Ukas Tekna-medlem: Fikk sin beste egenskap i jobben fra amerikanske filmer

Hver uke stiller vi de samme 10 spørsmålene til ulike Tekna-medlemmer. Denne uka er David Vågnes (27) sin tur:

Yrke: Forsker ved NTNU i Ålesund.

Utdanning: Bachelor i skipsdesign ved NTNU i Ålesund. 2-årig mastergrad i marin teknikk ved NTNU i Trondheim.

– Hva er morgenrutinen din?

– Starter dagen rundt klokka sju og går rett i dusjen. Deretter spiser jeg en næringsrik frokost som består av havregryn, bær og melk. Til slutt pusser jeg tennene mens jeg sjekker at jeg har med alt jeg trenger til arbeidsdagen. Bruker å være litt distré på morgenkvisten, så en huskeregel jeg bruker, er at jeg skal telle sju essensielle gjenstander på pakkelisten; matboks, telefon, nøkkel, lommebok, adgangskort, bilnøkkel og headset. 

– Hvordan ser en vanlig arbeidsdag ut for deg?

– Min arbeidsdag er ganske variert og kommer litt an på hvilket stadium vi er på i prosjektet jeg jobber med. Det kan enten være utarbeiding av simuleringsmodeller, postprosessering av resultater, forberedelse av presentasjoner, eller skriving av rapporter og artikler.

– Hva jobber du med akkurat nå?

– Akkurat nå jobber jeg i prosjektet SFI MOVE, der vi utarbeider et nytt innovativt konsept for installasjon av flytende offshore vindturbiner. Dette er forskningsdrevet innovasjon i samarbeid med utdanningsinstitusjonen og næringen. I skrivende stund forbereder jeg en presentasjon til den årlige konferansen, hvor jeg skal legge frem resultater for konseptets gjennomførbarhet.

– Hva er din sterkeste egenskap i jobben?

– Min aller sterkeste egenskap er arbeidsmoral. Jeg jobber hardt og målrettet for å løse kreative problem. Dette er nok en egenskap jeg har fått gjennom å ha sett litt for mange amerikanske filmer, der moralen som regel er at hardt arbeid lønner seg.

– Hva er det morsomste/rareste du har opplevd i jobben?

– Det morsomste jeg har opplevd med jobben utspilte seg på forrige julebord, da en kollega kuppet scenen til den innleide trubaduren og fremførte sin tolkning av «no woman no cry» av Bob Marley. Han var ikke helt stødig på teksten, så han sang vel egentlig «no woman no cry» gjennom hele teksten. Det beste av alt var at han ikke virket pinlig berørt av seansen, og at selvironien var stor nok til å gå ned fra scenen med hevet hode.

– Hvorfor valgte du dette yrket?

– Det første frøet til mitt valg av yrke ble nok plantet allerede på videregående, da vi i et valgfag skulle delta i konkurransen som i dag kalles «Ocean space race». Konkurransen går ut på at man skal designe sin egen skipsmodell som skal frakte en last i konkurranse mot andre skoler. Gruppene blir vurdert ut i fra hastighet, manøvrering, stabilitet, utseende og en teknisk rapport, som gir et ganske godt innblikk i hvordan man jobber som skipsdesigner. Jeg har alltid hatt en nysgjerrighet for realfag og kreativ oppgaveløsing, så ingeniørfag ble en naturlig kurs for meg. I tillegg er skipsnæringen veldig stor på Sunnmøre, så da føltes det ganske riktig å velge skipsdesign og senere marin teknikk.

– Hvorfor fagorganiserte du deg? 

– Da jeg meldte meg inn i Tekna var det fordelen man fikk med tanke på billig boliglån som var tiltalende. I senere tid har jeg blitt mer reflektert rundt det å fagorganisere seg, og jeg har blitt bevisst på den utrolig viktige rollen som fagforeningene spiller i norsk arbeidsliv. Derfor tror jeg nå at det å være medlem av en fagforening bør være mer en prinsipiell sak enn motivert fra «ytre» faktorer.

– Hvordan kan vi best rekruttere barn og unge til å velge realfag? 

– For min egen del ble jeg jo på mange måter rekruttert til ingeniørfag gjennom Ocean Space Race konkurransen jeg deltok i på videregående. Derfor er min erfaring at det å fasilitere lignende konkurranser der man kan prøve ut det å være ingeniør har større effekt enn presentasjoner og informasjonsskriv. Jeg ser at Tekna allerede arrangerer slike konkurranser gjennom FIRST LEGO League, som jeg kan tenke meg er et fantastisk tiltak for rekruttering til studier som innebærer programmering og utvikling. I USA er det stor tradisjon for såkalte «Science fair», der man i ung alder får en smakebit på realfag gjennom prosjektarbeid. Lignende konkurranser tror jeg kan hjelpe på rekruttering av barn og unge her i Norge også.

– Hvilke apper klarer du deg ikke uten på jobb og når du er hjemme?

– Jeg konsentrerer meg best på jobb når jeg har litt musikk på ørene. I så henseende blir Spotify en veldig viktig app for meg, og i det siste har jeg faktisk hørt på mye filmmusikk. På privaten bruker jeg mest Messenger, Instagram og Snapchat. Glimrende apper der jeg kan gi og ta "banter" fra kompisgjengen.

– Hvordan tror du yrket ditt ser ut om 10 år?

– Både med tanke på gjennomføring av møter og konferanser tror jeg at digitalisering vil være mer fremtredende. I sommer skulle jeg egentlig delta i konferansen OMAE2020, men grunnet pandemien ble den flyttet til en digital plattform. Gjennomføringen av konferansen gikk overraskende bra, man slapp store kostnader og vi fikk spart atmosfæren for litt CO2-utslipp. Ellers så ser jeg mye forskning på maskinlæring og «digital tvilling», så dette blir nok mye mer fremtredende i næringen om 10 år.