene selv driver prosjektene fremover, legger planer, forsker og undersøker.
– Hvorfor valgte du dette yrket?
– Det var litt tilfeldig hvordan jeg havnet i skoleverket. Jeg utdannet meg egentlig innenfor biofysikk og medisinsk teknologi, men jeg hadde studentassistent-jobb i studietida. Jeg fant ut at jeg likte godt å undersøke og diskutere faglige problemstillinger sammen med nye studenter eller studenter ved andre studieretninger. Som ferdig utdannet sivilingeniør var jeg usikker på hva jeg ville og hvor jeg ville bosette meg, så jeg endte opp med å søke PPU. Etter fullført PPU fikk jeg jobb i en videregående skole på Sørlandet. Engasjement og noen tilfeldigheter gjorde at jeg først endte opp som tillitsvalgt for Tekna-gruppen ved Arendal videregående skole, og senere i Aust-Agder fylkeskommune.
– Hvorfor fagorganiserte du deg?
– Først meldte jeg meg inn i Tekna som student, hovedsakelig på grunn av fordelene og arrangementene for studentene. De senere årene har jeg blitt mer og mer engasjert selv. Skolen er avhengig av fagorganisering, både lokalt og nasjonalt. Pålagte oppgaver i skolen tar tid vekk fra undervisning og mulighet til å inspirere elevene. Vi ønsker både inspirerte, dedikerte og godt forberedte lærere som har mulighet til å engasjere elevene. Det er lett for at områder som økonomi, juss og politikk blir dominerende fremfor elever og læreres beste. Jeg ser også at på skolenivå er det viktig for oss med en Tekna-gruppe som representerer realfaglærernes interesser og at vi har Tekna i ryggen som arbeider for økt satsing på realfag.
– Hvordan kan vi best rekruttere barn og unge til å velge realfag?
– De som underviser i realfag må være de som liker realfag og har interesse for realfag. I tillegg bør de ha evnen til å engasjere barn og unge i det de driver med. Dette gjelder ikke bare i videregående skole, men også ned i grunnskolen. Barn er naturlig nysgjerrige i barnehagen, så hvorfor ikke engasjere ungene, la dem eksperimentere og finne ut hva som skjer allerede fra de er små? Vi må også rekruttere de barna som ikke nødvendigvis har realfagsinteresserte foreldre.
– Hvordan har året med korona påvirket deg?
– I korona-året har jeg gått gravid og fått mitt andre barn, det merkes at man blir gående mye hjemme, og de prosentene jeg har arbeidet har foregått hovedsakelig på digitale flater. Det skal bli godt å komme ut i verden og møtes folk fysisk igjen nå når det åpnes mer opp.
– Hvordan tror du yrket ditt ser ut om 10 år?
– Jeg håper at vi om 10 år fortsatt møtes fysisk, i klasserom, med en form for analoge notatsaker og mulighet til å tegne og forklare i matematikk og fysikk. Det har vært en stor grad av digitalisering av skolen de årene jeg har arbeidet der, og det har i tillegg skjedd en voldsom utvikling med også digital undervisning i det siste året. Noe gjør lærerens arbeid enklere, men det er viktig at det ikke går ut over fagets egenart! I realfagene vil jeg gjerne ha mulighet til å eksperimentere, teste ut og se hva som skjer, dette kan ikke erstattes med for eksempel simuleringer. Eksamen skal digitaliseres. Selv om det nå blir en forsinkelse i digitaliseringen av matematikkeksamen, så spørs det hvordan dette påvirker de andre realfagene.