Ukas Tekna-medlem: – Har fått levert sædprøve i syltetøyglass

Hver uke stiller vi de samme 10 spørsmålene til ulike Tekna-medlemmer. Denne uka er det Taban Lak sin tur:

Utdanning: Ble ferdig med min master i molekylærbiologi ved Blindern i 2005. Har også vært klinikktillitsvalgt for Tekna-medlemmer i kvinneklinikken siden 2014.

Yrke: Senior klinisk embryolog (spesialingeniør). Har jobbet fast ved Reproduksjonsmedisinsk avdeling, kvinneklinikken på Oslo universitetssykehus (OUS) siden 2004.

– På en måte valgte dette yrket meg.

– Hva er morgenrutinen din?

– Jeg liker å ha god tid om morgenen, så klokka stilles til 04:55 hver kveld. Da rekker jeg å være i dusjen innen klokka 05:15. Det er også viktig å meditere, som tar omtrent fem minutter. Etter hårstell, sminke og bekledning, hilser jeg på mine to katter, som hver dag står bak baderomsdøren og venter på matmor. De mates før jeg spiser frokost og lager matpakker til familien. Klokka 07:00 er jeg på bussholdeplassen. Etter to T-banebyttinger rekker jeg å være på jobb i god tid før klokka 08:00.

– Hvordan ser en vanlig arbeidsdag ut for deg?

– En vanlig arbeidsdag for meg begynner mellom klokka 07:30 og klokka 08:00, da er jeg fysisk på jobben. Dagen begynner med morgenmøte, hvor vi går gjennom dagens gjøremål og viktige detaljer om pasientbehandlingene for denne dagen og hvem som har ansvaret for å utføre spesifikke oppgaver. Ofte er det mulighet for å ta en slurk kaffe samtidig. Pasientene kommer til oss allerede fra klokka 08:00.

– Hva er mer bærekraftig enn å bidra til å sikre tilstedeværelsen av de neste generasjonene?

Her ramser jeg opp diverse oppgaver som embryologer (spesialingeniører og ingeniører) jobber med daglig:

• Diagnostisk sædanalyse.

• Preparering av sædprøver til assistert fertilitetsbehandling.

• Egguttak (OPU) og oocytscreening.

• Fertiliseringsvurdering.

• Embryovurdering.

• Nedfrysing av egg og embryoer.

• Sædfrys.

• Landsdekkende fertilitetsbehandling for pasienter med smittsomme blodsykdommer som HIV, HBC og HCV.

• Testikkelbiopsi-analyse.

• Nedfrysing av ovarial- og testikkelvev.

• Tilbakesetting av embryo.

• Forberedelse av medium.

• Inseminasjon (mikroinjeksjon og IVF-behandling).

• Donasjon av kjønnsceller.

• Embryobiopsi for PGT.

• Administrativt arbeid.

– Det går også en del tid til diverse kvalitetsarbeid, opplæring og pasientkommunikasjon.

– Hva jobber du med akkurat nå?

– I tillegg til allerede nevnte diverse oppgaver, er jeg koordinator og referanseperson for Andrologisk laboratorium (sædlab) og koordinator for nasjonal behandlingstjeneste for assistert befruktning ved potensiell blodsmitte. Jeg har også en del ansvar for sæddonorbanken.

– Hva gjør du for å bidra til bærekraft - smått eller stort?

– Hva er mer bærekraftig enn å bidra til å sikre tilstedeværelsen av de neste generasjonene?

– Man må møte barn og unge der de er.

– Hva er det morsomste/rareste du har opplevd i jobben?

– Det er mange morsomme episoder å fortelle. Det som har repetert seg gjennom årene, er kreative løsninger pasientene finner på når det gjelder beholderen for levering av sædprøver. Jeg har fått levert prøven i for eksempel syltetøyglass, soyasauskopp, brusflaske, yoghurtbeholder, sprøyte og eggeskål.

– Bare for info: Sædprøve skal leveres i steril beholder, enten kjøpt på apoteket eller hentet fra sædlaboratoriet.

– Hvorfor valgte du dette yrket?

