Ukas Tekna-medlem:– CO2 lagring er vel sett på som en gamechanger

Hver uke stiller vi de samme 10 spørsmålene til ulike Tekna-medlemmer. Denne uka er det Kristian Wingan Wolds (37) tur:

Utdanning: Fagbrev som flysystemavioniker, Bachelor i Undervannsteknologi (HiB, dagens HVL), Master i marin undervannsteknologi (NTNU).

Yrke: Senior Mechanical Engineer i Shearwater Geo.

– Nesten hver dag er ulik.

– Hva er morgenrutinen din?

– Jeg bruker vanligvis å stå opp litt før jeg vekker min eldste datter, for å lage litt morgenkaffe og en god brødskive. Etter å ha vekket min datter drar vi i barnehagen før jeg drar videre på jobb. Det er ganske rutinepreget, men det fungerer.

– Hvordan ser en vanlig arbeidsdag ut for deg?

– Nesten hver dag er ulik, men akkurat nå er det mye avklaringer og spesifikasjoner som skal lages for det utstyret vi produserer hos underleverandører. Ofte sitter vi i en mellomposisjon mellom designer og produsent så det er mye mailkorrespondanse i løpet av en vanlig arbeidsdag.

– Hva jobber du med akkurat nå?

– Akkurat nå jobber vi med utvikling og produksjon av en ny type kilde (lager akustiske bølger) som brukes i seismiske undersøkelser. Vi har hektiske dager der vi følger opp «engineering», produksjon og testing av de nye kildene. Vi jobber også med vår avdeling som har operasjonsansvar av vår flåte med hvordan vi kan integrere denne nye kilden ombord på skip. Det er veldig varierte oppgaver innenfor et bredt spekter av områder. Dette er et veldig spennende prosjekt å være med på!

– Hva gjør du for å bidra til bærekraft - smått eller stort?

– Vi jobber med teknologi som kan kartlegge muligheter for CO2-lagring på en bedre måte. CO2-lagring er vel sett på som en «gamechanger» som kan gjøre at vi når utslippsmålene som er satt.

Skryt på infotavla.

– Hva er det morsomste/rareste du har opplevd i jobben?

– I en tidligere jobb var jeg på et skip i Timorhavet nord for Australia der vi testet nytt utstyr for kartlegging av havbunn og utstyr på havbunnen. Her mistet vi kontakten med en AUV (autonom undervannsfarkost), og som en nødmodus går denne til overflaten og sender ut små blinkende lys. Vi fikk helikoptre som var på vei til plattformer i nærheten til å fly å se etter denne AUV-en flere ganger uten hell. Da vi hadde lett i 12 timer og det var blitt mørkt, sto jeg på broen på skipet og så ut over havet da jeg oppdaget et lite lys som blinket i den sekvensen som AUV skulle gjøre. Da fant jeg denne AUV-en og vi kom oss ut med en lettbåt og hentet den. Det fikk jeg skryt av på infotavla til frokost dagen etter.

– Hvorfor valgte du dette yrket?

– Jeg har opprinnelig fagbrev som flysystemavioniker, men etter seks år som dette ønsket jeg nye utfordringer. Da var jeg ganske bestemt på at jeg ville gjore noe innen olje og gassnæringen, da regelverk og prosedyrer kunne sammenlignes med flybransjen. I denne bransjen er muligheter for å komme med kreative løsninger bedre enn i flybransjen. Jeg har vært litt innom ulike firmaer etter at jeg var ferdig med studier, men alle jobbene jeg har hatt har vært innenfor produktutvikling, og det er noe jeg trives godt med. Det å være kreativ og ha mulighet til å lære nye ting hele tiden er hovedgrunnen til at jeg stortrives i dette yrket.

– Hvorfor fagorganiserte du deg?

– Muligheter til å kunne få god og rask hjelp, spesielt med CV-veileder når man skal begynne å søke jobb i slutten av studiene. Det er også en trygghet å vite at man har tilgang til hjelp hvis man skulle komme i situasjoner der man behøver dette. Nå som man har hus og familie er jo forsikringsfordelene gjennom Gjensidige noe som betyr veldig mye.

– Hvordan kan vi best rekruttere barn og unge til å velge realfag?

– Jeg tror det er viktig at vi som jobber innenfor realfag er gode rollemodeller der vi framsnakker yrket vi har. For mange er det kanskje lærerikt at vi viser hvordan vi har løst ulike problemer med realfag. Kanskje skolene skulle ha en time eller to i måneden der ulike representanter for yrker kommer og forteller hva de gjør slik at elever kan velge yrket som passer for dem.

– Som tidligere flymekaniker ville det nok være interessant å snakke med brødrene Wright.

– Hvis du kunne stilt ett spørsmål til en historisk person, hvem hadde dette vært, og hva hadde du spurt om?

– Som tidligere flymekaniker ville det nok være interessant å snakke med brødrene Wright. Spørsmålet jeg ville stilt de to brødrene i den tidlige utviklingsfasen av et motorisert fly er: Hvor langt tror dere at man kan fly om 100 år?

– Hvordan tror du yrket ditt ser ut om 10 år?

– Jeg håper og tror fremdeles vi jobber mye «hands-on» og løser teknologiproblemer hver dag. Kanskje repeterende oppgaver er enklere å løse med hjelp av KI. Jeg håper også at vi er kommet så langt at vi har maler i Word som fungerer slik vi tenker de skal fungere.