Hei, det ser ut som du bruker en utdatert nettleser. Vi anbefaler at du har siste versjon av nettleseren installert. Tekna.no støtter blant annet Edge, Firefox, Google Chrome, Safari og Opera. Dersom du ikke har mulighet til å oppdatere nettleseren til siste versjon, kan du laste ned andre nettlesere her: http://browsehappy.com
Hopp til innhold

UKAS MEDLEM: Margarida Costa er denne ukas Tekna-medlem. Foto: Privat.

Ukas Tekna-medlem: – Norge har en streng holdning til tid

– Jeg syntes det var rart at møter her startet og sluttet presis, noe som var veldig annerledes enn forventningen om forsinkelser.

Hver uke stiller vi de samme 10 spørsmålene til ulike Tekna-medlemmer. Denne uka er det Margarida Costa (36) sin tur:

Utdanning: Bachelor i biokjemi, en mastergrad i økotoksikologi og en doktorgrad i farmakognosi.

Yrke: Forskningsleder hos Norsk institutt for vannforskning (NIVA).

– Hva er morgenrutinen din?

– Morgenrutinen min starter tidlig – jeg er definitivt et morgenmenneske. Jeg elsker stillheten i de tidlige timene når verden fortsatt føles fredelig. Noen morgener drar jeg på treningsstudioet, andre dager går jeg rett på jobb. Disse stille øyeblikkene hjelper meg med å sette tonen for dagen og forberede meg mentalt. Jeg pendler til jobb, og i løpet av den tiden liker jeg å lese e-boken min, noe som gir en avslappende start på reisen.

– Som utlending har jeg møtt på noen kulturelle forskjeller.

– Hvordan ser en vanlig arbeidsdag ut for deg?

– En typisk arbeidsdag for meg er vanskelig å definere, siden ingen dager er like. Noen dager er fylt med prosjektmøter, mens andre fokuserer på personalsaker eller spennende møter med nye selskaper og partnere. Jeg reiser ofte i møter eller tar imot partnere på kontoret. Av og til drar jeg til NIVAs forskningsstasjon Solbergstrand for å sjekke prosjektene og fasilitetene der. En stor del av jobben min involverer også å analysere vitenskapelige resultater og samarbeide med kolleger om å tolke og svare på ulike prosjektutfall.

– Hva jobber du med akkurat nå?

– For tiden leder jeg et team som jobber innen algebioteknologi, med fokus på både dyrking av alger og verdiskaping av biomasse. Vi driver flere prosjekter som utforsker potensialet til alger i ulike bruksområder, som rensing av avløpsvann, menneskemat, dyrefôr, kosttilskudd, tekstiler... I tillegg koordinerer jeg noen viktige prosjekter finansiert av EU og Norges forskningsråd (NFR), som alle er sentrert rundt disse innovative områdene.

– Hva gjør du for å bidra til bærekraft – smått eller stort?

– Arbeidet mitt er nært knyttet til NIVAs overordnede mål om å bidra til en grønnere fremtid ved å fremme bærekraftige produkter, prosesser og verdikjeder. Alle prosjektene teamet mitt og jeg er involvert i, støtter dette oppdraget, og bruker alger som en nøkkelressurs for å drive innovasjon og bærekraftige løsninger.

– Jeg startet arbeidskarrieren min som biokjemiker.

– Hva er det morsomste/rareste du har opplevd i jobben?

– Som utlending har jeg møtt på noen kulturelle forskjeller, men en av de mest uvanlige opplevelsene var å venne seg til Norges strenge holdning til tid. I mitt eget land var jeg vant til en mer avslappet tilnærming. Jeg syntes det var rart at møter her startet og sluttet presis, noe som var veldig annerledes enn forventningen om forsinkelser. Etter hvert lærte jeg å sette pris på denne forpliktelsen til punktlighet, da det fremmer effektivitet og respekt for alles tid. Det var en forfriskende forandring som tok litt tid å bli vant til!

– Hvorfor valgte du dette yrket?

– Jeg startet arbeidskarrieren min som biokjemiker, tiltrukket av kjemi på grunn av dens logiske og strukturerte natur. Gjennom karrieren har jeg jobbet med ulike marine organismer, inkludert svamper og cyanobakterier, men alger fanget virkelig min interesse. Jeg synes alger er fascinerende på grunn av deres utrolige mangfold og allsidighet. Etter hvert ble alger ikke bare et emne jeg studerte, men mitt hovedfelt, selv om det ikke var hovedfokuset for doktorgraden min. Denne lidenskapen for algeforskning førte naturlig til at jeg søkte denne rollen, hvor jeg kan utforske algers fulle potensial. Å lede en gruppe talentfulle mennesker innen dette feltet har økt mulighetene for utforskning og innovasjon, noe som gjør denne jobben enda mer spennende og givende.

Kvinne ser mot sal
VILLE SNAKKET MED MARIE CURIE: Margarida Costa ville gjerne spurt Marie Curie om hvordan hun håndterte utfordringene med å være kvinne i et mannsdominert felt.

– Hvorfor fagorganiserte du deg?

– Å være en del av en fagforening gir en plattform der ansattes stemmer kan bli hørt, og deres rettigheter kan beskyttes. Jeg setter stor pris på bakgrunnsarbeidet dere gjør for å representere arbeidstakerne. Jeg ser verdien av kollektiv støtte i å navigere arbeidsplassutfordringer som kan dukke opp, eller i å dele pålitelig og viktig informasjon, noe som fremmer et positivt arbeidsmiljø. Å være en del av en fagforening gagner meg personlig og bidrar til et mer samarbeidsvillig og rettferdig arbeidsmiljø for alle.

– Hvordan kan vi best rekruttere barn og unge til å velge realfag?

– Det er viktig å prioritere formidlingen av vitenskapelig kunnskap på en måte som er tilgjengelig og engasjerende. Ved å bruke forståelig og enkelt språk kan vi avmystifisere komplekse konsepter og gjøre vitenskapen mer relevant for hverdagen.

– Hvis du kunne stilt ett spørsmål til en historisk person, hvem hadde dette vært, og hva hadde du spurt om?

– Jeg ville valgt en av mine inspirasjoner: Marie Curie. Hvis jeg kunne stille henne et spørsmål, ville jeg spurt hvordan hun håndterte utfordringene med å være kvinne i et mannsdominert felt. Jeg ville delt at, til tross for de pågående utfordringene kvinner fortsatt står overfor i dag, gjør vi betydelige fremskritt mot et mer likestilt miljø. Mange kvinner er nå synlige som forskere og ledere, og deres bidrag blir stadig mer anerkjent og verdsatt. Jeg ville elsket å høre hennes tanker om fremgangen vi har gjort.

– Hvordan tror du yrket ditt ser ut om 10 år?

– KI (kunstig intelligens) vil dramatisk øke hastigheten på forskningen, effektivisere prosesser og gjøre det mulig for oss å analysere data raskere. Jeg tror imidlertid at eksperimentelt arbeid vil forbli essensielt, siden praktisk forskning er avgjørende for vitenskapelige oppdagelser. Jeg håper samfunnet, interessenter og alle involverte vil være forberedt på å tilpasse seg disse endringene, og fremme et samarbeidende miljø der vi kan utnytte teknologiske fremskritt for å gjøre bedre vitenskap sammen.