– Jeg kan nærmest si at på en måte valgte dette yrket meg. Det var først da jeg var tenåring at jeg bestemte meg for å studere biologi. Biologi og kjemi har alltid vært mine favorittfag. Jeg begynte å studere ved universitetet på Blindern høsten 1997. Etter en bachelor i kjemi og biologi, begynte jeg på masterstudier i molekylærbiologi ved Blindern. Denne gangen var ikke det som nå med mye gruppearbeid og små prosjekter. Den gangen var masterstudiet preget av veldig mye tungt selvstudium, labarbeid og forskning. Blant fag som jeg har studert kan det nevnes diverse kjemifag, medisinsk fysiologi, bioteknologi, molekylær genetikk, cellebiologi, immunologi, parasitologi, etiologi, adferdsøkologi, miljøkjemi.

– Mine medstudenter og jeg på master måtte lage alle reagensene vi brukte i forskningen selv, det var ikke som nå, hvor det er å bare bestille diverse kit for eksempel for å isolere DNA og utføre DNA-kloning. Det var veldig lærerikt.

– Jeg begynte å jobbe ved OUS mens jeg var masterstudent. Da var det først og fremst for å tjene noen ekstra penger, akkurat som alle andre studenter gjør. Da fikk jeg en deltidsjobb på sædlaben i 2004. Det var starten på min karriere ved reproduksjonsmedisinsk avdeling. I begynnelsen deltok jeg også i små prosjekter, som for eksempel ekstraksjon av lipider fra rottelever. Etter noen år spesialisering i andrologi, begynte jeg å lære embryologi og kunne utføre diverse protokoller innen faget. Etter hvert gikk jeg opp til eksamen i Sveits i regi av ESHRE og ble Senior klinisk embryolog. Jeg har også jobbet i flere år med biobank og sæddonorbank. Slik ble gradvis ett år til 21 års arbeid ved RMA OUS. Jeg kan si at jeg brenner for faget, særlig andrologi, som er mitt hjertet nær.

– Hvorfor fagorganiserte du deg?

– Etter at jeg begynte å jobbe ved OUS, var det anbefaling og indirekte krav at alle bør være fagorganisert. Jeg visste ikke særlig om hva det innebærer å være medlem av fagorganisasjon, men jeg har lært gjennom årene at det er viktig.

– Det må da være Peter Andreas Blix.

– Hvordan kan vi best rekruttere barn og unge til å velge realfag?

– Man må møte barn og unge der de er. I dag er sosiale medier som TikTok og Instagram der folk flest, særlig unge folk, bruker tiden sin. Hvis du spør en ung jente om hvilken sminkekrem som kan brukes, får du helt sikkert mange brukbare tips som er lært av sosiale medier. Spør du en ung mann om dataspill, er det ikke lenge til du får en hel leksjon om den ene og den andre spillet. Dessverre er realfag underrepresentert. Det er mer informasjon om fag som har med sosiale medier, økonomi, programmering og IT, for å nevne noe.

Her om dagen satt jeg med noen ungdommer som lurte på hva og hvor de bør studere. Det var overraskende å høre at det er penger og høy årslønn som motiverte dem for hva de kommer til å velge. Da snakket de om årslønn over 1 million kr pr år. "Jobber man ikke bare for å få penger" var spørsmålet.

– Dette er et signal til politikere og myndighetene. Om realfagbaserte yrker som ingeniøryrker, særlig i offentlig sektor, skal være lukrative, bør også lønningene være deretter. Det må satses ordentlig på realfag fra roten av. Det er også mange flinke ingeniører med robust utdannelse og erfaring som har lave lønninger.

– Hvis du kunne stilt ett spørsmål til en historisk person, hvem hadde dette vært, og hva hadde du spurt om?

– Det må da være Peter Andreas Blix. Da ville jeg spurt om hva han synes om denne utviklingen over tid sammenlignet med fremtidsvisjonene han hadde den gangen.

– Hvordan tror du yrket ditt ser ut om 10 år?

– Det er store muligheter for innovasjon og utvikling i dette fagfeltet. Det er fordi dette er et relativt nytt område i vitenskapens verden. Trolig blir det mer bruk av kunstig intelligens og mer aksept for nye metoder og behandlinger. For eksempel muligheten for embryodonasjon, testikkelvevstransplantasjon, surrogati og nye forskningsprosjekter innenfor fagfeltet.

– Det kan være mer vanlig å sjekke mannlig infertilitet og sædkvaliteten rutinemessig ved yngre alder. Mer forskning på menns fertilitet og helse.